Nyfødte og mødrene deres er en helsepolitisk prioritet i Etiopia. Likevel er livsviktige helsetjenester, som behandling av nyfødte, finansiert ved at sykehusene tar høye egenandeler fra pasientene.
For fattige familier på landsbygden betyr dette at de står overfor svært vanskelige valg dersom det nyfødte barnet blir sykt. De må kanskje selge en geit eller et jordstykke for å få råd til å ta med barnet til sykehus.
– Mange av de fattigste klarer ikke å skaffe nok penger før det er for sent, sier stipendiat Kristine Husøy Onarheim ved Universitetet i Bergen.
Kristine Onarheim har snakket med 22 familier, ti helsearbeidere og andre medlemmer av et lokalsamfunn sør for Addis Ababa. Hun har forsket på familieprioriteringer når nyfødte blir syke, og hvilke reelle kostnader de står overfor når de søker helsehjelp. (Foto: UiB)
Hun har nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet BMC Health Services Research.
– Alt koster
Onarheim har fulgt og intervjuet fattige familier på landsbygden i Etiopia for å undersøke hvilke dilemmaer de står overfor når de skal bringe nyfødte barn til sykehus.
– Et av de viktigste hindrene for å få barnet til sykehus er at kostnadene er veldig høye for dem. De må betale for alt fra transport til diagnostikk og behandling, sier Onarheim.
For å skaffe nok penger er det vanlig å låne fra venner eller selge noe man eier. Men det er ikke alle som har noe å selge eller får lånt av andre, særlig ikke hvis man er blant de fattigste.
– Dersom familiene ikke har en måte å skaffe nok midler på, så er det rett og slett ikke mulig å ta med barnet på sykehus, understreker Onarheim.
Onarheim tilhører forskergruppen Globale helseprioriteringer. Helseprioriteringer går ut på hvilke tiltak man skal prioritere innenfor et gitt helsebudsjett og handler ofte om å gi råd til politikere. I sitt doktorgradsarbeid har Onarheim gått ned på grasrotnivå og intervjuet den enkelte familie, og de vanskelige prioriteringene hver enkelt må ta i forhold til økonomi og helse.
Etiopia og nyfødthelse
I Etiopia dør i overkant av 60 000 i løpet av den første levemåneden.
Dødeligheten blant nyfødte er høyest blant fattige, som også bruker helsetjenester minst.
En av fire kvinner føder på sykehus. Tre av fire føder hjemme.
– De fattige familiene står i svært vanskelige prioriteringsdilemma. Det handler om å balansere hensynet til det syke barnet opp mot hensynet til resten av familien og det daglige arbeidet hjemme, sier hun.
Dersom man har fire barn hjemme som ikke får mat, eller om man bruker opp alle pengene på medisiner, blir beslutningen om å søke helsehjelp også et spørsmål om hvordan man skal fø resten av familien.
– Det er helt uakseptabelt at folk må velge mellom det nyfødte barnet sitt og familiens velferd, mener Onarheim.
Ifølge Onarheim viser studien at livsviktige helsetjenester for nyfødte, som behandling av infeksjoner eller pustestøtte, burde være gratis. Da ville familiene slippe disse vanskelige valgene og kanskje komme til sykehus selv om de ikke har noe å selge eller har noen å låne av.
– Studier som ser på fordelingen av dødsfall blant nyfødte, viser at barn i de fattige familiene, hvor moren har lavest utdanning og som bor lengst unna sykehuset som har flest dødsfall. Dersom man ikke gir gratis helsehjelp til de nyfødte i disse gruppene, så vil man heller ikke få ned dødeligheten der, sier Onarheim.
