Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.

En av tre ungdommer som deltok i undersøkelsen, var overvektige.
En av tre ungdommer som deltok i undersøkelsen, var overvektige.

Fedme og høyt blodtrykk er utbredt blant unge i Sør-Afrika

Halvparten av deltakerne i en studie blant 13 – 16-åringer i Sør-Afrika hadde minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.

Overvekt og fedme har økt dramatisk i de senere år hos barn og ungdom i lav- og mellominntektsland. Samtidig ser vi at stadig flere unge i disse landene har høyt blodtrykk eller blodtrykk som er høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å få diagnosen høyt blodtrykk. Det som kalles pre-hypertensjon på fagspråket.

Høyt blodtrykk og overvekt eller fedme øker risikoen for å pådra seg hjerte- og karsykdommer senere i livet. Andre risikofaktorer er røyking, inaktiv livsstil, feil kosthold, høyt blodsukker og høyt kolesterol.

– Dersom risikofaktorer oppdages tidlig, kan det settes i gang forebyggende tiltak, forteller professor Per Morten Fredriksen ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania.

Det vil være avgjørende for å hindre at alvorlig sykdom utvikler seg hos ungdommene.

På sporet av sykdomsrisiko i Sør-Afrika

Per Morten Fredriksen har, sammen med forskere fra Universitetet i Graz i Østerrike og Walter Sisulu University i Sør-Afrika gjennomført en studie for å kartlegge risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og tidlige symptomer på sykdom i blodårene hos ungdom fra et område med lav sosioøkonomisk status i Sør-Afrika.

Studien omfatter 232 svarte ungdommer i alderen 13–16 år fra Mthatha-området i Eastern Cape i Sør-Afrika. Ungdommene er fordelt på 182 jenter og 50 gutter.

Det ble tatt blodtrykk, blodprøver og gjort målinger av høyde, vekt, samt mål av omkrets på midje, hofter, lår, legger, ankler og overarmer. I tillegg ble det gjort målinger av stivhet i blodårene.

Resultatene av studien er nylig publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ Open.

Mer enn halvparten har minst én risikofaktor

En av tre ungdommer som deltok i undersøkelsen, var overvektige. Nærmere fire av ti ungdommer hadde enten høyt blodtrykk eller blodtrykk som var høyere enn normalt. Blant ungdommene som var overvektige, hadde seks av ti høyt blodtrykk eller blodtrykk som var høyere enn normalt.

Halvparten av ungdommene hadde også forhøyede blodsukkernivåer. Det er ikke uvanlig å se høyere blodsukkernivåer både hos tynne og overvektige i puberteten. Det tyder på at overvekt og fedme ikke er den eneste årsaken til forhøyet blodsukker.

Andre faktorer som gener kan bidra til å utvikle høyt blodtrykk også hos tynne ungdommer.

Studien viser at mer enn halvparten av ungdommene som deltok, hadde minst en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, enten høyt blodtrykk, overvekt/fedme eller begge deler.

– Det er bekymringsfullt, fastslår Fredriksen.

Ikke bare et problem for rike land

Hjerte- og karsykdommer står for rundt 30 prosent av alle dødsfall i verden, og er en av de vanligste dødsårsakene.

Hjerte- og karsykdommer blir ofte sett på et problem som først og fremst er utbredt i rike, industrialiserte land.

Globale endringer i adferd og livsstil fører til en stadig økende forekomst av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer også i utviklingsland. Disse forandringene er drevet frem av industrialisering, urbanisering og globalisering.

Denne trenden påvirker økonomien der fattigdom både kan være årsak og konsekvens av sykdommer.

– Det er et klart behov for politikerstyrte strategier med handlingsplaner og tiltak for å forebygge denne globale epidemien, sier Fredriksen.

I Norge er forebygging av hjerte- og karsykdommer et prioritert område i helsepolitikken .

Hvordan står det til med norske barn?

Per Morten Fredriksen leder en forskningsgruppe som blant annet har avdekket at vektøkning hos norske barn har stagnert, men at overvektige barn har en tendens til å øke mer i vekt enn barn med lavere vekt.

Dette kommer fram i forskningsprosjektet Health Oriented Pedagogical Project (HOPP).

Som en del av studien ble det tatt blodprøver av 1355 barn ved ni skoler i alderen 6–12 år i løpet av vår- og høstsemesteret i 2015.

Studien viser samtidig at norske barn har en større gjennomsnittlig midjeomkrets og midje-til-høyde ratio nå enn tidligere, noe som gir grunn til bekymring.

En av årsakene til utviklingen kan være at aktivitetsnivået blant norske barn faller allerede fra 6–7-årsalderen og fortsetter gjennom hele barneskolen.

– Vi fant ingen opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blant norske 6–12-åringene, påpeker forskeren. Fredriksen understreker at barna som ble undersøkt i Norge, er yngre enn ungdommene som var med i studien i Sør-Afrika.

– Men det er likevel interessant å sammenligne resultatene og se etter tendenser, mener han.

Andre studier fra Norge har vist en litt større tendens til økt andel av risikofaktorer hos ungdom, selv om disse studiene ikke kan sammenlignes direkte med den fra Sør-Afrika.

Funnene i den afrikanske studien gir støtte til fenomenet som omtales som fattigdommens doble byrde eller «the double burden of disease» – hvor mennesker er både fattige og har økt risiko for sykdom.

I Norge er forskjeller i utdanningsnivå mer fremtredende enn fattigdom som forklaringsfaktor. De med lavere utdanning har økt risiko for en rekke sykdommer og lidelser, og dette gjenspeiles i barna til foreldre med lavere utdanning.

Referanser:

Wei Hai Deng mfl.: Cardiovascular risk factors in a child population: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scandinavian Journal of Public Health, 2018. Doi:10.1177/1403494818770130.

Boitumelo Prescilla Letswalo mfl.: Cardiometabolic risk factors and early indicators of vascular dysfunction: a cross-sectional cohort study in South African adolescents. BMJ Open, 2021. Doi: 10.1136/bmjopen-2020-042955.

Jostein Steene‐Johannessen mfl.: Cardiovascular disease risk factors in a population‐based sample of Norwegian children and adolescents. Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 2009. (Sammendrag) DOI: 10.1080/00365510802691771.

Underland V og Denison EML: Forebyggende råd om hjerte- og karsykdom kan redusere dødelighet. Folkehelseinstituttet, 2011.

Om forskningsgruppen helsevitenskap

  • Professor Per Morten Fredriksen leder forskningsgruppen Helsevitenskap (HelseVit) ved Høyskolen Kristiania.
  • Forskningsgruppen består av flere profesjoner, som psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiolog, kjemiker og treningsfysiolog. I dette mellom ulike profesjoner utvikles det problemstillinger og prosjekter.
  • HelseVit samarbeider med interne og eksterne forskningsgrupper i inn- og utland.
  • Dette forskningsprosjektet er styrt av det Medisinske Universitetet i Graz, Østerrike.
  • Forskningsgruppen HelseVit er tilknyttet Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Avdeling for helsevitenskap har i sin forskning fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og behandling.
Powered by Labrador CMS