Bakgrunn: Kan endre bistandspolitikken

To forskere ved NHH gjennomfører den første systematiske studien av kurs for mikrokredittkunder i Afrika. Prosjektet kan revolusjonere måten mikrokreditt blir gitt på, og løfte flere ut av fattigdommen.  

Publisert

Millioner av fattige mennesker verden over mottar mikrokreditt.

Mange følger kurs i forretningsdrift, men ingen vet sikkert hvilke virkninger slike kurs har.

Før nå.

Enorme forventninger

Professorene Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn er i ferd med å gjennomføre den første systematiske evalueringen av slik opplæring av mikrokredittkunder i Afrika.

Administrerende direktør ved mikrokredittinstitusjonen PRIDE i Dar es Salaam, Rashid Malima, sier følgende:

- Vi tror suksessen til dette initiativet vil bety mye for transformeringen av millioner av mikroentreprenører i Tanzania.

Et kurs i grunnleggende bedriftsøkonomi danner fundamentet i forskningsprosjektet Teaching entrepreneurship to microfinance clients in Tanzania: Financial and human capital for development.

Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH har utviklet undervisningsopplegget for låntagerne sammen med etablerersenteret ved Universitetet i Dar es Saalam.

Et tilfeldig utvalg av 300 låntagere fulgte kurset som gikk hver uke i høst. Alle har lån i PRIDE, en mikronfinansinstitusjon som i dag har 160 000 låntagere i Tanzania.

Opplæringen foregår i faste, små lånegrupper i PRIDEs lokaler, som ligger sentralt i den store havnebyen og den tidligere hovedstaden, Dar es Salaam.

Kontrollgruppe og behandlingsgruppe

Undervisningen er koblet til den ukentlige betalingen av terminbeløp. Hver uke har grupper fått opplæring i blant annet regnskap, strategisk planlegging, marked, prising og kundepleie.

– Målet med forskningen er å få fram den første systematiske studien av denne typen opplæringsprogram i Afrika. Det finnes mange typer kurs, og en del studier av disse har blitt gjort, men ikke det vi kaller systematisk evaluering.

– Dette er den første systematiske evalueringen som gjøres på opplæring av mikrokredittkunder, sier Bertil Tungodden.

For å finne hvilke kortsiktige og langsiktige effekter denne opplæringen har, følger forskerne både låntagere som har tatt imot tilbudet om opplæring, den såkalte behandlingsgruppen, og en like stor gruppe som ikke får opplæring, kontrollgruppen.

Utvelgelsen av gründerne i de to gruppene var randomisert for å unngå seleksjonsproblemer.

Ett grunnleggende problem i evalueringen av et program er at den enkeltes deltagelse ikke er tilfeldig, mener Bjorvatn. Hvis kurset fylles av de ivrigste og mest tiltakssomme gründerne, så kan man ikke med sikkerhet si om suksess skyldes kurset som sådant eller egenskaper hos deltagerne.

Se om medisinen virker

– For å unngå dette, må vi sørge for at utvelgelsen av kursdeltagerne er randomisert, sier Bjorvatn.

– Nå som «behandlingen» er sluttført, skal vi prøve ut om medikamentet virker. Med våre metoder kan vi med stor grad av sikkerhet si om forskjeller i holdninger og adferd skyldes behandlingen eller ikke, understreker Bjorvatn.

De vil ha svar på om mer kunnskap i grunnleggende bedriftsøkonomi gir resultater i form av høyere inntekt, flere ansatte eller realisering av nye ideer.

– Vi skal finne ut om de som går på kurset, sammenliknet med kontrollgruppen, etter hvert vil få større bedrifter, flere ansatte, høyere profitt eller realisere nye ideer. Fører opplæring til bedriftssuksess for låntagerne på kort sikt, eller eksisterer det en langsiktig virkning, spør Tungodden.

Kunnskap og holdninger

– Det andre hovedspørsmålet er om denne opplæringen gir bedre lånekunder for mikrokredittorganisasjonene. Bidrar opplæring til at gründerne blir mer lojale kunder, som betaler sine lån i tide og tar steget opp og kvalifiserer til større lån?

– Og ikke minst: Hvis vi ser en slik virkning, ønsker vi å vite hvorfor. Vi ønsker å få svar på om det er fordi de har fått tilført kunnskap, eller fordi de har fått endret holdningene sine. Dette er de tre overordnete spørsmålene i prosjektet, forklarer Tungodden.

Forskernes hypotese er at holdningsendringer som følge av kurs betyr mye, og at det ikke bare er kunnskap som vil vise seg å være forklaringen på positiv utvikling.

– Hvis holdninger er hovedtingen, får det store implikasjoner for hvordan opplæring bør utformes, mener Tungodden.

Afrika sør for Sahara er den fattigste regionen i verden, og Tanzania er et av verdens fattigste land.

– Skyldes fattigdommen mangel på kunnskap, eller er den kulturelt betinget? Dette er et grunnleggende spørsmål, og det har implikasjoner for blant annet hvordan vi gir bistand. Kurset som vi nå evaluerer, kan kaste lys over dette.

Presenterer prosjektet

Viser det seg at tilførsel av kunnskap har stor virkning, så kan dette bety at støtte til utdanning bør prioriteres, mener professorene.

– Dersom holdninger viser seg å være den viktigste suksessfaktoren, så kan man tenke seg at inspirasjonskurs, for eksempel ved bruk av suksessrike forretningsfolk som rollemodeller, bør være en sentral del av opplæringen, sier Kjetil Bjorvatn.

Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn skal i nærmeste framtid presentere forskningsprosjektet på to konferanser: World Social Science Forum i Bergen 10.–12. mai og årskonferansen til European Economic Association i Barcelona i august.

NHH-forskerne har allerede blitt invitert til å presentere prosjektet for tidsskriftet Journal of the European Economic Association.