Francis Kéré fra Burkina Faso er opptatt av kortreiste materialer og at arkitekter bør delta i byggeprosessen – ikke bare tegningen.

Vant verdens gjeveste arkitektur­pris som den første afrikaneren noensinne

Pritzkerprisen har vært delt ut siden 1979. Arkitekter fra alle verdensdeler har fått den – med unntak av Afrika. Francis Kéré blir dermed historisk.

Pritzker-prisen omtales som arkitekturens Nobelpris og regnes som den viktigste arkitekturprisen i verden. Den har vært delt ut siden 1979. Gjennom de 42 foregående årene har ingen afrikaner fått den.

Nå har Diébédo Francis Kéré fra det vestafrikanske landet Burkina Faso fått prisen.

To forskere gjør i The Conversation et poeng ut av at han er den første mørkhudede, afrikanske personen som har vunnet prisen.

I arbeidet sitt har han lagt vekt på å tegne bygninger som kan bygges på steder med lite ressurser. Blant annet har han tegnet flere afrikanske skoler.

Kéré har hatt professorater ved Harvard Graduate School of Design, Yale School of Architecture og ved sveitsiske Accademia di Architettura di Mendrisio. I dag er han professor ved TU Munchen i Tyskland.

Vokste opp i fattig landsby

Som liten spilte ikke Francis Kéré fotball med de andre barna. Han hjalp med å fikse hus, skriver New York Times.

Han er født i 1965 og vokste opp i den lille, fattige landsbyen Gando i Burkina Faso. Der skal han ha vært den første av barna som ble sendt på skole.

Faren var landsbyhøvding og ønsket at den eldste av barna skulle lære å lese og oversette brevene han fikk.

Senere ble Kéré arkitekturstudent ved Technical University of Berlin.

Kéré ønsker at den nye nasjonalforsamlingen i Burkina Faso skal bli et bygg som kan brukes av alle.

Bygde skole som en del av utdanningen

Da han var ferdig med utdanningen sin, ville han gi noe tilbake til foreldrene og samfunnet han hadde vokst opp i og fått støtte fra. Han ønsket å gi neste generasjon de samme mulighetene som han selv hadde fått, skriver Pritzker Prize på sine nettsider.

I 1998 startet han Kéré Foundation, med formålet å få bygget en skole i Gando.

Skolen ble hans prosjekt for studiene. Her skulle han kombinere kunnskapen han fikk som arkitektstudent i Europa med tradisjonell byggeskikk fra Burkina Faso. En viktig del av prosjektet var å få folk i landsbyen med seg.

Han brukte lokal leire, fikk barn til å samle steiner til fundamentet, og kvinnene i landsbyen hentet vann som skulle brukes til å lage murstein. Det skriver de to forskerne i The Conversation.

- Jo flere lokale materialer du bruker, jo bedre klarer du å ta vare på den lokale økonomien og å bygge lokal kunnskap. Det gjør også folk stolte, sier Kéré til CNN.

Burkina Institute of Technology, tegnet av Francis Kéré.

Tegner ny nasjonalforsamling

Skolen sto ferdig i 2001, og i 2004 var han ferdig utdannet arkitekt.

Senere har Francis Kéré tegnet en rekke bygninger i land som Kenya, Mosambik og Sudan – i tillegg til Burkina Faso.

Han har tegnet den nye bygningen til Burkina Fasos nasjonalforsamling. Den forrige ble brent av demonstranter i 2014. Den nye nasjonalforsamlingen er nå under oppføring.

Biblioteket på skolen i Gando - foreløpig ikke innredet i 2001.

En bransje med overvekt av hvite

Tidsskriftet Architects Journal gjorde en undersøkelse i 2018 og 2020 blant ikke-hvite arkitekter i Storbritannia.

33 prosent svarte i 2020 at rasisme er utbredt i bransjen. Det var 10 prosent flere enn i 2018.

Så mange som 56 prosent svarte i 2020 at det er noe rasisme. Til sammen svarte 11 prosent at det var veldig lite eller ingen rasisme.

Tall fra britiske Architects Registration Board viser at blant mer enn 30.000 arkitekter, var 400 mørkhudet med afrikansk opprinnelse.

Lycée Schorge er en skole i Burkina Fasos tredje største by.

– Lokale materialer kan være løsningen på klimakrisen

– Hans bygninger stammer direkte fra samfunnene han bygger for og med - i måten de er skapt på, i materialene deres, i programmene deres og deres unike karakter, skriver juryen i sin begrunnelse for prisen.

Kéré er klar over at de lokale, afrikanske materialene – slik som leire – ofte ikke har spesielt høy status. Ofte kan man få inntrykk av at den vestlige verden har fasiten på de beste måtene å gjøre ting på, sier han til CNN.

– Og de er oppfattet av andre for å være best, uten å ta i betraktning at lokale materialer kan være løsningen på klimakrisen og at de kan være vårt beste alternativ når det kommer til sosioøkonomisk utvikling.

Kéré har tatt til orde for at dagens arkitekter bør være mer involvert i prosessen på byggeplassen – og ikke bare tegningen av bygget.

Blant tidligere vinnere finner vi danske Jørn Utzon, som tegnet operahuset i Sydney og mottok prisen i 2003. Sverre Fehn mottok som første og eneste nordmann prisen i 1997. Han tegnet blant annet Norsk Bremuseum.

Kéré tilpasser byggene etter ekstremt varme områder med en takkonstruksjon som slipper varmen ut av bygget.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS