To av tre barn har opplevd mobbing via nettet eller mobil, ifølge en undersøkelse som Telenor gjorde i 2008. Undersøkelsen viser også at foreldre er usikre på hva de skal gjøre med denne mobbingen.

– For mange mobbeofre er digital mobbing bare en av flere måter de blir plaget på. Det kan bety at de aldri har noe fristed, sier stipendiat Tove Flack ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger.

– På skolen blir de kanskje utestengt eller baksnakket, og når de kommer hjem mottar de krenkelser på mobil og nett. Tilgangen til sosiale medier de senere år har dessverre gitt oss mennesker enda noen nye mobbeverktøy, sier Flack.

Lavere terskel

Hun forklarer at betegnelsen mobbing innebærer at en person opplever jevnlig trakassering over tid. Også når det gjelder digital mobbing er det viktig å skille mellom de som blir plaget ofte og de som har opplevd å bli trakassert en og annen gang.

Nettmobbing foregår både gjennom bildebruk og tekst.

Blant dagens ungdom har mange opplevd å få et bilde de aldri ville vist bort spredd ut til kjente og ukjente, bilder som vil bli liggende på nettet til evig tid.

Andre har måttet lese vurderinger av seg selv som er svært krenkende, vitende om at betraktningene deles med de tusen hjem.

– Terskelen for å plage en annen via sosiale medier kan nok muligens være lavere enn å mobbe noen på mer tradisjonelle måter.

– Når venner sitter sammen, kan det virke lett og uforpliktende å sende av gårde en anonym melding med et respektløst budskap til et annet menneske, sier Falck.

- Viktig med nulltoleranse

Det er heller ikke ukjent at det dannes hatgrupper på nettet, der barn eller unge samler seg om å hate en spesiell person.

– Digital mobbing kan også innebære at en person fryses ut ved at alle sletter personen som venn på Facebook eller fra kontaktlisten på mobilen, sier Flack.

– For de voksne kan det være vanskelig nok å få oversikt over tradisjonell mobbing. Digitale medier gir nye og krevende utfordringer. Det er viktig å ha nulltoleranse for plaging via nett på samme måte som det skal være nulltoleranse i forhold til all type trakassering, påpeker hun.

Jenter mest rammet

Datatilsynet lanserte i mars 2010 tjenesten slettmeg.no. Tjenesten skal hjelpe de som får sin identitet krenket på nettet.

Av totalt 508 henvendelser om nettsteder i juni, juli og august i år, gjaldt 40 prosent Facebook, mens Google er på andreplass (8 prosent) og generell presse er på tredjeplass med omtrent like mange henvendelser.

Dobbelt så mange jenter som gutter oppgir at de har blitt mobbet digitalt, viser en undersøkelse som er utført av TNS Gallup i forbindelse med nettkampanjen dubestemmer.no.

Undersøkelsen viser at nettsamfunn, SMS og chat er de mest brukte mobbekanalene.

– Barn og unge er nok ofte ikke klar over hvor sterkt det kan virke på mottakeren. De tenker nok heller ikke alltid på at det de kringkaster kan spores og at de kan oppleve å måtte stå til ansvar for sine handlinger på nettet.

– Mange vet ikke at de kan bli strafferettslig forfulgt når de krenker eller truer andre via nettet, opplyser Falck.

Skolene må ta grep

Flack er tydelig på at skolen må ta grep for å få kontroll på mobbesituasjoner. Hun minner om at det trengs ulik kompetanse om ulike mobbeformer for å lykkes.

– For å kunne oppdage tradisjonelle former for mobbing, må skolene utvikle sin evne til å se og forstå hva som skjer av kommunikasjon og samspill mellom elever. Når det gjelder digital mobbing, kreves spesielle strategier, sier Flack.

– Selv om digital mobbing i stor grad er et etter skoletid-problem, har skolene et stort ansvar for å bidra i forhold til forbebygging, avdekking og stopping av mobbing. De bør ta opp nettvettregler på et tidlig stadium og informere om farer. Det bør selvsagt også foreldre gjøre, legger hun til.

Advarer mot datanekt

Stipendiat Arne Olav Nygard ved Lesesenteret har i doktorgradsarbeidet sitt fulgt undervisningen ved videregående skoler.

Fra sin plass bakerst i klasserommet har han fått et innblikk i elevenes bruk av PC og mobiltelefon. Sosiale medier er hyppig oppe på små og store skjermer, viser hans observasjoner.

– Undersøkelser viser at Facebook er veldig i tiden akkurat nå. Her er særlig prate- og veggfunksjonene mye brukt. I tillegg spiller ungdommene ofte nettbaserte spill sammen.

 – Elevene har nesten konstant en sosial diskurs gående med venner i andre klasser og på andre skoler. Det er snakk om en forlengelse av eksisterende samfunnsnettverk, forklarer Nygard.

Han advarer mot lettvinte løsninger i kampen mot digital mobbing. Det å nekte elevene å bruke teknologi på skolen eller hjemme, er feil vei å gå, mener Nygard, som selv har holdt kurs for foreldre og gitt noen enkle kjøreregler som de kan holde seg til.

- Voksne må engasjere seg

– Vi skal være forsiktige med å gjøre mobbing til et teknologisk spørsmål, for mobbing er etter mitt syn først og fremst et sosialt problem. Det å fjerne PC-en og mobiltelefonen er den enkleste løsningen, men det bør være den siste, for det er ikke der problemet ligger.

– Det eneste foreldre og lærere oppnår på denne måten, er å fjerne seg fra den egentlige problematikken. Dessuten sier læreplanene at elevene må beherske data, sier stipendiaten.

Nygard er klar over at mobbingen finner nye kanaler i de digitale nettverkene, og at den slik kan få andre og uante konsekvenser. Han mener likevel at de voksne heller må engasjere seg i, observere bruken av og lære seg logikken i den digitale verdenen.

Da blir det vanskelig for barna å ha et hemmelig digitalt liv, tror han.

– Foreldre kan oppnå mye ved å være til stede. Ett tiltak kan være å sette datamaskinen i stua eller et annet sentralt oppholdsrom. Når barna må sitte i nærheten av de voksne, ser de at de voksne følger med. Barna bør også lære seg å opptre med fullt navn på nettet, sier Nygard.

– Vi må sette grenser når det gjelder mobil- og databruk, men teknologien er ikke noe å være redd for. Som forelder kan du begynne med å bli venn med barna dine på Facebook, selv om de synes det er ukult.