Det har lenge vært rettet oppmerksomhet mot bruk av dyr i forskning i EU.
Allerede i 2010 kom det et direktiv om beskyttelse av dyr i forsøk.
Dette ble også implementert i Norge i 2015.
Siden da har det skjedd fint lite.
Flere dyr blir brukt i Norge
Det har bare vært en liten nedgang i bruken av forsøksdyr i Europa.
I Norge har tvert imot bruken av forsøksdyr heller vært økende enn synkende, forteller Tore Kristiansen til forskning.no.
Han er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet. Han leder også Forsøksdyrkomiteen, en uavhengig komite som ble opprettet i 2019. Den gir råd til myndighetene og forskningsmiljøene som utfører dyreforsøk.
Bruker mer mus
I fjor brukte vi rundt 2,2 millioner forsøksdyr, hvorav 97 prosent var fisk, forteller han.
Det brukes stadig færre av den tradisjonelle labrotta.
– Derimot har bruken av mus vært økende og rundt 50.000 mus ble brukt i fjor. Dette skyldes en økende tilgang på genetisk modifiserte mus som brukes som «modeller» for ulike menneskesykdommer.
Skal lage handlingsplan
Stort press, blant annet fra europeiske dyrevernsorganisasjoner, har fått EU til å handle nå, tror Kristiansen.
I slutten av september vedtok et flertall av Europaparlamentets lovgivere at det skal bli mer fortgang i å fase ut bruk av forsøksdyr i forskningen.
Tore Kristiansen er leder av Forsøksdyrkomiteen. Han tror EUs nye handlingsplan vil presse fram alternative metoder som vil erstatte mange dyreforsøk.(Foto: Bjørn Lønnum Andreassen, Frilans-Andreassen.no)
De ber om at EU lager en handlingsplan med ambisiøse mål som er oppnåelige.
De ber også om en tidsplan.
Vil presse fram alternativer
Annonse
Kristiansen tror at EUs nye utspill vil ha lite å si for Norge på kort sikt, men at det vil presse fram utviklingen av alternative metoder.
– Forsøksdyrforskriften sier allerede nå at alternativer skal brukes hvis de finnes, og også norske forskere må belage seg på en framtid med mer bruk av alternativer. En kan også tenke seg at enkelte typer forskning, som toksisitetstesting, må gjøres uten bruk av forsøksdyr. Dette gjelder for øvrig for testing av kosmetikk i dag.
Hva skjer i Norge?
I 2020 lagde den norske Forsøksdyrkomiteen en uttalelse som ble sendt til myndighetene.
Der ba de om at det lages en offentlig utredning (NOU) for å se på muligheten for en overgang til en forskning fri for forsøksdyr i Norge.
De ber også om at vi etablerer et offentlig finansiert senter som kan koordinere en slik utvikling, slik våre naboland har gjort.
Landbruks- og matdepartementet, som er ansvarlig departement, har foreløpig ikke tatt tak i dette, forteller Kristiansen.
– Vi behandler fortsatt fisk på en måte som hadde vært utenkelig å behandle en hund. Hvordan fort denne endringen går, er ikke godt å si. Jeg tror og håper at vi om noen tiår vil se med undring på hvordan vi behandler dyr i dag.
Tore Kristiansen
Skifte i mentalitet
Tilly Metz er en av de i Europaparlamentet som stemte for å lage aksjonsplanen.
Hun sier i et intervju til Science Business at «selv om det har skjedd en fantastisk utvikling når det gjelder alternativer til dyreforsøk, så har politikere, lovgivere og deler av det vitenskapelige samfunnet ennå ikke fullt ut anerkjent potensialet i disse nye metodene».
Resolusjonen fra EU tar sikte på å fremskynde skiftet innen mentalitet, regulering og finansiering, sier hun.
Annonse
Ikke realistisk å slutte helt
Parlamentet anerkjenner at dyreforsøk bidrar til medisinske fremskritt og at det er tilfeller hvor det fortsatt er behov for dyreforsøk.
Heller ikke Kristiansen tror at det er realistisk at vi kan slutte helt med forsøksdyr.
– Men innen flere og flere områder finnes det nå alternative metoder, som også kan være bedre, billigere og mer effektive. Ved å få andre tilnærminger enn bruk av forskningsdyr som gullstandard vil forskerne i økende grad begynne å tenke annerledes om hvordan de løser problemstillingene.
Imidlertid er det fortsatt krav i lovverket til bruk av forsøksdyr innen enkelte områder som forhindrer en slik utvikling, sier han.
Hvordan vi ser på dyr er i endring
Vi bør tenke oss mer om før vi ofrer dyr på vitenskapens alter, mener Kristiansen.
– Hvordan vi ser på dyr som medskapninger er i endring. Flere dyrearter blir innlemmet innenfor den moralske sirkelen.
Fiskevelferd ble først et vanlig begrep i Norge etter år 2000. Men fisken er fortsatt ikke helt tatt helt inn i denne sirkelen, mener han.
– Vi behandler fortsatt fisk på en måte som hadde vært utenkelig å behandle en hund. Hvordan fort denne endringen går, er ikke godt å si. Jeg tror og håper at vi om noen tiår vil se med undring på hvordan vi behandler dyr i dag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
