‒ Vi har en ganske jevn fordeling, med litt overvekt på hunnmus, sier Aurora Brønstad, forsker og veterinær ved Universitetet i Bergen.

Etter å ha snakket med Kilden gjorde Brønstad en gjennomgang av de 50 siste godkjente forsøkene ved Dyreavdelingen. Den viser at over halvparten av prosjektene – 62 prosent – bruker mus av begge kjønn. Av de som forsker på ett kjønn er det overvekt på hunnmus. 24 prosent forsker bare på hunnene, mens 14 prosent forsker på hannmus.

‒ Der forskerne har valgt å bruke ett bestemt kjønn, er det ofte begrunnet med sykdommen man studerer, for eksempel brystkreft i hunnmus og fettlever hos hannmus, forteller Brønstad.  

• Les også: ‒ Latskap å bare forske på hannmus

I to av studiene ble det oppgitt at forskerne valgte å ikke bruke hunnmus for å unngå påvirkning fra hormonsyklusen.

‒ I Norge har vi hatt obligatorisk opplæring av alle forskere som skal bruke forsøksdyr siden 1997. Valg av dyremodell, inklusive valg av kjønn, har vært et av temaene der. Det kan jo hende vi nå ser effekten av denne opplæringen, sier hun. 

Mus er ikke maskiner

Den kanadiske forskeren Jeffrey Mogil var nylig på Norges-besøk. Han mener det er en skandale at det på verdensbasis forskes mer på hannmus enn hunnmus.

Når det forskes på begge kjønn, mener han at mange likevel ikke undersøker effekten av kjønn på det som studeres. Det er også sjelden krav om dette i rapportering. Mogil mener forskere går glipp av viktige innsikter og kan overse kjønnsforskjeller som kan ha betydning for utvikling og behandling av sykdommer.

Ved Universitetet i Bergen brukes museforsøk for å studere blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Kjønn har ikke vært et fremtredende tema i forskningen.

Brønstad er opptatt av at det ikke bare er kjønn som utgjør forskjeller mellom mus.

‒ Det er mange ting som bidrar til uønsket variasjon i forskningsdata. Hormonelle forandringer i hunnmus er bare en av mange faktorer. Mus påvirkes for eksempel av miljø de også, de er ikke maskiner. Dyrene er mer komplekse og påvirket av miljø og erfaringer enn vi er vant til å tro.

‒ Et godt forsøksdesign inkluderer begge kjønn

Det er et klart etisk problem å bare bruke det ene eller andre kjønnet, mener Brønstad.

‒ I et godt designet dyreforsøk skal begge kjønn være representert, med mindre forskerne er særlig interessert i virkningen på det ene kjønnet. Halvparten av musene som fødes er hankjønn, den andre halvparten er hunkjønn. Det er ikke greit å kaste den ene halvparten.  

Strenge krav til at forsøksdyr ikke skal holdes alene, kan kanskje føre til at hannmus blir den utsatte gruppen, hvis man ikke er obs på å inkludere begge kjønn i studier, spekulerer Brønstad.

‒ Det er enklere å holde hunndyr i grupper, siden hannmus er territoriale og gjerne slåss. Det kan dra preferansen i motsatt retning slik at man heller vil bruke hunnmus.

40 000 forskningsmus i året

Ifølge tall fra Forsøksdyrutvalget ble det brukt nesten 40 000 mus i forskning i Norge i 2014. I søknader om dyreforskning må forskerne oppgi om de skal bruke hannmus eller hunnmus. Men det trenger de ikke i rapporteringen av forskningsresultatene, som følger felles europeiske regler.

Å opplyse om kjønnet på forskningsdyrene som er brukt, er heller ikke noe Forsøksdyrutvalget har vurdert som relevant, ifølge Gunvor Knudsen, som sitter i dette utvalget.

‒ Det er mulig å finne ut av dersom du går inn i søknadene, hvor det er oppgitt bruk av jentemus eller guttemus. Hvis du vil bruke tid på det, sier Knudsen.

Foretrekker rolige hunnmus

Harald Carlsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), kan heller ikke oppgi hvor mye forskning som foregår på hunnmus og hannmus, men har inntrykk av at det forskes på begge deler.

‒ Det er forskjell på de to kjønnene, det er helt opplagt. Hvis det er fundamentale biologiske prosesser du forsker på, så er ganske mange av dem like hos begge kjønn. Men det er noen sykdomsmodeller som bare gir utslag hos ett av kjønnene. Hvis du setter mus på høyfettdiett, er det for eksempel bare hannmus som utvikler diabetes. Men jeg har inntrykk av at forskerne stort sett er klar over disse forskjellene, sier Carlsen.

Selv foretrekker han å forske på hunnmus.

‒ De er roligere. De slåss aldri når de går sammen i bur, og de holder seg slanke og fine i pelsen lenger. Med hannmus er det en gyllen regel om at du aldri tar inn en hann fra et annet kull i samme bur. Mus i samme bur må være brødre.

‒ Men selv om de er brødre, vil noen av dem etter hvert begynne å slåss. Da må du kanskje ta ut en dominant hann eller fjerne en svak hann. Så det er mer behagelig å jobbe med hunner.

Har ikke funnet store kjønnsforskjeller

Over sommeren skal Carlsen gjøre et større vaksineprosjekt. Der har han valgt å bare bruke hunnmus.

‒ De er fordi de er roligere og lettere å håndtere og for å få mindre variasjon i forsøkene.

‒ Hvis vaksinen fungerer på hunnmus, skal du da også teste den på hannmus eller går du ut fra at effekten gjelder for begge kjønn?

‒ Jeg er litt usikker på det der, faktisk. Det er ikke noe vi har diskutert. Det kan hende vi går glipp av et stort poeng. Når vi har studert hunnmus og hannmus tidligere, har ikke jeg sett noen store forskjeller. Men det er en interessant problemstilling.

Mer enn kjønn som spiller inn  

Som Brønstad peker også Carlsen på andre faktorer som kan påvirke musene og dermed forskningen.

‒ Vi prøver å standardisere forsøkene etter beste evne. Kjønnsforskjeller er opplagt viktig, men sammenligner vi fra en dyreavdeling til en annen, er det mange faktorer som spiller inn. Renhetsstatus i ulike dyrestaller er et eksempel. Og når det gjelder overføringsverdien fra mus til mennesker, er det også noen som mener at musene i rene dyreavdelinger lever i for sterile betingelser til å være representative for det virkelige liv.

Forskjell på mus og mus

En annen faktor er de ulike typene mus som brukes i forskningen.

‒ Hvis du har avlet frem en mustype der du har slått ut et gen, en såkalt knockout mus, så er disse så verdifulle at man bruker begge kjønn, sier Carlsen.

Standardmusa heter imidlertid C57BL/6. Det er den musestammen de fleste bruker.

‒ Hvis du oppdager noe veldig viktig, tester du gjerne ut effekter i andre stammer, og ser om det gjelder for bare én musestamme eller om det er universelt.

‒ Tester du da også om det gjelder for både hunnmus og hannmus?

‒ Er det et veldig viktig funn, vil jeg tro forskerne bruker både hunner og hanner.