Ansatte i fire barnehager forteller at de kjefter og tar tak i barna. Etterpå angrer de.

Hva gjør de ansatte i barnehagen når de blir sinte på barna?

De får ofte dårlig samvittighet når de tyr til kjeft og fysisk maktbruk, ifølge studie av 57 barnehageansatte.

En toåring slår en annen i hodet med en grein. En fireåring gjør ikke som han får beskjed om.

Det er nok av situasjoner som kan teste tålmodigheten i løpet av en dag i barnehagen.

Også de ansatte blir noen ganger frustrerte, viser en studie fra fire norske barnehager på Vestlandet i 2013–14.

Malin forteller om Tom på fire år som nekter å kle på seg regntøy. Tom gråter og Malin kjenner at hun blir provosert. Dette er ikke første gang de er i konflikt i garderoben.

«Det ender med at jeg setter ham på fanget mitt og presser klærne på ham. Han blir enda sintere, og svetten renner».

Etterpå følte hun seg mislykket fordi Tom går ut mens hun er irritert, og de to ikke får snakket om det som skjedde.

Angrer på maktbruk

Det kan bli mer følelser enn fornuft når de ansatte er stressa og barna gjør motstand, forklarer Ruth Ingrid Skoglund, en av to forskere bak studien.

– De opplever at de blir irriterte og kjefter. De kan også gå til håndgripeligheter, for eksempel at de tar barna bestemt i armen eller setter dem på fanget mot barnets eget ønske, sier Skoglund, som er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.

De ansatte skal være profesjonelle og se barnas behov – ikke la egne følelser ta overhånd. Men det er ikke alltid så lett.

Som når de har sagt fra mange ganger og de stadig blir motarbeidet.

Oda forteller om en gang hun ble så lei av at et barn plaget et annet at hun tok tak i hetta på jakka til barnet og svingte barnet rundt.

En dårlig måte å håndtere situasjonen på, synes hun selv.

De ansatte i studien får ofte dårlig samvittighet når de tyr til kjeft og fysisk maktbruk.

Er det greit å bli sint på barna?

I gruppeintervjuer diskuterte 3–5 ansatte hva de gjør når de blir sinte. Til sammen deltok 57 barnehageansatte i studien.

30 av de ansatte skrev i tillegg en tekst om en konkret konflikt med barna og hvordan de oppfattet den.

De er opptatt av å være på like fot med barna og se ting fra deres side. Det kan være gode grunner til at et barn utagerer.

Det å bli sint på barnet i stedet for å prøve å forstå, kan derfor føles som et profesjonelt nederlag, forteller Skoglund.

– Det er ikke greit å gi uttrykk for sinnet på en måte som krenker barnet. Det er de ansatte opptatt av.

Er det greit å bli sint på barna?

– Ja, det å bli sint, irritert og frustrert er en naturlig reaksjon. Det synes også de ansatte når de klarer å bruke sine egne følelser pedagogisk.

Nødløsning når sinnet koker

Her ligger det nemlig viktig læring for barna om å forstå følelser.

«Jeg kan si: Nå er jeg sint. Se på fjeset mitt», sier Gina, en annen som er intervjuet i studien.

«De kan prøve å lese ansiktet mitt også. For barn skal få lov til å uttrykke følelsene sine og være sinte. Vi skal lære dem å uttrykke følelsene sine og ikke bli fysiske, som å slå eller dytte eller bite når de blir frustrerte.»

De ansatte har flere måter å takle eget sinne på. De kan for eksempel ta et skritt tilbake og prøve å distansere seg fra følelsene.

Noen blir så sinte at de ber en kollega om å ta over. Denne strategien var det delte meninger om i gruppeintervjuene.

– Noen mener dette er en nødløsning. En barnehageansatt bør kunne håndtere de situasjonene som oppstår. Samtidig kan det lette en situasjon der de kan risikere å krenke et barn, sier Skoglund.

Forsker Ruth Ingrid Skoglund jobbet tidligere som barnehagelærer og kjenner seg igjen i følelsen av at hun kunne håndtert situasjoner med barna annerledes.

Synes dårlig tid gir kortere lunte

Når de har dårlig tid kan lunta bli ekstra kort, mener de ansatte selv. De føler at de ikke strekker til.

«Jeg synes det er utrolig vanskelig, for etterpå har jeg så dårlig samvittighet for det og jeg er så misfornøyd med meg selv», sier Carol.

Og barna liker verken voksne som kjefter eller har dårlig tid, viste en NTNU-studie av 170 barn mellom 4 og 6 år fra Sør-Trøndelag i 2012. I en dansk studie fra 2016 fortalte elleve seksåringer at de ikke synes det er noe gøy når barnehageansatte blir sure.

Underbemanning skaper også stress. Det gjør terskelen lavere for å håndtere situasjoner på en dårlig måte, ifølge de ansatte på Vestlandet. Forskerne har ikke undersøkt hvilke forhold de jobbet under.

Vil lære av dårlig håndtering

Skoglund har selv jobbet som barnehagelærer og kjenner seg igjen i svarene fra undersøkelsen.

– Nettopp det å ha lite tid og kjenne på at en i etterkant kunne ha gjort noe annerledes, skjer daglig, sier hun.

De ansatte tar mye ansvar for situasjonen. Skylder de for mye på seg selv?

– Ja, absolutt. Det første de tenker, er: Nå handlet jeg ikke i tråd med mine og barnehagens verdier.

Det varierer fra barnehage til barnehage hvor mye de ansatte snakker sammen om det å bli sint på barna.

Skoglund mener det er viktig å diskutere slike episoder med kolleger slik at de kan lære av dem og dette ikke oppleves som private nederlag.

– Det fratar ikke den enkelte det personlige ansvaret, men de kan diskutere hvilke betingelser de har for å gjøre en god jobb, sier hun.

Stress med smittevern?

Norske barnehager åpnet nylig igjen etter å ha vært stengt i flere uker under koronakrisen.

Nå er det spesielle dager i barnehagen, der barna skal være sammen i mindre grupper enn vanlig og de ansatte må passe på avstand og hygiene.

Skoglund tror det kan skape stress, og potensielt sinne.

– Jeg tror nok at det at det er en stressituasjon som er viktig å løfte opp i personalgruppa. Hvordan fordeler vi oppgaver og snakker til hverandre, hvordan følger vi restriksjonene og gir samtidig barna et fullverdig pedagogisk tilbud?

Referanse:

Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot: When Anger Arises in the Interaction with Children in Kindergartens – The Staff’s Reactions to Children’s Resistance. Scandinavian Journal of Educational Research, 12. mars 2020. Doi: 10.1080/00313831.2020.1739138.

Powered by Labrador CMS