En 70-tallsaktig stålampe lager et gult skinn i det dunkle rommet. En mørkeblå sofagruppe breier seg ut på brun parkett. Det ser litt ut som en kjellerstue – til man får øye på sminkebordet og forfriskningene.

Vi befinner oss i et animert greenroom, rommet bak scenen der artister gjør seg klar for opptreden.

Stemningen kan minne litt om en scene fra dataspillet Grand Theft Auto der spilleren fritt kan utforske scener i en storslått og interaktiv gansterfilm.

Men i forsker Johannes Lunde Hatfields VR-verden er det en annen type spenning som venter: Fra det simulerte området backstage blir en musikkstudent heist opp gjennom gulvet på popstjernevis og plassert foran et virtuelt publikum som venter på å bli underholdt.

Scenen er hans.

Et unikt øvingslaboratorium blir til

VR-laben på Norges musikkhøgskole (NMH) gir musikkstudenter muligheten til å tørrtrene på autentiske konsertsituasjoner.

Med VR-briller på kan studentene velge mellom ulike saler og settinger tilpasset individuelle treningsbehov.

Her er for eksempel en sal for kammermusikk og en større konsertsal inspirert av Elbphilharmonie i Hamburg. En jury sitter klar for de som vil øve seg i auditionsituasjoner.

12 små høyttalere, der åtte står i en sirkel på gulvet og fire i hvert takhjørne, sørger for 3D-lyd. Komponist og lydkunstner Ulf A. S. Holbrook har mikset og manipulert for å fremmane realistiske klangopplevelser tilpasset de ulike rommene, komplett med publikumslyder tatt opp i Levinsalen på NMH og i Oslo Konserthus.

Johannes Lunde Hatfield, som både er musikkpedagog og cellist, startet arbeidet med VR-laben i 2017.

I starten kunne studentene kun teste lyd-delen av det virtuelle øvingsverktøyet. Først i november i fjor kunne de kjøre første runde med både lyd og bilde, og nå var VR-laben nær ferdigstilling.

Vanskelige publikummere

Hatfield har støtt på mange humper i veien underveis i utviklingen av den virtuelle øvingsvirkeligheten.

I starten virket ikke de nye VR-brillene fra Kina, så det kunstige øvingsrommet ble lenge vist på en dataskjerm på skrivebordet i VR-laben.

En annet stor utfordring var å gjenskape klangen av en stor konsertsal i et rom som måler kun fem beskjedne skritt fra ene enden til den andre.

Den største nøtten har likevel vært publikum.

– Midt i utviklingsforløpet fant vi ut at mennesket ikke var bra nok. Vi har brukt 1500 timer på å lage et nytt, forklarer utvikler Pål Hieronimus Aamodt fra selskapet Pointmedia. De står bak 3D-animasjonen i prosjektet.

Aamodt henter opp den minste konsertsalen på dataskjermen og zoomer inn på konsertgjengerne. Han viser personene som sitter på rekke og rad, slik et veloppdragent publikum på klassisk konsert gjerne gjør, med hendene i fanget og blikket mot scenen.

Men ansiktene er like, flere av damene har samme irrgrønne kjole og mennene har lik frisyre. Det er en gammel versjon av programmet vi ser på.

I en oppdatert versjon har publikum rynker, mer tekstur og ulike ansiktsuttrykk.

Hosting, klapping og buing

Mens selskapet Pointmedia bestemmer utseende på publikum, kan oppførselen til publikum bli forhåndsprogrammert eller trigget av læreren.

Og det kan skje mens studenten opptrer i den virtuelle konsertvirkeligheten.

Dette kan bli styrt av knapper som sørger for tilfeldige lyder som hosting, klapping, soving eller buing. Et tykk på knappen «Random boo» sørger for solid buing på øvingsrommet.

– Skal musikkstudentene herdes?

– Hvis studenten klarer å spille med buing eller masse harking og hosting og fortsatt holder fokus på det musikalske, vil vedkommende være mer rustet til å få til det samme i en virkelig situasjon. Hjernen er innstilt på at man takler distraksjoner, forklarer Hatfield.

Betaversjon er første skritt

Målet er ikke å programmere studenter til å fremføre noe perfekt, men å legge til rette for at de klarer å uttrykke det de har på hjertet når det gjelder.

Foreløpig er programmet tilpasset en solist og en akkompagnatør, men potensialet er stort, ifølge Hatfield og Aamodt. Programvaren kan bygges ut til å involvere orkester og katedraler.

VR-laben kan også tilpasses øvingssituasjoner for andre fagfelt, som for eksempel pedagogisk psykologi. Med en slik løsning kan lærere øve på å takle vanskelige situasjoner i klasserommet.

Hatfield er opptatt av at de som skal styre laboratoriet vil trenge kurs i å bruke simulering. Målet bør være klart for både lærer og student.

Selv om studentene kanskje blir distrahert av lydene som dukker opp under virtuelle øvelser, mener han at dette likevel vil gjøre studentene mer robuste og klare for faktiske situasjoner.

– VR-teknologien er helt i startgropen. VR-brillene er kanskje store nå, men innen tre-fire år vil en liten brille kunne ha samme funksjon, sier forskeren, som gjerne skulle hatt mer tid og ressurser til å utvikle prosjektet. Men nå er betaversjonen av VR-laben klar.

– Vi har laget en grunnmur for noe mye større, sier Johannes Lunde Hatfiel.

Fakta om VR-laboratoriet for musikkøving

Forskningsprosjektet Øving og prestasjonsforberedelser i det interaktive rom er tilknyttet Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE. Dette er et VR-laboratorium for øvingsforskning, prestasjonsforberedelser og workshops i øving.

Prosjektet er en videreføring av musikkpedagog Johannes Lunde Hatfields doktorgradsavhandling om mental øving for musikere med utgangspunkt i idrettspsykologi.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges musikkhøgskole

Norges musikkhøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges musikkhøgskole?

Gjør musikken til det små barn husker fra sykehuset

Barna avslører deg hvis du synger på autopilot

Black metal – opprør, panikk og aksept