Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjør i dag hvem som får årets Kavlipriser for banebrytende forskning innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

I år deles prisene ut til syv forskere for å ha utviklet et verktøy som kan redigere gener, for å ha løst gåten rundt hørselssansen og for å ha vist hvordan stjerner dannes. Fire av de syv er kvinner.

Det er ingen nordmenn blant vinnerne i år.

Deler 24 millioner NOK

Prisen er på én million amerikanske dollar til hvert av de tre fagfeltene, som tilsvarer 24 millioner norske kroner totalt. Prisvinnerne vil også få en gullmedalje ved utdelingen i Oslo rådhus til høsten.

– Disse prisvinnerne har utført pionér-forskning som vil komme menneskeheten til gode. Gjennom hardt arbeid og nyskaping har de styrket vår forståelse av verden, sier Ole M. Sejersted, preses ved Vitenskapsakademiet.  

Slik blir en stjerne til

Kavliprisen i astrofysikk går til den nederlandske professoren Ewine van Dishoeck for sitt bidrag til et gjennombrudd i det nye forskningsfeltet astrokjemi.

– Gjennom sin forskning på kjemien i universet har hun omskapt et fagfelt som en gang var ansett som perifert til å bli selve spydspissen innen astronomien, sier Robert Kennicutt, som er medlem i komiteen for Kavliprisen innen astrofysikk.

Van Dishoeck har demonstrert hvordan molekyler formes i skyer og utvikler seg til stjernesystemer som vårt eget. Hun har avdekker de kjemiske og fysiske prosessene i skyer mellom stjernene, hvor stjerner og planeter dannes.

Påviste vannstien

Ved hjelp av teleskop både på jorden og i verdensrommet, påviste van Dishoeck den såkalte vannstien, hvor hun har målt vanndamp fra tette skyer fram til de blir unge stjerner.

Hun har også oppdaget viktige strukturer i ringene av støv og gass som omringer unge stjerner, hvor planeter og kometer fødes. Hun er professor i molekylær astrofysikk ved Universitetet i Leiden.

Van Dishoeck sitter også i styret til den internasjonale ALMA-basen i Chile, som består av 66 antenner som kan kobles sammen til et gigantisk teleskop med en diameter på 10 kilometer.

Hun får en million dollar, tilsvarende åtte millioner norske kroner i prispenger.

Avdekket hørselens mysterier

Prisene i nanovitenskap og nevrovitenskap deles mellom seks forskere, tre på hvert av feltene.

Kavliprisen i nevrovitenskap blir i år delt mellom tre forskere for deres oppdagelser av de molekylære og nevrologiske mekanismene ved hørselssansen.

De tre er A. James Hudspeth ved Rockefeller University i USA, briten Robert Fettiplace ved University of Wisconsin og Christine Petit, ved Collège de France/Pasteur Institute.

De tre har avdekket mekanismene som gjør at hårcellene i det indre øret omdanner lyd til elektriske signaler som hjernen kan tolke. De tre har angrepet mysteriet fra ulike vinkler og utfyller hverandre.

Hver hårcelle sanser bare visse frekvenser

Hver eneste hårcelle i det indre øret er følsom for visse lydfrekvenser, avdekket Fettiplace.

Christine Petit utforsket genetikken som ligger bak arvelig døvhet, og har videreutviklet diagnostisering av og rådgivning til dem som mister hørselen.

– De har avdekket genetiske og molekylære mekanismer som kan ligge bak hørselstap, sier Ole Petter Ottersen, som leder Kavli-prisens nevrovitenskapelige komité.

Deres arbeid er et utmerket eksempel på hvordan felles anstrengelser på tvers av fagfelt og teknologier kan revolusjonere vår forståelse av komplekse, nevrobiologiske prosesser, sier han i en pressemelding.

De tre prisvinnerne deler en million dollar mellom seg, og får omlag 2,6 millioner norske kroner hver. 

Får nanopris for genredigering

I tillegg går Kavliprisen i nanovitenskap til Emmanuelle Charpentier fra Frankrike, Jennifer A. Doudna fra USA og Virginijus Šikšnys fra Litauen.

De får prisen for å ha oppfunnet metoden CRISPR for å redigere gener. 

• Les mer: Kavlipris til oppfinnerne av CRISPR

Prisene vil bli delt ut i Oslo 4. september i Oslo Rådhus.

Opprettet av Fred Kavli

Grunnleggeren av prisen var norskfødte Fred Kavli som kom fra Møre og Romsdal.

Han var utdannet i teoretisk fysikk ved det som nå er NTNU, men flyttet så til USA hvor han ble gründer og milliardær. 

• Les også intervju med Fred Kavli fra 2006 her: Den gavmilde milliardæren