Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer
Oslo kommune brukte 38 000 tonn grus i vinter. Om våren blir mye av grusen knust til støv av biler, og bidrar til enda mer svevestøv i lufta.

Vårlufta er full av svevestøv

Mye strøsand og grus om vinteren gir enda mer svevestøv om våren. Nå skal forskere se på hvordan dette påvirker helsa vår.

15.5 2018 05:00

– Det er ikke uvanlig at vi får høye svevestøvnivåer om våren, forklarer seniorforsker Dag Tønnesen.

– Men det er uvanlig at forurensningsnivåene holder seg så høye over såpass mange dager.

Det er flere grunner til det, ifølge Tønnesen. Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje pluss strøsand og singel bygger seg opp gjennom hele vinteren, men holdes nede så lenge det er snø og is på bakken.

Så fort det smelter og veibanen er tørr og bar, frigjøres støvet og virvles opp av forbipasserende biler.

38 000 tonn grus

– Siden vi har hatt en skikkelig vinter med mye snø og is, har det også vært behov for mye strøsand og singel, forklarer Tønnesen videre.

– Oslo kommune oppgir å ha brukt 38 000 tonn grus til å strø veiene med i løpet av vinteren. Mye av dette har blitt knust til støv når biler kjører over det og bidrar godt til støvmengdene vi nå ser.

For tida er det østlandsbyene som har de verste svevestøvnivåene, men etter hvert som snøen smelter, og veiene blir bare vil resten av landet også oppleve mer svevestøvforurensning.

– Regn er en fordel akkurat nå, sier Tønnesen. – Da holdes støvet nede, og noe av det vaskes vekk. Ellers hjelper det selvsagt på situasjonen her og nå å feie gatene.

Planlegg for bedre luft

– Svevestøv er svært helseskadelig, forklarer forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar.

– Derfor er det viktig at vi ikke bare jobber for å fjerne svevestøvet om våren når skaden har skjedd. Det finnes tiltak som er egnet til å forebygge denne typen luftforurensning, men det er opp til myndighetene å få disse på plass.

Blant de mest kjente tiltakene rettet spesielt mot svevestøv er piggdekkavgift og miljøfartsgrense.

– Ellers er det generelt viktig å unngå trafikkvekst, spesielt i områder der vi venter høy befolkningsvekst. Mer trafikk vil gi økt utslipp av veistøv og kan dermed bidra til at nivåene av svevestøv øker. Og her er det viktig å huske at en elektrisk bil bidrar like mye til veistøv som en diesel- eller bensinbil, påpeker Høiskar. 

– På lang sikt vil byplanlegging være et viktig tiltak, så folk i stor grad kan la bilen stå. Det vil også hjelpe å for eksempel bygge ut offentlig transport, og legge til rette for sykkelstier. I tillegg bør det innføres eller videreføres tiltak for å redusere vedfyringsutslippene, som for eksempel Oslos tilskuddsordning for utskiftning til rentbrennende ovner.

Forskerne vil vite mer

Luftforskerne vet at svevestøv er et forurensningsproblem i det fleste norske byer. Men de vil gjerne finne ut mer om hva svevestøvet faktisk består av og hvorfor det er så skadelig for helsa vår.

– Vi vil gjerne forske mer på helseeffekter av luftforurensning, forklarer Høiskar.

– Per i dag vet vi for lite om den fysiske og kjemiske sammensetningen av byluften og den reelle eksponeringen som befolkningen utsettes for. Målingene vi foretar, er av høy kvalitet, men vi måler foreløpig bare svevestøv (PM10 og PM2,5) og NO2 i norske byer.

Hvordan partiklene påvirker helsa vår avhenger av både mengde, størrelse, form og kjemisk sammensetning. For å finne ut mer om dette er det er behov for flere og mer avanserte målinger enn det som gjøres per i dag.

Høiskar understreker at det også er stort behov for bedre kunnskap om hvordan luftforurensningen varierer i tid og rom. Vet de det, kan de også gi bedre estimater av den reelle eksponeringen som befolkningen eksponeres for, og hvor mange som utsettes for nivåer over det helsemyndighetene anbefaler.

Vil ha observatorium der folk bor

For å skaffe seg denne kunnskapen fremmet NILU forslag om opprettelsen av et by-observatorium til transport og kommunikasjonskomitéen.

De foreslo at Stortinget ber regjeringen om å øke forskningsinnsatsen på helsekonsekvenser av luft-, støy og lysforurensning. Ved å ta i bruk nye og innovative målinger og metoder mener forskningsdirektøren at man utvikle svært nøyaktig luftkvalitetsinformasjon i sanntid, noe som vil komme både politikere og folk flest til gode. 

Observatoriet ble i første omgang nedstemt på Stortinget, ifølge Dagsavisen.

– Vi ønsker oss et by-observatorium, sier Høiskar. – Vi har allerede avanserte observatorier på Svalbard, i Sør-Norge og i Antarktis. Nå er det på tide å etablere et observatorium der folk bor.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Sjekk luftkvaliteten der du er

Du kan følge med på luftkvaliteten i flere norske byer via nettportalen http://luftkvalitet.info/.

Varslene her oppdateres hver time, 365 dager i året. De siste dagene har luftforurensningen i Oslo og flere andre byer vært på høyt nivå på grunn av svevestøv (PM10) fra asfalt-, bremse- og dekkslitasje, samt veistøv som har samlet seg opp gjennom vinteren.

De aller høyeste nivåene er i rushtidsperiodene, om morgenen og på ettermiddagen. På grunn av mindre trafikk vil luftkvaliteten også være noe bedre i helgene.

Hva gjør du når luftkvalitetsvarselet lyser rødt?

Du som går, sykler eller jogger kan minske mengden luftforurensning du utsettes for ved å velge alternative ruter langs veier med mindre trafikk.

Du som kjører kan bidra til bedre luft ved å la bilen stå, legge om til sommerdekk så fort det er forsvarlig, og holde fartsgrensa.

Annonse

Annonse