Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer
Dette lilla nordlyset fikk forskerne til å klø seg i skjegget. Nå vet de endelig hva som forårsaker det snedige fenomenet.

Endelig vet vi hva dette nordlysfenomenet er

Nordlysfenomenet Steve ser ut som en lilla bue med nordlys på himmelen. Men hva er det egentlig som forårsaker fenomenet?

22.4 2018 05:00

Steve ble oppdaget av nordlysentusiaster i Canada i 2016. Nå mener forskere de vet hva Steve er for noe.

Steve ser ut som en lilla bue med nordlys på himmelen. Men til forskjell fra vanlig nordlys, som i tillegg til lilla også kan være grønt, blått, rødt og hvitt, er Steve hovedsakelig lilla.

Dessuten kan vanlig nordlys vare i timevis av gangen, mens Steve kun er synlig på himmelen i relativt kort tid.

Det var nordlysjegere og entusiaster i Canada som oppdaget Steve. De postet bilder av den sjeldne lilla buen på himmelen i Facebook-gruppen Alberta Aurora Chasers.

Entusiastene kontaktet også nordlysforsker Eric Donovan ved University of Calgary i Canada for å få vite hva det uvanlige fenomenet var for noe. Men heller ikke han kunne gi dem noe svar.

Siden det nye nordlysfenomenet kunne være hva som helst, fikk det ganske enkelt navnet Steve.

Målt av europeiske forskningssatellitter

I 2017 fløy Swarm, ESAs romsonder som forsker på magnetfeltet og jordas indre, gjennom Steve for å se om de kunne løse dette nordlysmysteriet.

I 300 kilometers høyde steg temperaturen til 3000 grader Celsius. Dette skyldtes et 25 kilometer langt bånd av gass som strømmet i vestlig retning med en fart på 6 kilometer i sekundet.

Nå har romfysikeren Elizabeth MacDonald ved NASA analysert dataene fra Swarm. Hun vet hva Steve er for noe.

De nye resultatene er publisert i en forskningsartikkel i Science Advances.

En egen type nordlys

Nordlyset oppstår når solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut, treffer jordas magnetfelt. Magnetfeltet leder partiklene fra solvinden langs magnetiske linjer ned mot den øvre atmosfæren over polområdene i nord og sør.

Når partiklene fra sola kolliderer med atomer og molekyler i den øvre atmosfæren, også kalt ionosfæren, sender de ut lys som vi ser som nordlys og sørlys.

Steve dannes også av partikler fra solvinden, men de følger andre linjer i magnetfeltet enn det vanlige nordlyset. Derfor kan Steve sees på lavere breddegrader enn det nordlys vanligvis gjør.

Her får magnetfeltlinjene partiklene fra solvinden til å strømme med høy hastighet fra øst til vest. Samtidig blir partiklene også svært varme.

Steve er altså en strøm av raske og ekstremt varme partikler som kalles for en sub-auroral forskyvning av ioner.

Forskerne har kjent til slike raske og varme ionestrømmer i forbindelse med nordlyset i flere tiår, men visste ikke at fenomenet kan sees på himmelen.

Se denne engelskspråklige videoen fra NASA for å lære mer om forskningen: 

– Et flott eksempel på folkeforskning

– Steve viser oss at kjemiske og fysiske prosesser i den øvre atmosfæren kan ha en merkbar lokal effekt i lavere lag av atmosfæren, sier MacDonald til ESA.

Norske Rune Floberghagen, som er ESAs sjef for Swarm, mener at slik viser magnetfeltsatellittene hvor nært forbundet jorda er med sola.

– Selv om Steve nå blir undersøkt av noen av de fremste forskerne innen nordlys og romvær, er dette et flott eksempel på hvordan folkeforskning kan oppdage helt nye fenomener, sier Floberghagen.

Selv om forskerne nå vet hva Steve er, får det spesielle nordlyset beholde navnet sitt.

Dens nye formelle betegnelse er Strong Thermal Emission Velocity Enhancement (sterk varm fartsøkning av partikler), forkortet til STEVE.

Referanse:

MacDonald, E.A. m.fl: New science in plain sight: Citizen scientists lead to the discovery of optical structure in the upper atmosphereScience Advances. (2018) DOI: 10.1126/sciadv.aaq0030

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse