null (Foto: Francesco d'Errico / UiB)
null (Foto: Francesco d'Errico / UiB)

Mennesker begynte med handel tidligere enn antatt

Arkeologiske funn i Kenya avslører tydelige tegn på at mennesker drev med handel for over 300 000 siden.

Published

En internasjonal forskergruppe mener nå at de kan bevise at det foregikk kulturell nyskaping i Afrika 200 000 år tidligere enn antatt.

Det mest sentrale beviset de har, er vulkansk glass, kalt obsidian, som de har funnet i større mengder i områder rundt Olorgesailie Basin i Kenya. Mye tyder på at glasset har blitt fraktet på kryss og tvers over et større område på rundt 25 til 50 kilometer i rett linje, og sannsynligvis over et enda større område når vi tar det vanskelige terrenget i betraktning. Dette tyder på at det foregikk «organisert» handel allerede på denne tiden, mener forskerne.

– Disse enestående funnene viser at selv de første afrikanske homo sapiens må ha vært kognitivt, sosialt og teknologisk avanserte 200 000 år tidligere enn antatt, sier Fransesco d’Errico, en av forskerne bak funnene.

d’Errico er professor ved UiB og hovedforsker ved The Centre for Early Sapiens Behaviour.

Brukt til å lage kniver og spydspisser

Hva forteller disse funnene oss?

– Obsidian hadde utvilsomt stor verdi. Glassteinen har spesielle egenskaper og egner seg godt til utforming av skarpe gjenstander. I Olorgesailie ble obsidian brukt til å lage kniver og spydspisser. Med skarpe spydspisser ble jaktvåpenet mer effektivt og det ble det mulig å jakte på dyr som en tidligere ikke kunne få tak i, forklarer d’Errico.

– Når vi samtidig vet at obsidian ble transportert til områder som ikke hadde denne spesielle glassteinen, kan vi tenke oss at obsidian ble brukt som byttehandel. Det viser samtidig tydelige tegn på at kompleks sosial samhandling har funnet sted mellom ulike grupper, sier d’Errico.

I de samme områdene ble det også brukt og bearbeidet rød oker. Bruk av fargematerialer er ofte et kjennetegn ved symbolske handlinger.

Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Science.

– Dette er et svært viktig gjennombrudd i forskningen fordi funnene viser at betydningsfull kulturell innovasjon har foregått på et mye tidligere tidspunkt enn det vi til nå har visst, sier d’Errico begeistret. 

Rød oker ble brukt i kroppsmaling for å opprettholde sosiale bånd internt i egen flokk eller mellom ulike sosiale grupper og er et tegn på at menneskene som levde for 300 000 år siden var sosiale. (Foto: Francesco d’Errico / UiB)
Rød oker ble brukt i kroppsmaling for å opprettholde sosiale bånd internt i egen flokk eller mellom ulike sosiale grupper og er et tegn på at menneskene som levde for 300 000 år siden var sosiale. (Foto: Francesco d’Errico / UiB)

Symbolsk kommunikasjon

– Det er sannsynlig å tenke seg at oker er blitt brukt til kroppsmaling for å opprettholde sosiale bånd internt i egen flokk og mellom ulike sosiale grupper, forklarer d’Errico.

Vil disse funnene påvirke fremtidig forskning og forståelse av det tidlige menneskets opprinnelse?

– Resultatene fra denne forskningen viser at for å kunne forstå utviklingen av den moderne kultur er det helt avgjørende å legge til rette for forskning som kan foregå på flere steder samtidig, og over et betydelig historisk tidsrom. I tillegg må vi etablere tverrfaglige forskergrupper bestående av arkeologer, paleoklimatologer, dateringsspesialister og kognitive forskere. Dette er også det vi gjør i det nyetablerte The Centre for Early Sapiens Behaviour under ledelse av Christopher  Henshilwood, som stiller seg støttende til d’Errico’s synspunkter.

– Menneskehetens forhistorie er svært kompleks, og vi får kun små glimt av hvordan og når Homo sapiens utviklet seg til å bli som oss. Vi må se det store bildet og sette sammen alle tilgjengelig bevis for å kunne rekonstruere en felles historie om oss selv og våre forfedre, sier Henshilwood.