I noen av innsjøene våre lever storørreten, også kalt innlandsfiskerens laks.

Disse stammene av ørret vokser seg særlig store og er derfor både attraktive og verdifulle for sportsfiske.

Hunderørreten, som har fått navnet etter Hunderfossen, er spesielt stor. Den tilbringer barneårene sine i Gudbrandsdalslågen og årene som ungdom og voksen i Mjøsa.

Gjennom sommeren og utover høsten vandrer kjønnsmoden ørret tilbake til oppvekstelva for å gyte. Hunderfossen, som fra naturens side var et kraftig stryk, satte fiskens hoppe- og svømmeferdigheter på prøve. Dette er trolig den viktigste årsaken til at hunderørreten vokser seg så mye større enn de andre storørretene i Mjøsa.

Derfor er det bemerkelsesverdig at denne ørretbestanden i snitt har blitt mindre de siste tiårene. For å forstå bakgrunnen for dette, må vi over førti år tilbake i tid.

Har målt ni tusen ørret

Tidlig på 1960-tallet ble det bygget et stort kraftverk i Hunderfossen. Dammen hindret fisken fra å komme seg forbi kraftverket og dermed truet den en av Norges mest spesielle bestander av ørret. For å berge hunderørreten, ble det bygget en fisketrapp som skulle lede fisken forbi dammen.

Professor Asbjørn Vøllestad ved Universitetet i Oslo har spesialisert seg på fiskebestander i ferskvann. Han forteller at denne trappen også bød på muligheter for å overvåke bestanden.

– Trappen ledet fisken inn i et fangstkammer, slik at all fisk kunne måles, veies og merkes individuelt. I tillegg har det blitt tatt prøver av skjell fra hver fisk, som kan gi informasjon om fiskens vekst på samme måte som årringene i et tre. Dermed kan vi rekonstruere livsløpet til hver enkelt fisk i stor detalj.

Takket være noen framsynte forskere og forvaltere som så betydningen av denne informasjonen, har merkingen og målingene blitt gjennomført på tilnærmet samme måte helt siden starten på 1960-tallet og fram til 2016.

– Dette materialet har gitt oss informasjon om vekst, vandringer og gyting for mer enn ni tusen ørret for en periode på over førti år. Både detaljrikheten i materialet, og lengden på tidsserien, er unik for økologiske studier av villfisk, sier Vøllestad.

Ungfisken i elva vokser saktere

Ved å analysere skjellene fra et stort antall ørret, har forskerne klart å beregne hvor raskt ørreten har vokst et gitt år. De kan også se hvilket år fisken vandret fra Gudbrandsdalslågen ut i Mjøsa, når den første gang ble kjønnsmoden og vandret tilbake i elva for å gyte, og hvor mange ganger den har gytt i årene som fulgte.

All denne informasjonen har stipendiat Chloé Nater ved Universitetet i Oslo nå analysert ved bruk av avanserte statistiske metoder. Svarene har gitt ny innsikt i hvordan ørreten vokser og de viser endringer i størrelse over tid.

– Ungfisken vokser relativt langsomt mens den lever i elva, men veksten øker kraftig etter at den har vandret ut i Mjøsa og fått tilgang på mer næringsrike byttedyr. Det er påfallende at vekstraten hos ungfisk i elva har sunket jevnt og trutt fra 64 millimeter i året til 56 millimeter i året i perioden 1970-2000, mens det ikke er noe tilsvarende trend for vekst i innsjøen.

– Dette tyder på at den reduserte størrelsen på ørreten skyldes forhold i elva som påvirker fisken de første leveårene, forteller Nater.

Videre studier av forholdene i elva kan gi mer kunnskap om årsakene til den reduserte veksten.

– Forhold som årlig variasjon i vannføring og vanntemperatur synes å ha liten effekt. Vi ønsker å undersøke om endrede næringsforhold eller andre faktorer i elva kan være en årsak, sier Nater.

I tidligere studier har forskere foreslått at fisketrappa har favorisert mellomstore individer, altså at det er disse som har kommet seg lettest gjennom hindringen som trappa tross alt er for ørreten. Det forutsetter at fisken har endret seg evolusjonært gjennom årene for å tilpasse seg hindringen. Dette kan undersøkes med genetiske studier.

Hvordan påvirkes hunderørreten av miljøendringer?

Til tross for at forskerne ikke finner klare endringer i ørretens vekst etter at den har vandret ut i Mjøsa og forsyner seg av matfatet der, jobber de videre med å analysere overlevelse, rekruttering og ulike typer påvirkninger. For både fiske, klima og andre forhold i innsjøen kan ha betydning for bestanden.

Vannkvaliteten og planktonet i Mjøsa har helt siden 1970-tallet blitt overvåket inngående av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver og Miljødirektoratet.

Vanntemperaturen har økt i denne perioden, samtidig som vannkvaliteten har blitt bedre og mengden alger og dyreplankton er redusert. Forskerne har nå sammenstilt de store datamengdene for både vannkvalitet og vekst av hunderørreten i egne databaser, slik at det er lettere å kombinere denne informasjonen.

– Målet på sikt er at disse verdifulle dataene skal bli lettere tilgjengelig også for andre forskere, sier Jannicke Moe, seniorforsker i NIVA, som jobber med databasene for vannkvalitet og vekst.

Vet for lite om fisken som ørreten spiser

Fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark, Atle Rustadbakken, er enig i at det er mer å finne ut om Norges største ørret.

Han har vært sentral i arbeidet med overvåkningen av hunderørreten, og de siste femten årene har han samarbeidet med forsker og initiativtaker Per Aass om å analysere og tolke de innsamlede ørretskjellene.

Rustadbakken mener at bedre vannkvalitet og økt sikt i Mjøsa er gunstig for ørreten, som jakter ved bruk av synet i de åpne vannmassene. Samtidig etterlyser han mer kunnskap om fisken ørreten jakter på:

– Krøkla synes å være en nøkkelart for hunderørretens diett, sammen med lagesild og sik. Tilgangen på egnet byttefisk for ørreten har helt sikkert en avgjørende betydning, men vi vet dessverre for lite om hvordan krøklebestanden har variert i Mjøsa gjennom denne aktuelle tiden.

Arven etter Aass og Prøysen

Helt siden Prøysen seilte på Mjøsa på 1960-tallet og Per Aass fikk bygget fella i fisketrappa i Hunderfossen, har alt fra statlige organer og forskningsinstitutter til dedikerte enkeltpersoner vært i sving i landets største innsjø. Fiske og fiskens vandring, vannkvalitet, miljøgifter og klimaendringer har alle vært viktige temaer rundt Mjøsa - og er det fortsatt i dag.

I 2016 signerte politikerne rundt Mjøsa i 2016 en deklarasjon om en ny Mjøsaksjon med fokus på miljøgifter.

Den 12. mars i år opprettet Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune en prosjektgruppe som skal følge opp det videre arbeidet mot miljøgifter i Mjøsa.

Kommunene og fylkene rundt Mjøsa skal forplikte seg til å arbeide med å få innsjøen fri for miljøgifter. Det kommer også ørreten til gode.

– De lange og omfattende dataene fra overvåkingen av Mjøsa, kombinert med lokal kunnskap, er essensielle for å forstå og forutsi endringer i dette økosystemet, sier Jannicke Moe.

Referanser:

Nater, C mfl: Individual heterogeneity and early life conditions shape growth in a freshwater top-predator. Ecology. 2018.

Haugen, TO mfl: Changes in selection and evolutionary responses in migratory brown trout following the construction of a fish ladder. Evolutionary Applications 1:319–335, 2008.

Aass P, Rustadbakken A, Moe SJ, Lund, E. og Qvenild T: Life-history data on Hunder brown trout (Salmo trutta) from Lake Mjøsa, Norway. Freshwater Metadata Journal 25: 1-11, 2017. 

Løvik, JE og Moe, SJ: Time series of plankton data from Lake Mjøsa, Norway. Freshwater Metadata Journal 18, 1-9, 2016.