Noensinne opplevd en fjortis som helst vil sitte ved barnebordet i familieselskap?

– Ikke at han har noe å bidra med på voksenbordet. Men av og til er det bedre å være en liten fisk i en stor dam, sier seniorforsker Halvard Leira.

Litt sånn er det med små og mellomstore stater også, ifølge NUPI-forskerne Leira og Benjamin de Carvalho.

Forskningen på status i internasjonale relasjoner har hittil stort sett dreid seg om stormakter, materielle ting og krig.

– Vi legger vekt på at status er viktig for alle stater. Status er et sosialt gode som kan studeres på en hel rekke andre måter. Det kan også knyttes til moralsk autoritet, forklarer de Carvalho.

Norge gjør det riktig

I en ny vitenskapelig artikkel viser forskerne hvordan stater er sosiale, og ikke bare enheter som støter borti hverandre på mekanisk vis. De undersøker hvordan nettopp det sosiale påvirker hva stater prøver å oppnå.  

– Posisjon i det internasjonale samfunnet er mye mer knyttet til status enn makt. Et land som Norge kan ha mye å vinne på å utnytte dette, fordi Norge handler på riktig måte, sier Leira.

• Les også: Vender Russland ryggen til Vesten?

Ønsker seg moralsk autoritet

Eksemplene er mange. Vi gir én prosent av et svimlende høyt brutto nasjonalprodukt til bistand. FNs resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet – også kjent som 1325 – har sitt utspring her hjemme. Norge er kjent som en fredsmeklernasjon.

– Alt dette har gitt Norge en plattform som gjør at man kan uttale seg med autoritet. Norge har vært ganske flinke til å brande seg, påpeker Leira.

– Det betyr at staten har vært flink til å fremheve det gode og tone ned det dårlige – for eksempel våpensalget.

For stater kan som regel ikke bare plasseres i én bestemt kategori på god-dårlig-skalaen.

• Les også: Norge har alltid vært avhengig av en stormakt

Vil fremstå moralsk

– Norge er veldig flinke til å bruke masse penger på å bli ansett som moralsk og troverdig. Og det er ikke skrekkelig dyrt for landet, dette her. Norge har ønsket å fremstå som moralsk på en måte ikke andre har, sier de Carvalho.

Ved å se på status slik de to forskerne gjør, mener de at vi får mye rikere bilde av hvorfor Norge gjør dette.

• Les også: EØS binder Norge mer enn Nato

Status som døråpner

Så kan vi spørre oss: Hvorfor har status vært så viktig for det lille landet vårt?

– Blant småstatene er Norge størst fordi vi har veldig masse penger. Blir Norge akseptert som en mellomstor stat, får vi autoritet over de små. Status er et gode i seg selv, sier Leira.

Men status kan også omsettes til andre ting, påpeker de Carvalho:

– Børge Brende fikk oss for eksempel med i Syria-fredsforhandlingene i Genève. Vi hadde ingenting å si, men Brende fikk være med, og det var viktig. Det viser at man har en viss suksess.

– Status gir tilgang, som da Erna fikk komme til Det hvite hus. Snakker man om fred på Sri Lanka, kan man kanskje smette inn noen setninger om laks. Status kan til en viss grad konverteres til ting du vil oppnå.

Referanse:

Wohlforth, W.C. m.fl: Moral authority and status in International Relations: Good states and the social dimension of status seeking. Review of International Studies. (2017) (sammendrag) https://doi.org/10.1017/S0260210517000560