En mørk kirsebærrød Tesla Roadster er ballast på den første prøveoppskytningen av SpaceX Falcon Heavy, raketten som for første gang siden tidlig 1970-tall har kraft til å løfte mennesker til Månen, Mars og andre planeter.

Rød sportsbil mot den røde planet

SpaceX Falcon Heavy opp i kveld med Elon Musks Tesla Roadster i lasterommet.

6.2 2018 15:20

For første gang på nær et halvt århundre står en rakett på startrampen med kraft nok til å sende folk til Månen, Mars og andre planeter.

I lasterommet er SpaceX-gründer Elon Musks kirsebærrøde Tesla Roadster med David Bowies Space Oddity på musikkanlegget.

Dette er en prøveoppskytning. Slike oppskytninger går oftest med ballast uten nytteverdi. En rød sportsbil var et morsommere alternativ – og gir unektelig PR for SpaceX.

– Den vil være i rommet i en milliard år eller så hvis den ikke eksploderer under oppstigningen, tvitret Musk den 2. desember 2017.

Tre trinn inn for landing

Går alt som det skal, tar den aller første prøveferden med Falcon Heavy av fra Cape Kennedy i Florida tirsdag 6. februar klokka 19.30 norsk tid. Oppskytningen blir overført over YouTube.

Hvis det blir forsinkelser, lukker første utskytningsvindu seg tre og en halv time seinere, klokka 23 norsk tid. Så kommer en ny mulighet nøyaktig ett døgn seinere.

Mye kan gå galt

Elon Musk har forberedt publikum på at jomfruturen kan ende i et flammehav.

– På den ene eller andre måten er denne oppskytningen garantert å bli spennende, tvitret han 1. desember 2017.

– Det er virkelig en stor mulighet for at den ikke kommer opp i bane. Jeg håper den kommer langt nok vekk fra oppskytningsrampen til at den ikke gjør skade, sa Musk på en romkonferanse tidligere i 2017.


Falcon Heavy, Launch Complex 39A på Kennedy Space Center, 28. desember 2017. Herfra ble også den første bemannede måneferden Apollo 11 skutt opp i 1969. (Foto: SpaceX)

Mindre og mye billigere

Startrampen er historisk – den samme som ble brukt da Apollo 11 fløy de første mennesker til Månen i 1969 – og de foreløpig siste tok av i 1972.

Raketten som ble brukt den gangen – Saturn V – kunne løfte over dobbelt så tung last som SpaceX Falcon Heavy.

Til gjengjeld er mye av Falcon Heavy gjenbrukbar – og dermed mange ganger så billig i drift. De tre førstetrinnene av raketten – med til sammen 27 rakettmotorer – kan myklande og brukes om igjen.

Etter oppskytningen skal to av førstetrinnene lande i nærheten av oppskytningsstedet, på Cape Canaveral Air Force Station i Florida.

Det tredje førstetrinnet skal lande på den flytende plattformen Of Course I Still Love You i Atlanterhavet.

Pent brukte rakettrinn

To av førstetrinnene er også tidligere brukt og myklandet – som første trinn på den mindre, velprøvde Falcon 9.

Ett av dem sendte opp en thailandsk kommunikasjonssatellitt i mai 2016. Et annet sendte en ubemannet Falcon-kapsel med forsyninger til den internasjonale romstasjonen i juli 2016.

Avlang bane ut mot Mars

Hvis den aller første Falcon Heavy kommer opp i bane, blir det langt høyere opp enn rundt Jorda.

Det andre trinnet på raketten skal gasse opp Musks røde Tesla Roadster mot planeten Mars.

Raketten skal ikke gå inn i bane rundt Mars. Da måtte den gjort en oppbremsing for å senke farten.

Derfor vil den havne i en avlang bane rundt Sola – fra Jordas bane ut mot banen til Mars – og noen ganger i nærheten av den røde planeten.

Nytt romkappløp

SpaceX Falcon Heavy er laget for bemannede ferder til Månen og Mars. Den er et ledd i Elon Musks plan om å kolonisere den røde planeten – og på lang sikt gjøre den beboelig med flytende vann og luft til å puste og liv som spirer i den røde ørkenen.

Andre raketter med større lasteevne er under utvikling – først og fremst Space Launch System – SLS, utviklet av Boeing og andre romindustrifirmaer på oppdrag av NASA.

SLS skal også brukes på ferder til Månen og Mars, men er ikke delvis gjenbrukbar, som Falcon Heavy. Derfor blir den mye dyrere i bruk.

Første prøveoppskytning uten folk om bord skal etter planen gå av stabelen i 2019. Da kan Falcon Heavy allerede ha sendt betalende turister i bane rundt Månen, og den neste og enda større raketten fra Space – Big Falcon Rocket – er under bygging.

Et nytt romkappløp mot Månen og planetene er i gang, og det er ikke bare et kappløp mellom nasjonene. Det er også et kappløp mellom ny og billigere kommersiell teknologi og tyngre og dyrere tradisjonell teknologi.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse