Det kan være vanskelig å skille mellom godartede og ondartede forandringer. Derfor blir omlag tre kvinner av hundre innkalt til tilleggsundersøkelse. (Foto: Colourbox.com)
Mer brystkreft blant kvinner med godartede funn
Kvinner som får beskjed om ufarlige funn ved tilleggsundersøkelser etter mammografi-screening, er mer utsatt for å få brystkreft innen to år enn andre. Men den absolutte risikoen er likevel svært lav.
De aller fleste kvinner som deltar i mammografi-screening får beskjed om at alt er i orden. Men tre av hundre kvinner blir innkalt til nærmere undersøkelser fordi legene ser noe på bildene de er usikre på.
Det er veldig vanlig å ha godartede forandringer i brystene. Og små kreftsvulster kan noen ganger være vanskelige å skille fra godartede forandringer på mammografi-bildene. Dette er årsaken til at også kvinner uten brystkreft må innkalles til tilleggsundersøkelser.
De fleste av disse kvinnene får også beskjed om at alt ser helt fint ut. Dette kalles en falsk positiv screening-undersøkelse.
Slike falske positive resultater regnes som en ulempe ved mammografi-screening, fordi det kan skape unødvendig uro og engstelser. Men nå viser en ny studie at den første mistanken likevel kan være et frampek om hva som kan komme til å skje senere – hos noen få.
Bare tre av hundre må undersøkes mer
Når 1000 kvinner undersøkes, får hele 970 kvinner beskjed om at de ikke har tegn til brystkreft. 30 kvinner innkalles til tilleggsundersøkelser.
– Screening betyr å sile, vi siler for å finne brystkreft. Det meste av det som blir igjen i silen er ikke kreft, men radiologen trenger flere undersøkelser for å avklare funnet, forklarer professor Solveig Hofvind til forskning.no.
Hun leder Mammografiprogrammet hos Kreftregisteret.
Av disse 30 får 18 kvinner ny mammografi, ultralyd eller begge deler, mens 12 kvinner av 1000 i tillegg må ta en nåleprøve fra brystet, såkalt biopsi eller vevsprøve.
Bare seks av disse 30 kvinnene får da påvist brystkreft. Det tilsvarer hver femte kvinne som blir innkalt til ny undersøkelse.
Mammografi-screening
Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i Norge. En av ni kvinner vil få påvist brystkreft eller forstadier i løpet av livet. Ni av ti av de som får brystkreft overlever nå i Norge.
I Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om røntgenundersøkelse av brystene annet hvert år. Hensikten med mammografi-screening er å oppdage brystkreft på et tidlig stadium for å øke overlevelsen.
Røntgenleger kan oppdage brystkreft før sykdommen merkes som en følbar kul ved å se på bildene.
Dødeligheten av brystkreft er 40 prosent lavere blant kvinner som har vært til screening i forhold til de som ikke har vært inne til screening i Norge, viser studier.
Det er frivillig å delta. Omlag 600 000 kvinner er i målgruppen for programmet.
Programmet er i regi av Kreftregisteret.
Godartede eller ufarlige funn
Av de 30 kvinnene som innkalles til nye undersøkelser, har altså så mange som 24 forandringer som ikke trenger behandling.
– Dette kan være vanncyster, godartede svulster eller kjertelvev som er avbildet slik at det er vanskelig for radiologene å tolke det de ser, forteller Hofvind.
Men selv om kvinnene blir lettet når de får den gledelige beskjeden, har disse kvinnene likevel noe høyere risiko for selv å oppdage forandringer som viser seg å være kreft, innen to år. Dette kalles intervallkreft.
Det viser en studie som ble publisert i tidsskriftet Radiology i desember i fjor.
Tre ganger høyere risiko
De med forandringer som ikke trenger behandling har tre ganger så høy risiko for å få intervallkreft sammenlignet med andre som ikke innkalles til tilleggsundersøkelser.
– Det overrasket oss at risikoen for intervallkreft var så mye høyere blant kvinnene som hadde hatt en forutgående falsk positiv screeningundersøkelse, sammenlignet med de andre, sier Solveig Hofvind, som er hovedansvarlig for studien.
Hun understreker at det likevel er viktig at kvinnene stoler på og slår seg til ro med røntgenlegens svar på tilleggsundersøkelsen.
– Men hvorfor ble ikke dette oppdaget på mammografibildene?
– Små forandringer kan være vanskelig å vurdere. Intervallkreft vokser ofte raskt og gir symptomer i form av for eksempel merkbar kul i brystet før neste screeningundersøkelse, forklarer Hofvind.
De svulstene som ble oppdaget blant kvinner som hadde hatt en falsk positiv screeningundersøkelse, var riktignok mindre i diameter og mindre aggressive enn de tilfellene av intervallkreft som ble oppdaget blant de som var screenet negativt.
Blir noen svulster oversett?
Men det kan også være at svulsten ikke har blitt oppdaget på mammografibildene. Det kan skyldes beliggenheten i brystet, eller fordi den var gjemt i tett kjertelvev.
– Dette kan være brystkreft som av en eller annen grunn er blitt oversett under granskningen av bildene, sier Hofvind.
Når intervallkreft påvises og de forrige mammografibildene gransket på nytt, kan det være mulig å se svulsten på screeningbilder fra forrige undersøkelse.
Dette er altså forandringer som først har blitt frikjent gjennom tilleggsundersøkelser.
Resten har trolig oppstått i tiden etterpå, og har vokst seg stort nok til å merkes først senere.
Bør undersøkes oftere?
Hofvind mener at slike falske positive undersøkelser kan bidra med verdifull informasjon om brystkreftrisiko og behov for ekstra oppfølging.
Hun er likevel ikke sikker på om det er kostnadseffektivt å invitere disse kvinnene til mammografi oftere enn annet hvert år, som er standard.
– Økningen kan virke høy, men i absolutte tall er risikoen for intervallkreft veldig lav, understreker Hofvind.
Det betyr at veldig mange kvinner eventuelt må kalles inn etter ett år for å finne noen få brystkrefttilfeller litt tidligere.
Hun mener det bør utføres uavhengige kostnadsberegninger for å finne ut om dette er lønnsomt.
Likevel lav risiko
Totalt 400 000 kvinner var med i studien. De fikk utført 785 000 screeningundersøkelser mellom 2004 og 2012.
Det ble utført 18 000 falske positive screeningundersøkelser. Det ble registrert intervallkreft hos 1302 kvinner.
I alt fikk 0,5 prosent av kvinnene med falsk, positivt resultat i første runde i ettertid konstatert intervallkreft.
Andelen blant de med negative funn, var bare 0,15 prosent.
Referanse:
S. Hofvind mf: Interval Breast Cancer Rates and Histopathologic Tumor Characteristics after False-Positive Findings at Mammography in a Population-based Screening Program. Sammendrag. Radiology. 14. desember 2017. doi: 10.1148/radiol.2017162159.
