Det er uten tvil bra å drive med idrett, men risikoen bør veies opp mot fordelene, mener den svenske forskeren Anna Nordström. Hun har funnet en sammenheng mellom hodeskader og demens gjennom en studie av sykdomshistorien til 164 000 svensker. Den økte risikoen vedvarer 30 år etter skaden. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Forskere finner sammenheng mellom hodeskader og demens
En som har fått hodeskade har høyere risiko for å bli dement. Jo hardere skaden mot hodet er, jo større er risikoen, viser en ny svensk studie.
Sammenhengen mellom traumatisk hjerneskade (TBI) og demens har lenge vært undersøkt. Enkeltstudier har tidligere antydet en sammenheng. Men forskere har ikke kunne slå fast at det å få et hardt slag mot hodet øker risikoen for å bli dement.
Årsaken til slike skader kan for eksempel være fall, idrettsskader, vold og trafikkulykker.
Nå mener svenske forskere å ha funnet en tydelig sammenheng.
Forskere fra Umeå universitet har brukt det svenske helseregisteret til å studere hele den svenske befolkningen. Registreringen har skjedd mellom 1964 til 2012.
Gjennom dette registeret har forskerne kunnet studere alle som har søkt legehjelp for lette, moderate og kraftige hodeskader gjennom nesten 50 år.
Disse har de sammenliknet med en gruppe som ikke har hatt slike skader.
Sammenhengen mellom traumatisk hjerneskade og demens var sterkere jo kraftigere skaden var.
Forskerne viste også at sammenhengen var sterkest de første fire årene etter skaden. Da er risikoen fire til seks ganger så stor som for personer som ikke har hatt hodeskade. Deretter synker risikoen betydelig. Men i mer enn 30 år etter at skaden hadde skjedd er det økt risko for demens.
Anna Nordström er hovedforskeren bak den nye studien.
Anna Nordström ved Umeå universitet mener at fordi de følger svært mange personer over svært mange år har de en sterk studie som viser sammenheng mellom hodeskader og demens. (Foto: Universitetet i Umeå)
Hun forteller at mange forskere har undersøkt sammenhengen mellom traumatisk hodeskade og demens tidligere. Resultatene fra denne forskningen har vært sprikende.
Nordström mener at deres svnske studie er så stor og følger så mange personer over så mange år at den er sterkere enn noe annet som er publisert på dette området tidligere.
– Helseregistrene vi har både i Sverige og Norge gir oss en helt unik mulighet for å studere slike sammenhenger. Dette gir forskningen vår mer styrke, mener hun.
Interessant studie med begrensninger
Annonse
Ingunn Rise Kirkeby er overlege ved nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet. Hun synes dette er en stor og interessant undersøkelse. Men den har sine begrensninger.
Det er mange tidligere undersøkelser som forsøker å besvare spørsmålet om hodeskader gir høyere risiko for senere utvikling av demens. Resultatene av tidligere undersøkelser er varierende. Denne nye undersøkelsen kan dessverre heller ikke gi klart svar på forholdet mellom hodeskader og demens, mener hun.
Senfølger av moderate og alvorlige hodeskader kan gjøre at pasienten diagnostiseres med demens.
– Dette vil bidra til en tilsynelatende økning i demensdiagnosen hos pasienter med hodeskade. Det kan også være en feilkilde at begynnende udiagnostisert demens disponerer for å få hodeskade, sier hun.
Det betyr at de med begynnende demens kan ha høyere risko for for ulykker og fall.
– Sterkere enn andre studier
Men Nordström mener at tidligere studier har hatt flere begrensninger.
– Vi har fulgt en stor populasjon i opp mot 50 år. På den måten har vi ikke hatt det samme problemet som studier som følger personer i bare noen få år. Hvis en person faller stygt og får demens noen år senere, er det vanskelig å si noe om årsaksforklaring. Hva kom først? Det kan være at personen var i ferd med å utvikle demens da han falt. Når vi følger personer over så mange år, unngår vi i større grad denne usikkerhetsfaktoren.
De svenske forskerne har også studert søskenpar. Demens er arvelig, og arvelighet er en faktor som kompliserer bildet i forskningen på hodeskader og demens. Derfor har de sett på søsken der den ene har fått hjerneskade og den andre ikke.
De finner en tydelig forskjell i de to gruppene. De som har hatt en skade mot hodet, blir oftere demente enn en søster eller bror som ikke har vært utsatt for en ulykke.
Ingunn Rise Kirkeby mener at den svenske studien er interessant. Men den sier ikke noe sikkert om at hodeskaden er årsaken til senere demens. (Foto: Privat)
Kirkeby mener at det kan være bakenforliggende årsaker som forklarer at forskerne finner en sammenheng mellom hodeskader og demens.
– Studien forteller oss at det er noe vanligere at demente har hatt en tidligere hodeskade enn at en person uten demens har hatt det. Sammenhengen er sterkest for alvorlige hodeskader.
Men studien sier ikke noe sikkert om at hodeskader er årsaken til senere demens, sier hun.
– Resultatet kan like gjerne skyldes andre faktorer som gir overhyppighet av både hodeskade og demens.
Mange har høy promille
Overforbruk av rus er en felles faktor for både traumatisk hjerneskade og for demens, og bare av den grunn vil det være flere med traumatisk hjerneskade som senere utvikler demens, sier Kirkeby.
Det er vist i undersøkelser at 40–80 prosent av pasienter med hodeskade har høy promille. Rundt 40 prosent av slike pasienter er storbrukere av alkohol også før de skadet seg, forteller hun.
– For oss som driver med hodeskader er det opplagt at rus er er en så dominerende årsak til hodeskader, at overhyppighet av demens i denne gruppen ikke er noen overraskelse enten hodeskaden i seg selv bidrar eller ikke.
Ikke bare bra med all idrett
Årsakene til at en person får en hodeskade, er mange. Det er derfor ikke alle disse skadene som i større grad kan forebygges, mener Anna Nordström.
– Vår forskning baserer seg på alle type skader som har vært så alvorlige at den registrerte har sett det som nødvendig å oppsøke legehjelp. Det kan være at han eller hun har hatt en fallulykke i en fotballkamp, har vært i en skiulykke eller en bilulykke, for eksempel.
Annonse
Det er ikke så lett å forebygge en bilulykke som det er å forebygge en idrettsulykke.
Det kan være at vi ut fra denne kunnskapen burde være mer konservative i hvor vi setter grensen for hva som er ok i idretten, mener hun.
– Det er uten tvil bra å drive med idrett, men risikoen bør veien opp mot fordelene. Boksing er for eksempel en idrettsgren som det er verdt å diskutere, mener Nordström.
Ingunn Rise Kirkeby er også idrettslege og har vært medlem av den såkalte Knockoutnemda, godkjenningsnemda for organisert kampaktivitet som tillater knockout. Hun har tidligere advart mot boksesporten.
Det er en sikker sammenheng mellom boksing og demens, mener hun.
– Forekomsten av tidligdemens er 200-400 ganger så hyppig hos proffboksere sammenlignet med den øvrige befolkningen, sa Kirkeby til Dagens Medisin i 2014.
