Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Å passe klokka og å huske avtaler er noe av det som er vanskelig for barn med ADHD. Da kan smartklokker, smartelefoner eller nettbrett være til stor hjelp, men bare hvis det brukes riktig.

Hjelpeteknologi var til god nytte for ADHD-barn

En app på telefonen kan minne barnet på aktiviteter og gjøremål. Men selv om noen likte løsningen, syntes andre at den ble irriterende. – Det som kan fungere bra for ett barn, fungerer ikke nødvendigvis bra for et annet, påpeker forsker.

9.1 2018 05:00

Mellom tre til fem prosent av barn i grunnskolealder har ADHD-diagnose, mens forekomsten av autisme er rundt 51 av 10 000. Nå har forskere sett på hvordan teknologi kan være til hjelp i hverdagen for disse barna. 

– Så langt det kan gjøres er det ideelle at løsningen kan installeres på hverdagsteknologi som telefoner og nettbrett, og at barna ikke trenger spesialtilpassede løsninger. Barn vil gjerne skille seg ut så lite som mulig, og bruke det samme som andre barn gjør, sier forsker Øystein Dale som har ledet prosjektet.

– Men når det er på plass har vi erfart at denne typen teknolgi kan være til god hjelp for mange familier, tilføyer Dale. Han presiserer at prosjektet har sett på barn som fungerer relativt godt i dagliglivet, til tross for diagnosen.

Trenger hjelp til å organisere hverdagen

Forskerne har spesielt vært opptatt av teknologi som hjelper til å organisere hverdagen, og støtter samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. De har fulgt familier, skoler og hjelpeapparatet som har prøvd ut velferdsteknologi i kommunene Nøtterøy, Tønsberg og Fredrikstad.

Felles for flere av familiene som var med i prosjektet var at morgenen spesielt var stressende og de ønsket hjelp til å få struktur.

Forskerne testet blant annet ut forskjellige kalenderløsninger som innebærer å sende ut varsler i form av lyder, tekst og/eller bilder for å minne på aktiviteter og gjøremål.

For mangle varsler ble masete

12 år gamle Tine som har diagnosen ADHD deltok i prosjektet. Tine trenger mye hjelp av foreldrene, og målet var at hun skulle bli mer selvstendig. Det viktigste med den digitale løsningen var å få hjelp til å huske å ta medisiner i rett tid, komme seg til skolen i tide, og bedre kommunikasjon med skolen.

Tine ble sammen med foreldrene og læreren enige om en kalenderløsning som ble installert på mobiltelefonen. Tine ble minnet på gjøremål gjennom dagen av både foreldre og lærere, og telefonen tutet som en bil, en lyd hun selv hadde bestemt, når varselet kom. Foreldrene kunne sjekke at hun fulgte opp beskjedene.

Det skulle vise seg at det var viktig å ikke legge inn for mange varsler, fordi Tine syntes det ble masete. Men hun var veldig stolt over at hun lærte å bruke verktøyet, og hvordan hun også selv kunne legge inn avtaler og symboler.

Reagerer ulikt

– Flere syntes disse kalenderløsningene var til stor hjelp. Barna kan bruke mye energi på å huske ting. En sa at «nå kan jeg bare skrive det inn i smarttelefonen, så kan jeg glemme det og den husker det for meg», foreller Dale.

– Vi har sett at velferdsteknologi kan hjelpe til å gjøre hverdagen enklere, men at det er svært viktig med en god kartlegging av barnets og familienes behov. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan velferdsteknologi bør være utformet, sier Dale, som påpeker at det er stor variasjon i funksjonsnivå blant barn med autisme og ADHD.

Det gjør det helt klart enklere å innføre teknologi når barnet opplever det har et udekket behov, at det er motivert og opplever teknologien som en forbedring av sin livssituasjon. Det er også en fordel at barna er involvert i valget.

– Vi ser at barn med like utfordringer og like livssituasjoner reagerte ulikt på erfaringen med samme type teknologi til samme oppgaver. Det som kan fungere bra for ett barn, fungerer ikke nødvendigvis bra for et annet.

Teknologi er heller ikke riktig for alle. For et av barna ble meldingene som minnet han på hva han skulle gjøre, irriterende. Han ville heller at foreldrene skulle si i fra. Noen av fagpersonene som var med i prosjektet mente det ble for mye fokus på selve den teknologiske løsningen i stedet for å kartlegge problemet.

Forskerne anbefaler å ikke undervurdere behovet for å sette av tid til både opplæring og oppfølging. Det er viktig å starte realistisk med en konkret og avgrenset løsning, og heller utvide etter hvert.

Kommunene trenger mer kunnskap

Kommunene har ansvaret lokalt for oppfølging av velferdsteknologi og bruk av tekniske hjelpemidler med bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral. Forskerne har kommet fram til at kommunen trenger mer kunnskap om tilbudet av egnet velferdsteknologi, og hvordan velferdsteknologi kan støtte barn og unge med ADHD eller autisme. Dette gjelder også i hvordan hverdagsteknologi kan tilpasses og brukes.

Før noe nytt kjøpes inn, er det viktig å undersøke hvilken teknologi som skolen, barnet og familien allerede bruker. Det kan være at hverdagsteknologi som telefon, nettbrett og de verktøyene skolen bruker kan brukes om de tilpasses riktig, og det ikke trengs å anskaffe nytt.

– Tradisjonelt har kommunen konsentrert seg mest om eldre når det gjelder velferdsteknologi. Dette er i endring, men det at det er nytt kan forklare hvorfor kommunene trenger mer kunnskap om bruk av velferdsteknologi for yngre brukere, sier Dale.

Referanse:

Dale, Ø.: Velferdsteknologi til barn og unge med ADHD og/eller autisme. Sintef-rapport. (2017) [pdf.]

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta om prosjektet:

Sintef har vært prosjektleder i Erre mulig som pågikk fra mai 2014 til juni 2017. Prosjektet har vært et samarbeid mellom kommunene Nøtterøy (prosjektansvarlig), Fredrikstad og Tønsberg, NAV Hjelpemiddelsentraler i Vestfold og Østfold, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse og Høgskolen i Sørøst Norge. En referansegruppe har bistått med faglige innspill. Det er finansiert av Regionalt forskningsfond Oslofjordfondet.

Annonse

Annonse