Det er ulogisk å tenke seg at det vil ha dramatiske konsekvenser om du drikker et glass sammen med ungdommen en ytterst sjelden gang, sier rusforsker Hilde Pape. Det er først når dette skjer ofte, og kanskje av grunner som viser uheldige trekk ved foreldrene og rollen deres, at det kan knyttes til mye alkoholdrikking blant ungdom, ifølge en ny studie hun og en kollega har gjort. (Foto: Yulia Grigoryeva / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er ulogisk å tenke seg at det vil ha dramatiske konsekvenser om du drikker et glass sammen med ungdommen en ytterst sjelden gang, sier rusforsker Hilde Pape. Det er først når dette skjer ofte, og kanskje av grunner som viser uheldige trekk ved foreldrene og rollen deres, at det kan knyttes til mye alkoholdrikking blant ungdom, ifølge en ny studie hun og en kollega har gjort. (Foto: Yulia Grigoryeva / Shutterstock / NTB scanpix)

Ungdom som drikker med foreldrene har høyere risiko for fyll

Flere studier tyder på at det å drikke alkohol sammen med foreldrene kan dempe risikoen for fyll og tett drikking blant tenåringer. Men slike resultater gir et feilaktig bilde, konkluderer norske forskere med i en ny undersøkelse. 

Published

Det er et klart råd fra helsemyndighetene at voksne ikke skal gi alkohol til barn og ungdom under 18 år.

Men så finnes det også forskning som har vist en sammenheng mellom at ungdom drikker sammen med foreldrene sine og at de har mindre risiko for få et høyt alkoholforbruk.

Så hva stemmer? Et av problemene med en del av forskningen som finnes i dag, er at spørsmålene som ungdommen svarer forskerne på om dette temaet, ikke gir noe godt bilde av virkeligheten, mener rusmiddelforskerne Hilde Elisabeth Pape og Elin Bye ved Folkehelseinstituttet.

Hilde E. Pape ved Folkehelseinstituttet forsker på rusmiddelbruk. (Foto: Ola Gamst Sæther)
Hilde E. Pape ved Folkehelseinstituttet forsker på rusmiddelbruk. (Foto: Ola Gamst Sæther)

– Det viste seg at positive effekter av det å drikke med foreldrene er blitt funnet i studier der ungdommene ble spurt: Var den siste drikkeepisoden din sammen med foreldrene dine? Men da fanger man ikke opp hvor ofte slike drikkeepisoder finner sted, sier Pape til forskning.no.

I studien deres, som er publisert i Nordic Studies on Alcohol and drugs, har de stilt andre spørsmål og har fått andre og mer utfyllende svar.

«Hvor mange ganger har du drukket med foreldrene dine?»

I den nye undersøkelsen til Pape og Bye ble 15–16-åringer stilt spørsmålet: Hvor mange ganger har du drukket alkohol sammen med foreldrene dine i løpet av det siste året? I tillegg ble de spurt  om den siste drikkeepisoden var sammen med foreldre.

Men det første spørsmålet ville de finne ut hva drikking foreldre og barn sammen – når det blir mer et mønster enn et unntak, kan ha å si for ungdommens drikkevaner. I tillegg ville de fylle ut bildet som tidligere studier har tegnet.

– Ved å stille begge spørsmålene i samme undersøkelse kunne vi finne ut om sammenhengen med tenåringsfyll var forskjellig.

Resultatene var slående ifølge Pape.

– Det å ha drukket med foreldrene sine mer enn et par ganger det siste året var forbundet med sterkt økt risiko for fyll og høykonsum. Vi vet ikke sikkert hvorfor, men foreldre som gjør dette, ser ut til å være mindre grensesettende og omsorgsfulle enn foreldre ellers.

– I en tidligere studie om samme tema fant jeg at disse foreldrene også skiller seg ut ved at de drikker temmelig mye selv.

Nå heller forskeren mot at slike kjennetegn ved mor og far kan være en forklaring på at det å stadig drikke alkohol sammen med foreldrene, henger sammen med risikofylt alkoholbruk blant ungdom.

Beskyttende effekt kan ha reflektert lavt konsum

På overflaten, da forskerne så på svarene til ungdommer om hvem de hadde hatt sin seneste drikkeepisode med, kunne det altså se ut som om det å drikke med foreldrene hadde en positiv effekt.

– Resultatene våre viser jo at det er en ganske klar sammenheng mellom det å ha hatt sin seneste drikkeepisode sammen med for og far – og det å drikke mindre. Så det kan se ut til å ha en beskyttende effekt, men problemet er at det gir et misvisende bilde.

– De som siste gang de drakk, drikker sammen med foreldrene, drikker antakelig mye sjeldnere med kompiser. Og de som drikker oftere med kompiser, drikker også mer.

Forskningen til Pape og Bye kan kanskje også fortelle mer om hvordan foreldrestil som kan kobles til et lavt alkoholkonsum hos ungdommen.

– Vi finner også, hvis vi spør ungdommene om den siste drikkeepisoden deres var sammen med foreldrene, at disse foreldrene peker seg positivt ut med hensyn til oppdragelsesstil.

– Vi kan tenke oss at tenåringene som svarer det var sammen foreldrene de sist gang drakk alkohol, drikker sjelden, og at de kanskje kan ha fått et glass sjampanje ved en helt spesiell anledning. Kanskje var det unntaket som bekreftet foreldrenes restriktive regler mot tenåringsdrikking, sier Pape.

En begrensning ved studien er at den bare kartla ungdommene på ett enkelt tidspunkt. Forskerne innvender selv at det hadde vært bedre med flere kartlegginger for å kunne følge utviklingen over tid.

– Da kunne vi ha undersøkt om de begynte å drikke sammen med foreldrene sine, utviklet andre alkoholvaner enn dem som ikke gjorde det.  

Ikke skadelig å drikke sammen en sjelden gang

– Det resultatene tyder på, og som også samsvarer med hva forskning har vist tidligere, er at det å drikke sammen med ungdommen en ytterst sjelden gang, ikke er forbundet med fyll og høykonsum hos den unge.

– Men det er et spørsmål om hvor ofte det gjentar seg. Det er lite sannsynlig at enkelthendelser som det å drikke et glass vin sammen med ungdommen vil ha dramatiske konsekvenser.

– Hva kan du si om hva som påvirker drikkemønsteret til ungdom?

– Det ene er den generelle oppdragelsen som handler om hvor mye omsorg og kjærlighet du gir og grensesetting. Mye kjærlighet og rimelige grenser er beskyttelsesfaktorer mot mye.

– Også handler det om at du bør ha holdninger overfor tenåringens drikking som er restriktive. Du tjener ikke nødvendigvis på å være rigid, men restriktiv er nok lurt!

Hun understreker at det er mulig å være en «god» forelder og likevel få barn som begynner å slite med alkohol.

– Svaret er ja. Verden er sjelden svart/hvit, og gode, omsorgsfulle foreldre kan også få barn som kommer skjevt ut. Men risikoen vil være mindre. Når det er sagt, så er de aller fleste foreldre etter alt å dømme gode nok.

I tillegg finnes det ikke et enkelt svar på hvor stor del av risikoen foreldrene står for, som avgjør om ungdom begynner å drikke mye alkohol, ifølge rusmiddelforskeren.

– Foreldre bidrar dessuten genetisk, og noen ungdommer vil av den grunn være mer sårbare for problemdrikking enn andre.

Snakk med ungdommen

For så brutalt som det kan høres ut, har foreldre en viss innflytelse over hva slags alkoholvaner barna får.

Det skriver også psykolog og forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, under UiO, Ayna Johansen i en kronikk på forebygging.no. Det er en nettside under Helsedirektoratet.

– Foreldrene er betydelige rollemodeller, skriver hun.

Høy aksept for bruk av rusmidler i nære relasjoner gjør det lett å utforske rus i ungdomstiden, på grunn av større tilgang på rusmidler. Gutter er spesielt sårbare for foreldrenes drikking i tenårene, og jenter er spesielt sårbare for misbruk av ulovlige rusmidler hos moren sin, ifølge kronikken.

Det gjelder å prate sammen om rus, mener Johansen. For ungdommer har den samme intellektuelle kapasiteten som voksne, men de mangler kunnskapen om rus. Og det er viktig å ikke begynne dialogen med å vise at du er veldig bekymret og redd, skriver hun.

– For de fleste ungdommer går utforskning av rus over, og ungdommen «vokser ut» av atferden. I møte med ungdom som allerede har begynt å ruse seg er det viktig å ikke anse rusproblemet som «svært faretruende». Ungdommen kan likevel trenge hjelp til å komme ut av det. Foreldre som reagerer med frykt, og uttrykker redsel og bekymring, står i fare for å skremme og stigmatisere ungdommen. Ungdommen vil skamme seg og sannsynligvis skjule fremtidig bruk, en atferd forbundet med utvikling av misbruk.

– Det foreldre bør gjøre i stedet for å kjefte eller true, er å snakke med ungdommen så rolig og ikke-dømmende som mulig. Da må man utvikle en strategi uten ungdommen til stede. Foreldre trenger å snakke om negative, faktiske konsekvenser ved bruk av rusmidler, samt etablere familiens egne regler for bruk. Disse handlingene virker forebyggende. Praten bør gjentas og gis i en kontekst av trygghet, tilhørighet og bekreftelse. Hvis det eneste man får, er skjenn for en atferd, opplever den unge at det er det eneste som blir sett, og man forsterker uønsket atferd, skriver Johansen.

Ungdom drikker mye mindre enn før

En positiv utvikling som forskerne foreløpig ikke skjønner så mye av, er at ungdom i et tredvetalls vestlige land nå drikker mye mindre enn ungdom gjorde for bare 15 år siden.

I 2003 svarte 84 prosent av norske 15–16-åringer at de hadde smakt alkohol. I 2015 var det 57 prosent som svarte det samme. På Island var nedgangen enda kraftigere i samme periode.

I 2014 påpekte også forskning.no-redaktør Nina Kristiansen i en kommentar at forskning viste at ungdom drakk mindre enn før.

Pape skriver i disse dager på en forskningsartikkel om nettopp hvordan det kan ha seg at det har vært en slik krapp nedgang i drikking blant tenåringer i så ulike og mange land. Og det er ikke lett å finne svar på.

– Parallelt med nedgangen i tenåringsdrikking finnes det noe dokumentasjon på at foreldrene har blitt striksere i holdningen til tenåringsdrikking. Så det er noen trender som faller sammen her, men dette har vi ikke nok forskning på.

– Det er antakelig flere ulike årsaker til at ungdom drikker så mye mindre nå.

Referanser: 

H. E. Pape, E. K. Bye: Drinking with parents: Different measures, different associations with underage heavy drinking? Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 21. november 2017.