Vi har hørt det mange ganger før. Ungdom har blitt veldig skikkelige. De trives på skolen. De gjør mye mer lekser enn før. De trener mye. De har et godt forhold til foreldrene sine.

Og de drikker langt mindre enn tidligere.

• Les mer: Dette er ungdommen nå til dags

Norge er et av de landene i Europa som skiller seg mest ut når det gjelder nedgang i alkoholbruk blant unge. I 2003 svarte 84 prosent av norske 15–16-åringer at de hadde smakt alkohol. I 2015 var det 57 prosent som svarte det samme.

22 prosent sa at de har drukket alkohol i løpet av de siste 30 dagene. Snittet i Europa er langt høyere, 47 prosent.

Island skiller seg enda mer positivt ut enn Norge. Og vi er tett fulgt av Sverige og Finland. I Danmark har ikke utviklingen vært like positiv. 

Men også resten av Europs har vært med på trenden. 

Sosiale medier?

Forskerne leter etter forklaringer.

Så langt har de vært mange. Og ulike.

For eksempel: Ungdom bruker mye tid på sosiale medier. De trener mer. De har blitt nære venner med foreldrene sine og vil ikke skuffe dem. De er mer opptatt av å være vellykket og redd for å tape ansikt i fylla. Det har blitt vanskeligere for ungdom å få tak i alkohol. Foreldrene har blitt flinkere til å passe på ungene sine.

Er dagens 17-åringer de nye 15-åringene?

Jonas Raninen, forsker ved Karolinska institutet i Sverige, lanserte en annen teori da Nordens välfärdscenter inviterte til seminar i forrige uke.

– Mot slutten av 1990-tallet steg alkoholforbruket blant svenske ungdommer. Den gang drakk fire av fem svenske niendeklassinger alkohol. Men ved tusenårsskiftet skjedde det noe helt uventet. I dag er det en minoritet i denne aldersgruppen som drikker. Men det er ikke bare Sverige og i Europa dette har skjedd. Trenden er den samme i land som Australia, Canada og USA. 

Derfor tror ikke Raninen på enkeltforklaringer, som for eksempel strengere alkoholpolitikk.

Australia har den samme utviklingen i ungdomsdrikking som vi har i Norge, til tross for at vi har helt forskjellig alkoholpolitikk.

Raninen har en teori. Han tror at dette kan handle om at barndomstiden og ungdomstiden er forlenget.

– Kanskje er det slik at dagens 17-åring er de nye 15-åringen? I Sverige viser undersøkelser at det er forbausende stor likhet mellom hvor mye niendeklassinger drakk i 1999 og hvor mye de som er to år eldre og går på videregående, drikker i dag.

Alkohol er en tydelig markør for voksenliv, mener Raninen. 

Det er flere indikasjoner som tyder på at voksenlivet har blitt dyttet framover i tid, mener han.

– Vi ser jo samtidig at det blir færre 18-åringer som tar sertifikatet. Andelen ungdommer mellom 18 og 24 år som bor hjemme hos foreldrene sine, øker også. 

Tror ikke helt på forklaringen

Den norske rusforskeren Hilde Pape ved Folkehelseinsituttet synes at Raninens forklaring er interessant.

Men den har også sine svakheter, mener hun.

– Dette har skjedd så fort. Bare den siste fireårsperioden har vi sett enorme endringer i drikkemønsteret i denne aldersgruppen i veldig mange og helt ulike land.

Forklaringene som har vært lansert, synes hun er veldig vanskelig å tro på.

– Det at ungdom er mer på internett, kunne like gjerne vært forklaring på det motsatte, nemlig en øking i alkoholkonsumet. I dag blir ungdom kraftigere eksponert for reklame, for eksempel. 

– Helse og trening blir også brukt som forklaring. Men samtidig er det en større andel unge som har problemer med overvekt i hele den vestlige verden, minner Pape om.

Foreldre ikke forbilder på alle områder

Foreldre er viktigere forbilder for barna sine enn før, viser flere undersøkelser. Derfor mener Pape at det er enda mer gåtefullt at alkoholkonsumet mellom tenåringsbarn og deres foreldre går i hver sin retning.

– Hvis foreldrene er gode forbilder, burde tenåringen deres fulgt deres drikkemønster.

Men foreldrene deres drikker mer enn noensinne.

– Vi klør oss i hodet, sier Pape.

Sliter med psyken – men ruser seg ikke

Pål Isdahl Solberg er lærer ved Høgskolen i Sørøst-Norge og har jobbet med ungdom de siste 25 årene.

På seminaret viste han til Ungdata-tall som i flere år har vist at andelen ungdom som sliter psykisk fortsetter å øke, til tross for de positive endringene som har skjedd i ungdomskulturen. 

Samtidig er det flere unge som opplever ensomhet enn før. Ungdata 2017 viser at andelen som opplever å være ensom, er den høyeste som noen ganger er registrert i Ungdata.

Det er også to av tre jenter og hver tredje gutt som ofte eller svært ofte opplever at de er stresset av skolearbeid. 

– Hvorfor bruker ikke ungdom rus som selvmedisinering når de opplever mer slit og stress, ensomhet og depresjon? spurte Solberg.

Forskere er vant med å lete etter svar når noe i samfunnet endrer seg dramatisk. Men i dette spørsmålet er det naivt å tro at det finnes bare ett svar, mente de som satt i panelet.

Det handler kanskje om noe større og annet enn alkohol. Noe forskningen ikke klarer å gripe, mener de.

Ikke alle har tilgang på den perfekte verden

Forskningen viser også at det er noen grupper av ungdom som fortsatt drikker. Og de drikker mye.

Når ungdom generelt blir mer vellykket og lever sunne liv, hvordan oppleves det da for de som faller utenfor i dette samfunnet? De som ikke har tilgang til den perfekte verden? spurte Solberg.

Tall fra Ungdata viser at det er store sosioøkonomiske forskjeller blant ungdommene i levekår og livskvalitet.

Ungdomsundersøkelsen viser at ungdom som har få ressurser hjemme, trives dårligere på skolen og i nærmiljøet. De har et mer problematisk forhold til foreldre og venner, er mer utsatt for mobbing, har oftere psykiske og fysiske helseplager og er mer pessimistiske med tanke på framtiden.

De deltar også sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter og bruker mer av fritiden sin foran skjermen enn ungdom som vokser opp i familier med mange sosioøkonomiske ressurser.

• Les også: Store sosiale forskjeller blant unge

Solberg mener at det er for tidlig å slå fast at trenden med stadig mindre drikking vil holde seg. 

– De ungdomskontaktene jeg har kontakt med sier at det er noe som rører seg i de yngste aldersgruppene. De oppfører seg litt annerledes i forhold til rusmidler og lefler mer cannabis. Kanskje ser vi en generasjon som er i endring igjen?

– De som trenger det aller mest, har kanskje ikke denne støtte de trenger, mener han.

Kilde:

European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD), Rapport fra 2015