Tre-kloss av hardt treslag, for eksempel ask. Eventuelt en hul stein.
Pinne av hardt treslag – einer, eventuelt eik.
Buestreng, innsatt med harpiks.
Treplate av et mykt treslag – linn eller selje, med spor på 10 millimeter x 4-5 millimeter.
Knusk av knuskkjuke, bearbeiding med lut.
Annet brennbart materiale, never av einer, bjørk eller lignende
Bearbeiding av knusk-kjuke:
Kjuker er parasittsopp, også kalt rørsopp. Den snylter fortrinnsvis på løvtrær. I dette eksperimentet brukte vi knuskkjuke fra bjørketrær. Dette kan du lett finne over hele landet.
Det er to arter som kan brukes til å lage brennbart materiale, såkalt knusk: Knusk kjuke – Fomes fomentarius, eller Ild-kjuke – Phellinus igniarius – som har fått navnet sitt etter bruken.
Det er best å bruke fersk kjuke fordi tørket kjuke er vanskeligere å bearbeide.
Fjern det ytre laget, altså barken.
Fjern porelaget.
Slik lager du lut:
Lut kan for eksempel lages av aske fra løvtrær. Asken kokes i vann, som gjør at det blir dannet kaliumhydroksid (KOH). Deretter må løsningen siles. Da har du kali-lut. Steinalderfolkene fant forresten ut at de fikk lettere fyr dersom de tilsatte urin.
Det tynne laget av kjuken som er igjen, ser ut som appelsinskall og legges i lut i mellom tre til fire dager.
Etter luting vannes knusken ut, deretter bankes den til et tynnere og mykere lag og blir til slutt som lær.
Behandlingen gjentas eventuelt for å oppnå myk og læraktig knusk, som i tørket tilstand er lett å antenne.
Hva skjer:
Du må feste buestrengen rundt pinnen som holdes vertikalt ned i sporet. Se figuren nederst i teksten. Deretter fører du buen raskt frem og tilbake, samtidig som du presser pinnen ned i sporet. Etter kort tid vil det bli varmt i sporet og dette kalles friksjonsprinsippet. Her fører du inn den bearbeidete kjuken, som forhåpentligvis vil begynne å brenne.
Etter denne økten vil du garantert sette pris på andre tennkilder enn steinalderfolket sine metoder!
OBS: Forsøkene må gjøres etter HMS-regler for laboratorie-forsøk.
