Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakker med elever i klasse 5B under et besøk på Berg skole i Oslo tirsdag. Samtidig ble også resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) 2016 offentliggjort. Den viser store forskjeller på barn født tidlig og sent på året.

Forskere tror flere barn kan ha fordel av å utsette skolestarten

Det er store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig på året og gutter født sent samme år. Burde «umodne» førsteklassinger derfor vente til neste høst?

6.12 2017 05:00

Diskusjonen om enkelte elever bør starte senere på skolen enn året de fyller seks år, har vært tilbakevendende de siste 20 årene. I vår blusset den opp på ny, da direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet uttrykte bekymring for at gutter er blitt tapere i dagens utdanningssystem.

Argumentasjonen gikk da ut på at skjevheten skyldtes biologiske forskjeller, og jenter født tidlig på året kan i dette perspektivet være flere år «eldre» enn gutter født sent på året.

Nå er tallene fra den siste internasjonale leseundersøkelsen (PIRLS) klare, og de bekrefter denne uroen over nivåforskjellene i norsk skole – på flere måter.

Store forskjeller mellom gutter født sent …

I en rapport har førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og dosent Egil Gabrielsen – begge forskere ved Lesesenteret i Stavanger – sammenliknet de norske PIRLS-resultatene fra perioden 2001–2016 for elever født tidlig og sent i kalenderåret.

Tallene er klare: I alle fire rundene av PIRLS i det nevnte tidsrommet registreres en betydelig forskjell i snittscore til fordel for de eldste elevene i årskullene.

Kjønnsdimensjonen er også til stede: Det er særlig guttene – født i november og desember – som kommer ut med lavere score enn sine klassekamerater.

… og jenter født tidlig på året

Den aller største forskjellen er å finne i 2001-tallene. Jenter i fjerde klasse født i januar eller februar scoret her gjennomsnittlig 55 poeng høyere enn guttene født i november og desember samme år – noe som blir betegnet som et «betydelig gap i leseferdigheter».

Forskerne ser akkurat denne kjensgjerningen i sammenheng med flere uheldige omstendigheter, som at det ved introduksjonen av læreplanen fra 1997 var gitt uklare signaler og ulike vurderinger rundt hvordan og når leseopplæringen skulle introduseres. De norske resultatene har vist klar framgang i både 2011 og 2016, men fortsatt er forskjellene mellom de eldste og de yngste elevene til stede.

Det kan se ut som om Kunnskapsløftet har bidratt til å redusere disse forskjellene noe, mener forskerne: Forskjellen mellom jenter født tidlig og gutter født sent har blitt noe mindre med årene. Men den er fortsatt på henholdsvis på 34 og 40 poeng ved målingene i 2006 og 2011.

I den store leseundersøkelsen er differansen mellom de eldste jentene og de yngste guttene på 40 poeng på 4. trinn og på hele 48 poeng på 5. trinn – altså over et skoleår. Noe som gjør at forskerne understreker at det stadig er grunn til bekymring.

Utsatt skolestart kan være svaret for flere

Svært få – i snitt bare 0,6 prosent av årskullene med norske elever – har de siste åtte årene fått utsatt skolestarten. Kanskje burde tallet vært høyere, mener Lundetræ og Gabrielsen.

– Resultatene gir grunn til å reise spørsmålet om ikke flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten. Dette gjelder særlig barn som er født seint på året og som i tillegg er umodne for alderen sin, sier Lundetræ.

De påviste forskjellene i leseferdighet mellom de eldste og yngste elevene i årskullet indikerer at mange elever har fått en start på sin skolegang som kan gi unødvendige negative utslag på lengre sikt. Noe som kan få negative følger langt inn i framtiden.

Foreldrene bør bli hørt

Tidligere forskning har vist at konsekvenser av å oppleve manglende mestring kan ha betydning både for psykisk helse og mulighetene til å fullføre utdanningsløpet. Forskerne mener derfor det kan være en fordel for «umodne» førsteklassinger født sent på året å åpne for en mer differensiert skolestartalder.

Og at de foresattes stemme bør høres i større grad.

– Foreldrenes vurdering bør kanskje vektlegges mer enn den etablerte, obligatoriske, sakkyndige vurderingen, sier Lundetræ.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om PIRLS

  • Internasjonal leseundersøkelse som måler leseferdigheter hos barn på i ti års alder.
  • Gjennomført i 2001, 2006, 2011 og 2016. Norge har deltatt i alle rundene.
  • 50 land deltok i PIRLS 2016
  • 14 av disse deltok i den digitale leseprøven ePIRLS
  • I Norge deltok 8586 elever ved 160 skoler i PIRLS 2016. Av disse var det 4354 elever på 4. trinn og 4232 elever på 5. trinn. 3514 av deltakerelevene på 5. trinn gjennomførte ePIRLS
  • 5. trinn er hovedtrinn for Norge i PIRLS 2016. Tidligere har 4. trinn vært hovedtrinn. For å måle trender og utvikling, deltok også Norge med 4. trinn i 2016
  • PIRLS består av lesehefter med skjønnlitterære tekster og informasjonstekster (i ePIRLS informasjonstekster som leses på PC) og oppgaver, samt spørreskjema til elevene, deres foresatte, lærere og skoleledelse.
  • I Norge har Lesesenteret vært ansvarlige for gjennomføringen av PIRLS 2016.