Diskusjonen om enkelte elever bør starte senere på skolen enn året de fyller seks år, har vært tilbakevendende de siste 20 årene. I vår blusset den opp på ny, da direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet uttrykte bekymring for at gutter er blitt tapere i dagens utdanningssystem.

Argumentasjonen gikk da ut på at skjevheten skyldtes biologiske forskjeller, og jenter født tidlig på året kan i dette perspektivet være flere år «eldre» enn gutter født sent på året.

Nå er tallene fra den siste internasjonale leseundersøkelsen (PIRLS) klare, og de bekrefter denne uroen over nivåforskjellene i norsk skole – på flere måter.

Store forskjeller mellom gutter født sent …

I en rapport har førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og dosent Egil Gabrielsen – begge forskere ved Lesesenteret i Stavanger – sammenliknet de norske PIRLS-resultatene fra perioden 2001–2016 for elever født tidlig og sent i kalenderåret.

Tallene er klare: I alle fire rundene av PIRLS i det nevnte tidsrommet registreres en betydelig forskjell i snittscore til fordel for de eldste elevene i årskullene.

Kjønnsdimensjonen er også til stede: Det er særlig guttene – født i november og desember – som kommer ut med lavere score enn sine klassekamerater.

• Les også: Hva gjør vi med gutter som sliter med å lese?

… og jenter født tidlig på året

Den aller største forskjellen er å finne i 2001-tallene. Jenter i fjerde klasse født i januar eller februar scoret her gjennomsnittlig 55 poeng høyere enn guttene født i november og desember samme år – noe som blir betegnet som et «betydelig gap i leseferdigheter».

Forskerne ser akkurat denne kjensgjerningen i sammenheng med flere uheldige omstendigheter, som at det ved introduksjonen av læreplanen fra 1997 var gitt uklare signaler og ulike vurderinger rundt hvordan og når leseopplæringen skulle introduseres. De norske resultatene har vist klar framgang i både 2011 og 2016, men fortsatt er forskjellene mellom de eldste og de yngste elevene til stede.

Det kan se ut som om Kunnskapsløftet har bidratt til å redusere disse forskjellene noe, mener forskerne: Forskjellen mellom jenter født tidlig og gutter født sent har blitt noe mindre med årene. Men den er fortsatt på henholdsvis på 34 og 40 poeng ved målingene i 2006 og 2011.

I den store leseundersøkelsen er differansen mellom de eldste jentene og de yngste guttene på 40 poeng på 4. trinn og på hele 48 poeng på 5. trinn – altså over et skoleår. Noe som gjør at forskerne understreker at det stadig er grunn til bekymring.

Utsatt skolestart kan være svaret for flere

Svært få – i snitt bare 0,6 prosent av årskullene med norske elever – har de siste åtte årene fått utsatt skolestarten. Kanskje burde tallet vært høyere, mener Lundetræ og Gabrielsen.

– Resultatene gir grunn til å reise spørsmålet om ikke flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten. Dette gjelder særlig barn som er født seint på året og som i tillegg er umodne for alderen sin, sier Lundetræ.

De påviste forskjellene i leseferdighet mellom de eldste og yngste elevene i årskullet indikerer at mange elever har fått en start på sin skolegang som kan gi unødvendige negative utslag på lengre sikt. Noe som kan få negative følger langt inn i framtiden.

• Les også:  Me treng meir god sakprosa for barn og unge

Foreldrene bør bli hørt

Tidligere forskning har vist at konsekvenser av å oppleve manglende mestring kan ha betydning både for psykisk helse og mulighetene til å fullføre utdanningsløpet. Forskerne mener derfor det kan være en fordel for «umodne» førsteklassinger født sent på året å åpne for en mer differensiert skolestartalder.

Og at de foresattes stemme bør høres i større grad.

– Foreldrenes vurdering bør kanskje vektlegges mer enn den etablerte, obligatoriske, sakkyndige vurderingen, sier Lundetræ.