Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
Elever som opplever vanskeligheter på hjemmebane kan være interessante offer for overgripere. Ved å tilby disse barna å være inne i friminuttet eller få ekstra leksehjelp etter skoletid, kan overgriperen få alenetid med dem i dekke av å hjelpe, forteller forsker.

Dette kjennetegner overgripere i skolen

Overgripere kan utsette hele klassen for et psykisk spill som elevene ikke forstår. Men ofte har disse lærerne oppnådd høy tillit blant kollegaer, foreldre og ledelsen, sier forsker.

7.12 2017 05:00

Det kan være vanskelig å avsløre lærere som begår seksuelle overgrep mot elever.


Anne Liv Kaarstad Lie (Foto: HSN)

– Overgripere som arbeider med barn og unge, er ikke siklende pedofile som er enkle å mistenke, sier forsker Anne Liv Kaarstad Lie.

Likevel mener hun at det finnes noen mønster i straffesaker der lærere er dømt for overgrep mot elever.

Lie er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Sammen med kolleger har hun intervjuet både elever og foreldre for å finne fram til disse mønstrene. Forskerne snakket først med fem elever på mellom 11 og 13 år. De hadde hatt alle en kontaktlærer i over et og et halvt år, som er dømt til flere års fengsel for overgrep som har skjedd i skolen. I tillegg intervjuet forskerne foreldrene til noen av disse elevene. 

Helt overordnet er overgriperen som regel en mann, og ofrene jenter. Hun omtaler derfor overgriperen som «han» og ofrene som «henne». 

Selv om forskeren har funnet frem til kjennetegn som går igjen hos overgripere, betyr selvfølgelig ikke disse trekkene i seg selv at en lærer begår seksuelle overgrep. 

Ansatte i skoleverket bør likevel være oppmerksomme på disse tre tegnene, mener Lie:

1. Læreren er ridder og helt for svakerestilte elever

Lie har sett at barn som opplever vanskeligheter på hjemmebane, kan være interessante offer for overgriperen. Læreren kan nemlig tilby disse barna å være inne i friminuttet, sammen med han. Eller overgriperen kan tilby dem ekstra leksehjelp etter skoletid.

Hvis læreren oftere og oftere er sammen med en jente alene, vil han kunne gjemme seg bak at han er ridder og helt for hennes vanskelige hjemmesituasjon, ifølge Lie.

Skoler bør derfor ha et regelverk som sikrer ulåste og åpne dører, mener Lie. Hun påpeker at det er et paradoks at barnehager har bedre rutiner for å forebygge seksuelle overgrep – når det faktisk skjer oftere i skoler.

I straffesakene Lie har undersøkt, er det også noen av overgriperne som har fungert som tillitsperson på fritiden. Da har læreren gjerne vært involvert i frivillig arbeid eller har opparbeidet seg tillit hos familien, som har gitt han førstehåndsinformasjon om hvordan barnet eller barna har det hjemme.

2. Læreren hersker i klasserommet, slik overgripere gjør på internett

I straffeloven blir begrepet «grooming» brukt om å lokke til seg barn på internett. Sosial grooming, som overgripere bruker i klasserommet, er derimot et lite kjent begrep, sier Lie.

– Dette er et «splitt og hersk»-spill overgriperen bruker for å gjøre utvalgte ofre usikre på seg selv, føle at de ikke har venner, skape splittelse med venner og samtidig få offeret til å føre seg avhengig av ham, sier Lie.

3. Eleven sitter på fanget til læreren

Ifølge Lie kan overgriperen lett la dette bli et kjennetegn ved ham, slik at kollegaene ikke opplever det som unaturlig.

Overgriperen lar gjerne alle jenter i klassen sitte på fanget i starten, men etter hvert gjelder det bare enkelte utvalgte. Lie mener skoler bør diskutere retningslinjer for hvorfor barn skal sitte på fanget til ansatte – og hvordan dette skal håndteres.

Spørsmål skoler bør ta opp med lærerne er for eksempel: Hvilken hensikt det skal tjene å sitte på fanget? Og kan det være ekskluderende for like mange som opplever det som inkluderende?

Hun forteller at klasser som blir utsatt for et slikt spill kan ha et høyt konfliktnivå. Ifølge forskeren har ikke elever forutsetninger til å forstå det psykiske spillet overgriperen utsetter dem for. Overgriperen skifter gjerne mellom å være maktutøver og hjelper. Enkelt sagt er målet hans å oppnå status som tillitsperson når de utvalgte ofrene trenger trøst og oppmuntring.

Lie mener derfor det er høyst nødvendig at skolevegring blant elever blir dokumentert. I klasser som ledes av en «groomer», vil det sannsynligvis være flere elever som opplever ubehag og stress. Det kan føre til skolevegring og ulike psykiske lidelser.

Skolene bør føre logg for å avdekke om det er system i vegringene, mener forskeren.

Vanskelig å avdekke overgripere

I tillegg til disse tre punktene, mener Lie å se et mønster i at overgriperne velger å jobbe på skoler som lider av svak internkontroll og der det vies lite oppmerksomhet til vedtak.

– Skoler der skoleledelsen unnlater å håndtere problemer eller følge opp vedtak når bekymringer om skolevegring eller bekymringsfull elevadferd oppstår, er overgripers beste arbeidssted, sier Lie.

Mønster til tross: Førstelektoren mener det i all hovedsak er utfordrende å avdekke overgripere i skolen.

Flesteparten har ofte arbeidet lenge med barn og unge og er vant med å kontrollere egne følelser. Flere av dem har opparbeidet seg tillit blant kollegaer, foreldre og ledere. Ledelsens tillit ser ut til å være viktig for overgriperne for at de skal kunne skjerme seg mot bekymring eller konflikt i personalgruppa.

En annen gruppe overgripere som jobber i skoler, er de som ofte bytter jobb eller bosted.

– Skoler som ofte trenger vikarer og i tillegg er utsatt for en dårlig læringskultur vil kunne gi overgripere tilgang, sier Lie.

54 saker fra 2010 til 2016

Lie mener det er på tide at ledere og ansatte i norske skoler innser at seksuelle overgrep kan skje der de jobber.

– Skoler må starte å tro at dette kan gjelde deres ansatte. Fra 2010 til 2016 har vi hatt cirka 54 saker bare i skoler. Det siste året har det blitt avdekket flere, sist i Asker kommune der en ansatt i SFO fikk dom på ett år og sju måneder.

Likevel har skoler sjelden en plan for hva de skal gjøre om de avslører seksuelle overgrep, ifølge Lie.

– Skoler har ofte kriseplaner for skoleskyting, men ikke for hvordan de skal avdekke og følge opp når ansatte blir beskyldt, tiltalt og dømt for seksuelle overgrep.

Skolen må lete etter flere offer

Overgripere starter ofte med å se på barneporno, men etter en tid vil de kunne gå over i en utøvende fase, forteller Lie.

Hun mener at skolene må være klar over at det alltid kan være flere offer i en sak.

– Når skoler avdekker offer for seksuelle overgrep, må barnevernet og skolene tenke «vi må lete om det er flere offer». Det tar i snitt 17 år før ofrene sier ifra selv, og i denne tiden kan de utvikle spiseforstyrrelser, rusmisbruk, depresjoner, posttraumatisk stresslidelse, mareritt eller lærevansker.

Derfor oppfordrer hun skoler som har avslørt seksuelle overgrep til å varsle alle i støtteapparatet som har kontakt med barn. Blant annet kan kommuneleger, fastlegeordningen, kommunal psykisk helsetjeneste og helsesøstrene hjelpe med å avdekke om det har skjedd flere overgrep.

Melder ikke inn bekymring

Mange av dem som jobber med de mest risikoutsatte barna, melder ikke bekymring til barnevernet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Lie mener fagfolk i barnehage og skole ofte ikke har kompetansen til å avdekke eller sikre hjelp mot overgrep.

– Det er avgjørende at skolenes ansatte er opplært i hvordan de skal bli oppmerksomme på tegn som tyder på overgrep, for at slike saker skal ha en mulighet for å bli meldt inn, sier Lie.

Ansatte i offentlige tjenester ble spurt om hvorfor de ikke varsler om kritikkverdige forhold i en Fafo-undersøkelse fra 2016. Dette var svarene:

  • Ledelsen håndterer varsling på en dårlig måte (37 prosent)
  • Frykt for represalier (35 prosent)
  • Det er ingen eller få å varsle (31 prosent)
  • Mangelfull kjennskap til varslingsrutinene (31 prosent)
  • Det er en kultur for å skjule kritikkverdige forhold (22 prosent)

I undersøkelsen kommer det også fram at flere som har varslet anonymt og konfidensielt, har blitt ufrivillig navngitt i ettertid. I tillegg antar altså 37 prosent av de ansatte at ledelsen kommer til å håndtere en varsling på en dårlig måte. Dette tyder på at de ansatte unnlater å varsle fordi de er redde for sin egen stilling eller å oppleve ubehag, mener Lie.

Lovpålagt å kontakte barnevernet

Ved mistanke om overgrep som utføres av kolleger, oppfordrer Lie til alltid å melde ifra til barnevernstjenesten i samråd med ledelsen. Dersom leder ikke går med på å formidle disse opplysningene, har den som fatter mistanken et selvstendig ansvar om å informere barnevernet, ifølge opplæringsloven.

Hvis varslere frykter at barnevernet ikke er i stand til å gi barnet beskyttelse raskt nok, skal de kontakte politiet. Kommuner bør løfte saken «ut av skolen» for å beskytte de ansatte. Lie anbefaler å hente inn eksperthjelp, som politi, barnevernsansatte, Statens Barnehus eller andre.

Referanser

Anne Liv Kaarstad Lie: Mønster og handlinger du skal se etter for å avdekke seksuelle overgrep i skolen Lenke til artikkel om avdekking av overgrep, Utdanningsnytt 2017.

Abdul-Razak Kuyini Alhassan og Anne Liv Kaarstad Lie: Psykososial oppfølging av elever etter seksuelle overgrep i skolen, Psykologi i skolen nr 3, 2017.

Abdul-Razak Kuyini Alhassan og Anne Liv Kaarstad Lie: Foreldres opplevelse av psykososial oppfølging av barna etter seksuelle overgrep skjedd i skolen, Psykologi i kommunen nr 5, 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.