Elever som opplever vanskeligheter på hjemmebane kan være interessante offer for overgripere. Ved å tilby disse barna å være inne i friminuttet eller få ekstra leksehjelp etter skoletid, kan overgriperen få alenetid med dem i dekke av å hjelpe, forteller forsker. (Illustrasjonsfoto: Tom Wang/Shutterstock/NTB scanpix)
Dette kjennetegner overgripere i skolen
Denne artikkelen er basert på to studier som er trukket tilbake. Det betyr at de ikke lenger er gyldige som vitenskapelig arbeid, før feil og mangler eventuelt rettes opp.
forskning.no har derfor valgt å avpublisere artikkelen.
Her kan du lese uttalelsen fra Redelighetsutvalget, som er instansen som har sett på studiene og kommet til konklusjonen om at de skal trekkes tilbake.
Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no
Uttalelse fra Det felles Redelighetsutvalget ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolen i Innlandet (HINN)
Det felles Redelighetsutvalget ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolen i Innlandet (HINN) avga 16. april 2018 en uttalelse i en sak om mulig brudd på anerkjente forsknings-etiske normer ved USN.
Saken gjelder en studie vedrørende oppfølging av elever og foreldre etter at en lærer har begått seksuelle overgrep på en skole. Det er publisert to fagfellevurderte forskningsartikler med bakgrunn i forskningsprosjektet, og studien er også omtalt mer populærvitenskapelig i to artikler.
Redelighetsutvalget har tatt stilling til om de to forskerne som har gjennomført det omtalte forskningsprosjektet har brutt anerkjente forskningsetiske normer, herunder om forskerne har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, om det foreligger systemfeil ved institusjonen og om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, jf. forskningsetikkloven § 8.
Redelighetsutvalget har konkludert med følgende:
- De to forskerne har ikke opptrådt vitenskapelig uredelig.
- De to forskerne har brutt anerkjente forskningsetiske normer.
- Redelighetsutvalget tilrår at det vitenskapelige arbeidet trekkes tilbake.
Redelighetsutvalget har kommet til at begge forskerne har brutt forskningsetiske retningslinjer vedrørende personvern (pkt. 6.2), hensynet til tredjepart (pkt. 6.3), kravet til konfidensialitet (pkt. 6.5), forskningens ansvar (pkt. 6.6) og kravet til habilitet (pkt. 6.7). Bruddene er ikke objektivt sett så alvorlige at det faller inn under begrepet vitenskapelig uredelighet, men de er like fullt klare brudd på anerkjente forskningsetiske normer.
Utvalget legger til grunn at forskerne ikke har handlet forsettlig og antar at det handler mer om manglende kunnskap og muligens mangelfull forskererfaring. Utvalget mener likevel det må forventes av forskere ved en vitenskapelig høgskole setter seg inne i de forskningsetiske kravene som gjelder, og søker hjelp dersom de er usikre på sin kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.
Etter en samlet vurdering av de forholdene som er drøftet ovenfor, har utvalget kommet frem til at det er riktig å tilråde at det vitenskapelige arbeidet trekkes tilbake. Utvalget har lagt stor vekt på at forskningen gjelder et svært sensitivt område (barn og seksuelle overgrep i skolen), og at det publiserte materialet etter utvalgets vurdering omtaler sensitive personopplysninger som indirekte kan knyttes til enkeltpersoner som ikke selv har valgt å delta i studien.
Viserektor for FoU Pål Augestad, i samråd med personal- og organisasjonsdirektøren og dekan, konkluderer med at USN vil følge redelighetsutvalgets anmodning om å trekke tilbake de to vitenskapelige artiklene.
Augestad sier videre at USN er glad for at universitetet har fått på plass et velfungerende system for å håndtere forskningsetiske saker, og at USN er i gang med å styrke opplæringen innenfor forskningsetikk. Styret har vedtatt en svært ambisiøs plan for å øke den forskningsetiske bevisstheten i organisasjonen, og har sagt at universitetet skal gi våre studenter og ansatte opplæring i forskningsetikk og sikre et høyt kunnskapsnivå hos dem som utfører eller deltar i forskning.
