– Ja, her er det dekor, ja, slår Jo Sindre Pålssønn Eidshaug fast når han får snudd funnet.  – Det virker nesten som om det er forgylling her.

De vitenskapelige assistentene Eidshaug og Øyunn Wathne Sæther ved NTNU Vitenskapsmuseet kom nylig over et spennende funn under utgravinger på Byneset kirkegård i Trondheim.

Byneset kirkegård ved middelalderkirken Steine kirke i Trondheim skal utvides, og tomta som berøres, må gjennomgås av arkeologer. NTNU Vitenskapsmuseet jobber for tida med å undersøke området.

Helt tilfeldig var kommunikasjonsleder Tove Eivindsen til stede og fikk fanget øyeblikket da funnet ble avdekket.

– Det er jo et slags beslag, antar jeg, sier Eidshaug på filmen.

Keltisk?

Antakelig er det snakk om et forgylt, keltisk sølvbeslag fra en bok. Det kan dreie seg om en religiøs bok som ble tatt med hit under vikingtiden, som forsvant for flere århundrer siden og som neppe er sett av mennesker siden den gang, men foreløpig er dette spekulasjoner.

– Det var noen som kalte dette veldig høflig en irsk import, men det er vel en pen måte å si at noen har vært i Irland og hentet noe interessant, sier museumsdirektør Reidar Andersen som tilfeldigvis også var på tomta.

– Ja, det er riktig. Vi vet jo at vikingene hadde vikingferder. De dro til Irland og hadde med seg ting tilbake. Akkurat hvor fredelig det foregikk der skal jeg ikke si noe om, sier Raymond Sauvage fra Institutt for arkeologi og kulturhistorie, prosjektleder for disse utgravingene.

Arkeologene kaller altså slikt for «importgjenstander».

– Prosjektet startet med litt lavere forhåpninger om det vi skulle finne enn det som har dukket opp i det siste, sier Andersen, som kaller funnet «fantastisk» og mener dette er et spennende område.

Sauvage mener det ikke er hvor som helst slike funn gjøres. Det er bare noen områder der folk har hatt ressurser til å gjøre slike ferder.

• Les også: Bortgøymde tekstar frå mellomalderen kjem fram i lyset

Steinhogger fra Nidarosdomen

Kirka og tomta har vært tilknyttet en gammel storgård som antakelig lå her i hvert fall fra vikingtiden. Lag som dette dateres ofte til yngre jernalder og middelalder og kan gi verdifull innsikt om Steine-gårdens posisjon og status i denne perioden heter det på prosjektets side på Norark, Norsk arkeologi.

Arkeologene har også kommet over andre spennende gjenstander som kan sette fantasien i sving, som en beltespenne, en nøkkel og knivblad.

– Steine kirke er fra 1140-årene, sier Sauvage, og arkeologene har funnet en kobling til Nidarosdomen.

Arkeologer har nemlig blant annet avdekket et steinhoggermerke på kirka som samsvarer med et merke funnet på nettopp Nidarosdomen. Disse merkene var personlige for hver enkelt steinhogger, noe som betyr at den samme steinhoggeren har jobbet på begge byggene.

• Les også: Skjelettsjokk for norske forskere på vikingjakt

Utvidet utgravingene

Egentlig skulle arkeologene undersøke flekkvise bryggesteinslag, men området har vist seg å ha betydelig flere bevarte kulturlag enn arkeologene var klar over på forhånd, opplyser prosjektleder Sauvage.

Utgravingene ble derfor utvidet og nå er gjenstander så langt tilbake som 700 e. Kr avdekket. Det betyr at de tilhører det som kalles merovingertiden.

Utgravingene pågikk i fem uker i sommer. Utvidelsen startet 16. oktober. Trondheim kommune betaler for utgravingene.

• Les også: Se bildene: 2500 år gammel keltisk fyrste gravd ut i Frankrike