Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie dro til Drammen for å lære hvordan NAV praktiserte aktivitetsplikt for unge på sosialhjelp. Hun ble inspirert. Fra 1. januar må alle norske kommuner gjøre som Drammen, kreve at arbeidsføre ungdommer jobber for pengene.

Hvor blir det av dem som skremmes bort fra trygd?

Det stilles stadig flere krav til de som får sykepenger, sosialhjelp og andre velferdsytelser. Dette skremmer en del bort fra trygd. Trygdeforskerne aner ikke hvor de blir av.

16.12 2016 04:00

Fra 1. januar er norske kommuner pålagt å kreve at alle arbeidsføre under 30 år skal jobbe for sosialhjelpen.

Det har virket i Fredrikstad og i Drammen. De har hatt prøveprosjekter der de har innført arbeidsplikt for unge mellom 18 og 24 år.


Katrine Christiansen, fungerende NAV-leder i Drammen, forteller at flere ungdommer ikke godtok å jobbe for trygd da Drammen kommune stilte krav om det. (Foto: Privat)

Begge kommunene opplevde en nedgang på hele 30 prosent i antall sosialhjelpsmottakere.

Det virket ikke i Sandnes og i Fjell. Dette var de to andre kommunene som var med på forsøket fra NAV. Her ble det ingen reduksjon i sosialhjelpen til unge.

Forskjellen mellom de fire kommunene var at de to første krevde at ungdommene dukket opp hver dag og gjorde praktiske arbeidsoppgaver. Kom de ikke, fikk de sanksjoner.

I Fjell og Sandnes var det eneste kravet at ungdommene skulle stille på jobbsøkingskurs.

– Flere ville bare ikke jobbe

Katrine Christiansen, fungerende NAV-leder i Drammen, forteller at da de startet opp dette prosjektet høsten 2013 hadde det vært en stor økning i antall unge sosialhjelpsmottakere i Drammen. De innledet da et samarbeid med Kirkens Bymisjon.

Ungdommene som ble med i prosjektet måtte stille opp 08.00 til full arbeidsdag hos Bymisjonen. Der kunne de enten jobbe som vaktmestere, i et sykkelverksted, i en kantine eller i en bruktbutikk.

– Vi så en direkte respons fra ungdommene som det ble stilt krav til. Mange var tydelige på at skulle det være på denne måten så ville de de heller søke en seg jobb eller fortsette på skolen, forteller Christiansen.

Fafo-rapporten Unge sosialhjelpsmottakere som kom tidligere i år, viste at unge sosialhjelpsmottakere ikke synes det er så stigmatiserende å gå på sosialhjelp.

Trygdeforskerne nøler

Både politikerne, NAV og ”folk flest” gleder seg over at det blir stilt krav til ungdom. At de kommer seg opp om morran og får gjort et ærlig arbeid for ytelsene de får fra skattebetalerne.

Erfarne trygdeforskere nøler derimot med å slutte seg til denne optimismen.


Er det etisk riktig å tvinge folk til å slå gress for å få trygd? Det mener trygdeforsker Aksel Hatland det er grunn til å spørre om. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

– Jeg nøler før jeg vet mer, sier Aksel Hatland, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Den erfarne trygdeforskeren vil gjerne vite hvor det blir av de som blir skremt fra trygd eller sosialhjelp på grunn av pliktene.

– Noen går nok til arbeid. Andre, som ungdom og kvinner, går over til å bli forsørget av familien sin. Noen går til svart arbeid, kriminalitet eller prostitusjon. Dette skulle vi gjerne visst mer om, sa han på Trygdeforskningsseminaret som Høgskolen i Akershus arrangerte i forrige uke.

Enkelt å få færre på trygd

Også Nanna Kildal, forsker ved Uni Research Rokkansenteret, stiller spørsmålet hvor de som dropper ut av NAV-systemet, blir av.

Hun mener det er veldig enkelt å få færre på trygd. Det er jo bare å gjøre ytelsen så dårlig som mulig. Men virker det egentlig?

– En rekke empiriske studier, blant annet den store NAV-evalueringen, viser at det er vanskelig å se varige effekter av aktiveringstiltak. Sannsynligheten for å komme i arbeid blir faktisk mindre. Den eneste effekten vi ser er at det blir færre stønadsmottakere, sa Kildal.

Lærer ikke så mye av å slå gress

Hatland tror at den nye loven om at kommunene er pliktig til å kreve aktivitet for sosialhjelp, vil slå ut forskjellig.

– I noen kommuner vil nok flere komme i arbeid. Men hva slags arbeid? Stort sett vil det være ungdommer med lite utdanning og ikke så høye kvalifikasjoner som blir satt til ganske enkelt ufaglært arbeid. Som for eksempel å slå gress i kommunens parker.

De vil få trening i å stå opp om morran, og det er vel og bra, mener Hatland. Men et av problemene er at ungdommene blir låst inne i stønadssystemet og ikke får tid til å søke seg andre jobber og komme seg videre i livet.

Han vil likevel ikke påstå at alle krav om aktivitet for trygd er negativt.

– Mange vil nok oppleve at de deltar i meningsfylte aktiviteter og i et sosialt fellesskap. Men heller ikke her vet vi særlig mye, sier han.

Hatland mener det er grunn til å spørre seg om det er etisk riktig å tvinge folk til å slå gress for å få trygd.

– Skal de som vil leve sine liv annerledes enn det saksbehandleren i NAV mener er riktig, ikke ha krav på grunnleggende hjelp til livsopphold?

NAV-leder tror på en restriktiv politikk

NAV-lederen i Drammen er ikke i tvil.

– NAV Drammen har tro på en restriktiv vilkårspolitikk, det er også tilbakemeldingene vi får fra mange ungdommer. De fleste liker å bli satt krav til. Det å ha et innhold i hverdagen, et sted å gå til hvor noen venter på deg, er viktig.

Men vi skal ikke bare sette vilkår for å være restriktive, mener hun. Det skal bunne i noe positivt. Målet er at den enkelte skal bli selvhjulpen.

De i Drammen som ikke ville jobbe, ble først kalt inn til en kartleggingssamtale for å vurdere om de var kapable til å jobbe.

– De som er for syke på grunn av rus eller psykiatri, for eksempel, mistet ikke stønaden om de ikke møtte opp til arbeid. Vi arbeider tverretatlig med slike ting her i kommunen, sier Christensen.

Hun har ikke inntrykk av at de som ble skremt av kravene, forsvant ut i et intet.

– Vi har ikke hatt en økning i ungdomsledigheten, og flere fullfører utdanning nå enn før, sier hun.

Fra 1. januar vil kommunen stille vilkår til alle sosialhjelpsmottakere under 30 år, men de vil også få hjelp til å skrive CV og søke jobb, økonomikurs og veiledning.

Du må yte for å nyte

Rettighetene, som var viktig i oppbyggingen av velferdsstaten, er i ferd med å miste sin betydning, mener Nanna Kildal.

– I de siste 30 til 40 årene har det blitt hevdet at velferdsstaten er for dyr, for generøs og for rettighetsorientert. Og at den undergraver både samfunnsøkonomien og arbeidsmoralen hos folk. Flere reformer, inkludert NAV-reformen, er derfor gjennomført for å knytte sosialpolitikken nærmere til arbeidsmarkedspolitikken. Du må yte for å nyte.


Forsker Nanna Kildal mener at rettigheter er i ferd med å miste sin betydning i den norske velferdsmodellen. (Foto: Uni Research)

Det er ikke bare norske politikere som er så begeistret for denne tanken, sier Aksel Hatland. Nå snakkes det mye mer om aktivitet, plikter og vilkår i den offentlige debatten i hele den vestlige verden.

I Norge er det mer enn retorikk. I en rekke lovvedtak er aktivitetskravene skjerpet de siste årene, både når det gjelder sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ytelser til enslige forsørgere.

Det som tidligere har vært rettigheter i velferdsstaten, oppleves ikke lenger slik av mange brukere, mener Hatland.

– Pliktene er blitt så sterke og plagsomme at de føler at rettighetene blir uthult. Det gjør at mange derfor avstår fra å bruke dem. Dette er dokumentert gjennom undersøkelser fra mange land.

Kan bli urettferdig

Rettigheter beskytter menneskets verdighet, sier Kildal. Det er derfor interessant at dette begrepet nesten er blitt borte i dagens velferdspolitiske debatt, mener hun.

– Verdighet var sentralt i diskusjonen om universelle rettigheter som barnetrygden i sin tid. Barnetrygden skulle gis til alle, og ikke skille mellom rike og fattige barn. Dette var viktig for å sikre fattige familier verdighet.

Hun mener som Hatland at det sikkert finnes dem som vil si at de har fått det bedre etter at de ble tvunget til å jobbe for trygden sin. Men hva med de som faktisk ikke kan arbeide og blir utsatt for denne pliktpolitikken?

– Velferdsstaten og rettsstaten anvender helt motsatte prinsipper. I rettsstaten lar man heller ti skyldige gå fri enn at en uskyldig blir dømt. I velferdsstaten lar man heller ti arbeidsuføre få redusert sin velferd enn å la en arbeidfør få inntekt fra det offentlige, sier Kildal.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Selv den femtedelen av husholdningene med godt voksne i Norge som har aller lavest inntekt, er nå gode for rundt to millioner kroner hver.

Mange innsatte dør av overdose kort tid etter at de løslates fra fengsel, ifølge ny forskning.