Kan astmamedisin hindre at vi utvikler Parkinsons? Ifølge ny forskning fra Universitetet i Bergen har medisinen svært positive bieffekter. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Astmamedisin halverer risikoen for Parkinsons sykdom

Basert på 100 millioner norske resepter har forskere funnet at astmamedisin halverer Parkinsons-risiko. Det er sannsynligvis starten på en ny behandlingsform for Parkinsons.

Parkinsons sykdom er en kronisk sykdom med ukjent årsak. Hos folk som får sykdommen, blir cellene i hjernen som er med på å styre bevegelse, ødelagt.

Typiske symptomer er skjelvinger, stivhet i armer og ben og dårlig koordinasjon. Stemmen, som er avhengig av muskelstyring, blir også rammet ved sykdommen. Symptomene kan komme snikende, og det kan ta tid å få stilt riktig diagnose.

Ved å undersøke effekten av over 1000 medisiner fant forskerne at de som i dag brukes mot astma og blodtrykk knyttes til det å få Parkinsons sykdom.

Mens det å bruke astmamedisin faktisk halverer risikoen for å få Parkinsons, fordobles risikoen ved bruk av blodtrykksmedisin som inneholder betablokker.

De nye funnene er sannsynligvis starten på en helt ny behandlingsform for Parkinsons.

Samarbeidet med Harvard University

Det er forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med forskere fra Harvard University, som har gjennomført den omfattende studien. Den inkluderer blant annet data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister.

– Våre analyser av data fra hele den norske befolkning har vært avgjørende for konklusjonene i denne studien, sier professor Trond Riise ved IGS, som har ledet registerstudien i Norge.

Studien er publisert i Science.

100 millioner resepter

Sammen med kollegaene Anders Engeland og Kjetil Lauvland Bjørnevik har Riise analysert opplysninger om mer enn 100 millioner medisinutleveringer registrert i Reseptregisteret  i Norge, siden 2004.

I studien ble behandling av Parkinsons koblet til reseptuttak av astmamedisin og blodtrykksmedisin. På denne måten kunne forskerne se sammenhengene mellom medisinbruk og sykdom.

UiB-forskerne sammenlignet Parkinsons opp mot astma- og blodtrykksmedisin i reseptregisteret. Undersøkelsene ble utført etter at forskerne ved Harvard University fant effekter av disse medisinene i dyreforsøk og ved forsøk der man dyrket hjerneceller fra parkinsonspasienter.

Forsøkene viste at disse medisinene hadde motsatte effekter.

Mulighet for ny behandling

For å se om disse medisinene også ga samme effekter hos mennesker samarbeidet de amerikanske forskerne med Riise og det norske Reseptregisteret. Dette registeret er unikt i verdenssammenheng. 

– Vi analyserte hele den norske befolkning og fant akkurat de samme effektene som i dyreforsøkene, og brikkene falt på plass. Dette er medisiner som aldri tidligere har vært vurdert for Parkinsons sykdom, sier Riise.

– Disse funnene utgjør en unik mulighet for ny behandling av denne alvorlige sykdommen, og vi forventer at det blir satt i gang kliniske studier for å teste ut medisinen når disse resultatene blir kjent, sier Trond Riise.

Referanse:

Shuchi Mittal m.fl: β2-Adrenoreceptor is a regulator of the α-synuclein gene driving risk of Parkinson’s disease. Science. September 2017. DOI: 10.1126/science.aaf3934. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS