Bengt Mattson var svært engasjert da han redegjorde for farene med antibiotikaresistens under Arendalsuka. Han la vekt på at vi kan gjøre mye for å få ned bruken - Om 30 år vil vi si at det var fullstendig ko ko at syke sitter samlet på venteværelset til legen og hoster og smitter hverandre, sa han. Han er miljødirektør i legemiddelfirmaet Pfizer. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Derfor utvikles det ikke ny antibiotika
Økende resistens gjør at stadig mer antibiotika ikke virker. Men legemiddelindustrien vil ikke forske frem nye former for antibiotika, fordi de ikke tjener nok på det. – Vi må lage en ny finansieringsmodell, mener politikere.
Hvordan kan vi unngå at antibiotikaresistens blir vår tids største medisinske katastrofe? Dette var tema for et møte i Arendalsuka på onsdag, der forskere, politikere, legemiddelbransjen og Kreftforeningen deltok.
For å unngå resistens må bruken begrenses til de som virkelig trenger det. En slik gruppe er kreftpasienter.
– De er sårbare mot resistens fordi de trenger antibiotika under behandling. I verste fall risikerer vi at dobbelt så mange som nå vil dø, dersom resistensen brer om seg, sa Kirsten Haugland i Kreftforeningen.
Hun la til at det ikke hjelper med nye behandlingsmetoder som immunterapi, hvis de dør av en infeksjon fordi antibiotikaen ikke virker.
Bruken av antibiotika som ikke er nødvendig, må derfor ned, det var alle skjønt enige om.
Forebygging av infeksjoner ved god hygiene og bruk av vaksiner, er slik sett viktig, sa Karianne Johansen fra Folkehelseinstituttet.
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) er selv lege, og pekte på at urinveislidelser er en typisk infeksjon der antibiotika ofte brukes uten grunn.
Bengt Mattson fra den svenske legemiddelindustriforeningen var svært engasjert da han redegjorde for internasjonale tiltaksplaner for å få ned bruken. Han jobber også i legemiddelfirmaet Pfizer.
– Vi kan alle etterspørre antibiotika mindre, det er fortsatt altfor mange som tror at antibiotika virker mot virusinfeksjoner etter forkjølelse, sa han.
Og vi bør redusere smittefaren, la han til.
– Jeg er sikker på at om 30 år vil vi mene at dagens venteværelser hos legen var helt håpløse. Det er jo helt ko-ko at syke personer sitter sammen og hoster og nyser og sprer smitte til hverandre, sa han og ristet oppgitt på hodet.
Mer kan også gjøres på sykehus for å hindre smitte mellom pasienter, påpekte han.
Selv om Norge har mindre resistens enn i andre land, trues også vi med at dette kan bli en krise for vårt helsevesen i fremtiden.
Mange av de resistente bakteriene drar vi med oss fra utlandet, enten fra feriereiser eller når vi blir behandlet på sykehus i utlandet.
Annonse
Flere pekte på det uheldige ved at mange land selger antibiotika over disk uten krav til resept, dette er mulig blant annet i USA og Spania.
Disse diskuterte hva som kan gjøres for å unngå antibiotikaresistens under Arendalsuken. Fra venstre, Kjetil Kjenset (V), Bård Hoksrud (Frp) og Kjersti Toppe (Sp) fra helse- og omsorgskomiteen på stortinget, Kirsten Haugland fra Kreftforeningen og Sissel Lønning Andresen fra legemiddelfirmaet Pfizer. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
– Selv om vi kan sette inn tiltak for mindre bruk her til lands, er jo problemet den høye bruken i våre naboland, som Russland.
Også i Sør-Europa er problemet stort, og det er det vanskelig for oss å få gjort noe med, understreket Bård Hoksrud (Frp) fra helse- og omsorgskomiteen.
Politikerne som deltok i debatten, er uenige om hvor mye penger de skal sette inn og hvilke tiltak de vil prioritere mot overbruk.
– Bent Høie har kalt denne trusselen helsevesenets klimakrise, og jeg synes regjeringen er altfor defensiv med forebyggende tiltak, sa Kjersti Toppe, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på stortinget for Senterpartiet.
Senterpartiet mener at staten ikke bør betale for pasientoperasjoner i utlandet, for å unngå at de tar med seg resistente bakterier hjem, uten å få gjennomslag.
Miljøutslipp fra landbruket
Resistens skyldes ikke bare overbruk i helsevesenet, det er også et problem med med bruk av antibiotika i landbruket og ved at legemiddelindustrien i land som India, slipper ut avfall fra produksjonen i miljøet.
– Selv om utslippene er små, regner vi med at de utgjør en trussel, sa Mattson.
– Landbruket bør lære av oppdrettsindustrien. Siden de begynte å vaksinere laksen for 20 år siden, har antibiotikabruken i lakseindustrien gått ned med 99 prosent, sa Sissel Lønning Andresen, daglig leder i Pfizer.
Men selv om bakteriene utvikler resistens mot dagens former for antibiotika, er det ikke da bare å forske frem en ny type?
Her er den vanlige, økonomiske modellen for utvikling av ny medisin illustrert. I utviklingsfasen investerer firmaet penger. Blir medisinen godkjent, tjener de penger på salg, hvis inntektene overstiger utgiftene. (Ill.: David J. Payne mf/Royal Society Journal)
Så enkelt er det ikke lenger.
– Å forske frem nye virkestoffer er svært kunnskapskrevende og veldig dyrt. Utvikling er i hovedsak overlatt til privat næringsliv, og vi må ha lønnsomhet, forklarte helseøkonom Oddvar Solli i Pfizer Norge.
Det tar mange år før medisinen eventuelt blir godkjent etter at den er testet på mennesker.
– Bare ett av fem legemidler som viser lovende resultater, blir tatt i bruk etter kliniske studier, illustrerte han.
For å få dekket de høye kostnadene i den tidlige fasen, må legemiddelselskapet tjene på medisinen når den kommer i salg. Først når kostnadene er dekket, går de med overskudd.
Men dagens kommersielle modell fungere ikke lenger, fordi antibiotikaen skal selges minst mulig.
Det er dermed ikke lenger lønnsomt for industrien.
– Den siste sorten som ble forsket frem, brukes så å si ikke. Bruken må forbeholdes til pasienter hvor all annen antibiotika ikke virker, utdypet han til forskning.no etter debatten.
Må utvikle en annen finansieringsmodell
Annonse
Politikerne som var tilstede fra helsekomiteen fra både Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, var alle enige om å jobbe for en bedre finansieringsmodell for å forske frem ny antibiotika.
Her illustreres hvordan ressurser på å utvikle et nytt virkestoff, ikke vil få inntjening fordi ny antibiotika skal brukes bare når det er høyst nødvendig. (Ill.: David J. Payne mf/Royal Society Journal)
– Vi må få til en ny økonomisk ordning som gjør at legemiddelindustrien vil forske frem ny antibiotika, sa Toppe fra Senterpartiet.
Her kan Norge gjerne gå i bresjen med å utvikle en annen form for finansiering, men vi må også få med andre land på dette, understreket Kjetil Kjenseth fra Venstre i helse- og omsorgskomiteen.
– Finner vi en løsning på dette, så tror jeg det kommer til å skje mer på forskningsfronten, bekreftet Sissel Lønning Andresen, daglig leder i Pfizer.
Subsidier av utvikling og forskning må til, gjerne fra det offentlige, foreslo Solli.
Et alternativ er å forlenge patentene, slik at legemiddelfirmaet kan tjene penger over lenger tid før alle får selge det.
