Til nå har vi hørt mest om motstandsdyktige bakterier som gir sår som ikke vil gro, lungebetennelse og blodforgiftning, forårsaket av multiresistente gule stafylokokker – MRSA.

Men i det siste er stadig flere andre bakterier blitt immune mot antibiotika. Får du en infeksjon, har legene lite å stille opp med.  

De som rammes av disse bakteriene på sykehus, må isoleres for ikke å smitte andre. 

Sykehusbakterien importeres

Kallenavnet sykehusbakterien på MRSA-bakterien, er blitt misvisende. Det er nå flere personer som får den med seg fra utlandet eller som smittes av andre ellers i det norske samfunnet, enn som smittes på sykehus. 

Av totalt drøyt 2000 personer som fikk påvist MRSA i Norge i fjor, ble et lite mindretall smittet på sykehus. Hele tusen personer ble smittet utenlands. 

Hele 800 personer ble smittet av andre i Norge. 

Men hvilke land er det mest risikabelt å feriere, med tanke på å dra med seg slik smitte hjem?

Folkehelseinstituttet får ikke systematisk registrert hvilke land de rammede har fått smitten, eller hvilke land som utgjør størst risiko. 

Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) er det redskap for å overvåke smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge. 

– Informasjonen vi mottar i MSIS-meldingene gjenspeiler både i hvilke land vi allerede vet det er høy forekomst av resistente mikrober og hvor nordmenn reiser.

– Dermed ser vi  en overvekt av MRSA meldt fra middelhavslandene, opplyser lege og seniorrådgiver Elisabeth Astrup ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

• Les også: Ny supergonoré herjer i mange ferieland

Italia og Hellas

De siste årene har også en rekke andre bakterier som gir andre infeksjoner, blitt motstandsdyktige i stadig flere land.

I Europa har særlig Hellas og Italia fått mye resistente bakterier de siste årene. 

Dette gjelder særlig motstandsdyktige E-colibakterier og klebsiella-bakterier som kan gi lungebetennelse og blodforgiftning.

Utbredelsen av motstandsdyktig klebsiella økte fra to prosent til 30 prosent på bare to år i Hellas.

Det fortalte Per Espen Akselsen ved Haukeland universitetssykehus, i et møte om resistens i Kreftforeningen nylig. 

– Resistensen henger nøye sammen med bruken av antibiotika, sier professor Dag Berild ved Universitetet i Oslo. 

Også i Norge hadde vi et utbrudd av denne resistente bakterien i 2009 ved nyfødtavdelingen i Stavanger. 

Kommer med turister

Ved universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har de slitt med et klebsiella-utbrudd lenge. 

Mange av tilfellene er oppdaget hos nordmenn som har vært innlagt på sykehus i utlandet, sier smittevernoverlege Torni Myrbakk ved UNN til avisen ITromsø. 

– Det er folk som har vært på sykehus av forskjellige grunner i Thailand, i Tyrkia eller Spania som har fått bakterien. Og det er fra utenlandske sykehus vi har de fått importert de mest resistente stammene, sier hun.

Få midler igjen

Måten bakteriene blir motstandsdyktige på, er ved at de danner enzymer som spalter de vanligste formene for antibiotika. 

– Da har vi i realiteten bare en klasse antibiotika igjen til å behandle disse sykdommene. Denne klassen kalles karbapenemerer, sier Berild. 

Stort forbruk av karbapenemerer vil i sin tur føre til resistens mot disse, og da får vi store problemer med å behandle alvorlige infeksjoner, forklarer han. 

• Les også denne saken fra UiT Norges arktiske universitet: Den livsfarlige resistensen

Ta vaksiner

Skal du likevel ut og reise til utsatte områder, har Berild en rekke råd du bør følge.

– Ta for all del vaksine mot hepatitt og andre tropesykdommer. De hundrelappene det koster, er vel anvendte penger, sier han.

Når det gjelder mat, bør vi børste støv av en gammel huskeregel:

– Kok det, skrell det eller glem det. 

Vaske hendene

I tillegg bør du overholde vanlige regler for hygiene.

– Ta med en antibac, en liten flaske med antibakteriell væske som du vasker hendene med før du skal spise i utlandet, og etterpå, sier Berild.

Følger vi disse reglene, kan vi effektivt hindre å bli smittet av resistente tarmbakterier.

Bruk kondom og sårrens

Og har du tenkt å ha sex med ukjente i utlandet, så bruk for all del kondom, oppfordrer han.

Det også viktig å ta skrubbsår og små kutt alvorlig, for å unngå MRSA og andre motstandsdyktige bakterier i såret.

– Ta med sårrens, kompress og plaster, og ikke kjør i fylla, sier professoren til slutt.

Hvert år er det flere norske turister som skader seg i trafikken i utlandet.

– Blir du innlagt på sykehus, øker risikoen for å pådra seg resistente bakterier, understreker han.

Og unngå derfor om mulig operasjoner i utlandet som du kan få det gjort i Norge, sier Berild.

• Les også: Udødelige bakterier truer kreftpasienter