Skal du til Hellas i sommerferien, bør du ha i bakhodet at landet har den høyeste forekomsten av resistente klebsiella-bakterier.

I disse ferielandene er det mest resistente bakterier

Stadig flere bakterier har klart å bli immune mot antibiotika. I mange turistland som Hellas, Italia og Thailand bør du være nøye på hygienen for å unngå smitte. Lungebetennelse og blodforgiftning er infeksjoner du risikerer. 

7.7 2017 04:00

Til nå har vi hørt mest om motstandsdyktige bakterier som gir sår som ikke vil gro, lungebetennelse og blodforgiftning, forårsaket av multiresistente gule stafylokokker – MRSA.

Men i det siste er stadig flere andre bakterier blitt immune mot antibiotika. Får du en infeksjon, har legene lite å stille opp med.  

De som rammes av disse bakteriene på sykehus, må isoleres for ikke å smitte andre. 


Den såkalte sykehusbakterien smitter ikke mest på sykehus lenger. Langt flere smittes i utlandet eller av andre bærere i samfunnet. Gul søyle viser at 300 ble smittet på sykehus/sykehjem i fjor, mens rosa søyle viser at 800 ble smittet av andre utenfor helsetjenesten. Klart flest, tusen personer, ble smittet i utlandet (turkis søyle). (Graf: Folkehelseinstituttet)

Sykehusbakterien importeres

Kallenavnet sykehusbakterien på MRSA-bakterien, er blitt misvisende. Det er nå flere personer som får den med seg fra utlandet eller som smittes av andre ellers i det norske samfunnet, enn som smittes på sykehus. 

Av totalt drøyt 2000 personer som fikk påvist MRSA i Norge i fjor, ble et lite mindretall smittet på sykehus. Hele tusen personer ble smittet utenlands. 

Hele 800 personer ble smittet av andre i Norge. 

Men hvilke land er det mest risikabelt å feriere, med tanke på å dra med seg slik smitte hjem?

Folkehelseinstituttet får ikke systematisk registrert hvilke land de rammede har fått smitten, eller hvilke land som utgjør størst risiko. 

Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) er det redskap for å overvåke smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge. 

– Informasjonen vi mottar i MSIS-meldingene gjenspeiler både i hvilke land vi allerede vet det er høy forekomst av resistente mikrober og hvor nordmenn reiser.

– Dermed ser vi  en overvekt av MRSA meldt fra middelhavslandene, opplyser lege og seniorrådgiver Elisabeth Astrup ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Italia og Hellas

De siste årene har også en rekke andre bakterier som gir andre infeksjoner, blitt motstandsdyktige i stadig flere land.

I Europa har særlig Hellas og Italia fått mye resistente bakterier de siste årene. 

Dette gjelder særlig motstandsdyktige E-colibakterier og klebsiella-bakterier som kan gi lungebetennelse og blodforgiftning.


Det er særlig Italia og Hellas som peker seg ut med stor utbredelse av en type multiresistente bakterier, som heter klebsiella. I Hellas er over 50 prosent av disse motstandsdyktige, i Italia mellom 25 og 50 prosent. Romania har ti til 25 prosent og i Slovakia (gult) er fem til ti prosent av disse bakteriene multiresistente.
  (Ill. Per Akselsen, Haukeland sykehus)

Utbredelsen av motstandsdyktig klebsiella økte fra to prosent til 30 prosent på bare to år i Hellas.

Det fortalte Per Espen Akselsen ved Haukeland universitetssykehus, i et møte om resistens i Kreftforeningen nylig. 

– Resistensen henger nøye sammen med bruken av antibiotika, sier professor Dag Berild ved Universitetet i Oslo. 

Også i Norge hadde vi et utbrudd av denne resistente bakterien i 2009 ved nyfødtavdelingen i Stavanger. 

Kommer med turister

Ved universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har de slitt med et klebsiella-utbrudd lenge. 

Mange av tilfellene er oppdaget hos nordmenn som har vært innlagt på sykehus i utlandet, sier smittevernoverlege Torni Myrbakk ved UNN til avisen ITromsø. 

– Det er folk som har vært på sykehus av forskjellige grunner i Thailand, i Tyrkia eller Spania som har fått bakterien. Og det er fra utenlandske sykehus vi har de fått importert de mest resistente stammene, sier hun.

Få midler igjen

Måten bakteriene blir motstandsdyktige på, er ved at de danner enzymer som spalter de vanligste formene for antibiotika. 

– Da har vi i realiteten bare en klasse antibiotika igjen til å behandle disse sykdommene. Denne klassen kalles karbapenemerer, sier Berild. 

Stort forbruk av karbapenemerer vil i sin tur føre til resistens mot disse, og da får vi store problemer med å behandle alvorlige infeksjoner, forklarer han. 

Ta vaksiner

Skal du likevel ut og reise til utsatte områder, har Berild en rekke råd du bør følge.


– Følg vanlige hygieniske regler og ta vaksiner, anbefaler professor Dag Berild som tiltak mot å bli smittet av resistente bakterier i ferien. (Foto: UiO)

– Ta for all del vaksine mot hepatitt og andre tropesykdommer. De hundrelappene det koster, er vel anvendte penger, sier han.

Når det gjelder mat, bør vi børste støv av en gammel huskeregel:

– Kok det, skrell det eller glem det. 

Vaske hendene

I tillegg bør du overholde vanlige regler for hygiene.

– Ta med en antibac, en liten flaske med antibakteriell væske som du vasker hendene med før du skal spise i utlandet, og etterpå, sier Berild.

Følger vi disse reglene, kan vi effektivt hindre å bli smittet av resistente tarmbakterier.

Bruk kondom og sårrens

Og har du tenkt å ha sex med ukjente i utlandet, så bruk for all del kondom, oppfordrer han.

Det også viktig å ta skrubbsår og små kutt alvorlig, for å unngå MRSA og andre motstandsdyktige bakterier i såret.

– Ta med sårrens, kompress og plaster, og ikke kjør i fylla, sier professoren til slutt.

Hvert år er det flere norske turister som skader seg i trafikken i utlandet.

– Blir du innlagt på sykehus, øker risikoen for å pådra seg resistente bakterier, understreker han.

Og unngå derfor om mulig operasjoner i utlandet som du kan få det gjort i Norge, sier Berild.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse