I tettbygde områder nær byer og i byparker er det ofte gode hekkemuligheter for småfugler takket være fugleinteresserte som har sørget for å henge opp fuglekasser. Dermed er det skapt en ny biotop som mange meiser og fluesnappere drar nytte av.

Dette har fått svenske forskere til å stille spørsmålet: Gjør det en forskjell for fuglene om de vokser opp i byen eller på landet?

De ville undersøke om de fant forskjeller i livssituasjonen hos individer av en art som vokser opp i en utpreget kulturbiotop, som for eksempel en bypark, og individer av samme art som vokser opp i et naturlig miljø, som i en skog ute på landet.

Ved enkle, men elegante forsøk, undersøkte forskerne hvordan det går med kjøttmeiser som hekker i byen sammenlignet med dem som hekker på landsbygda.

Eksperimentet

Forskerne tok kjøttmeisunger fra fuglekasser i byen og flyttet dem til reir ute på landet, mens andre unger fikk motsatt reise. Ungene fikk altså nye foreldre i sitt nye miljø. I noen fuglekasser fikk ungene være igjen i fuglekassene som kontroller.

Etter 13 dager ble det tatt blodprøve av unger som var flyttet så vel som av unger som ble matet av sine biologiske foreldre. Deretter ble lengden av et visst antall såkalte «telomerer» målt.

Telomerer er beskyttende strukturer i enden av kromosomene. Lengden på telomerene avtar med stigende alder. En reduksjon av telomerlengden i tidlig alder synes å få konsekvenser senere i livet og påvirker både aldringsprosess og levealder.

Støy kan også påvirke levetid

Kjøttmeisungene som vokste opp i byen fikk kortere telomerlengder enn kjøttmeisene som vokste opp på landet.  Det spilte ingen rolle om de hadde sin opprinnelse i byen eller på landet. Siden kortere telomerer gir forventninger om en kortere livslengde, hadde unger som vokste opp på landet utsikter til et lengre liv enn de som vokste opp inne i byen.

En annen undersøkelse utført av franske forskere viste at gråspurvunger som ble eksperimentelt utsatt for trafikkstøy fikk kortere telomerlengder enn de som ikke ble utsatt for støy.

Lovende mål

Selv om vi ennå ikke forstår alle detaljer om hvordan telomerer virker inn på fysiologiske funksjoner, synes de å være lovende indikatorer på kostnader ved ulike livshistorie-strategier hos skapninger som lever i ulike miljø.

Framtidig forskning vil vise om hvorvidt urbant stressende miljø generelt kan føre til kortere telomerer sammenliknet med dem som lever i mer uberørte miljø.

Gjelder ikke bare kjøttmeiser

Dersom vi utvider fokuset til også å inkludere mennesket, så finnes det en massiv forskning på interaksjoner mellom telomerlengder og helse. Det er påvist sammenhenger mellom telomerlengder og livsstilsparametere som blant annet overvekt, diett, aldring og livslengde. Det er også funnet sammenhenger mellom telomerlengder og psykologisk stress og barns oppvekstforhold.

Det er derfor grunn til å følge denne forskningen med stor interesse framover, og kanskje vil vi oppnå ny kunnskap som kan gi oss dypere forståelse for mekanismene som bestemmer livslengde både for mennesker og dyr.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Gemini.no