– Noen ønsket at andre skal få det like godt som dem, mens andre forteller for at andre skal slippe å oppleve det samme som dem. De vil gjøre en liten forskjell, og sier at de ikke vil at det de har vært gjennom skal være forgjeves, sier Wenche Hovland. 

Hovland, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, forsker ikke bare på, men også sammen med unge som blir flyttet fra sitt opprinnelige hjem. I sin doktorgrad samarbeidet hun med åtte ungdommer. 

– Jeg kaller dem medforskere. De har vært med både i utformingen av studien og i analysedelen. Ungdommens kunnskap er vesentlig, sier Hovland.

Ved å ta ungdommens perspektiv får man en annen innsikt, mener forskeren. 

Helt fra starten var ungdommene opptatt av at deres mangeårige erfaring med barnevernet skulle spres og komme andre til gode. 

• Les også: Vil ha debatt om barnevernets undersøkelser

Når du ikke vet hvor «hjemme» er

Sentralt i ungdommenes historier er gjentatte flyttinger, og usikkerhet om hvor hjemme egentlig er.

Hovland forklarer at stedstilhørighet handler om følelser knyttet til steder vi kjenner godt og hvor vi føler oss hjemme. Ungdom reagerer ulikt på flytting. Noen kan føle stedsløshet og uro, mens andre finner roen og føler seg hjemme. Det er også vekslinger mellom de ulike følelsene.

Manglende tilhørighet til steder og foreldre kan gjøre resten av livet kaotisk. Ungdommene forteller hvordan usikkerheten påvirker humøret, konsentrasjonen på skolen og innsatsen på fotballtreningen.

– Disse tingene er det viktig å forstå for lærere, fosterforeldre, ansatte i barnevernstjenesten og andre som møter barn og ungdom, sier hun.

• Les også: Ungdom får ikke hjelp fordi hjelperne ikke snakker sammen

Ansiktene bak statistikken

I deltagerbasert forskning samarbeider forskerne med deltagerne om å formidle resultatene. De bestemte tidlig at det skulle skrives en fagbok for å dele ungdommenes erfaringer. Sammen med journalist Lin Iren Giske Andersen har Hovland bearbeidet materialet til en annerledes fagbok hvor historier, sitater og fagtekster illustrerer ungdoms følelser til sitt nye hjem.

– Det viktige er at ungdommene som bidrar med sine historier blir tatt på alvor, og behandlet med respekt. Vi har laget en ramme rundt deres opplevelser og sitater, sier Giske Andersen.

Gull verdt for studenter

For barnevernsstudenter er et innblikk i ungdommenes perspektiv gull verdt. Historiene gir dem kjennskap til hva som venter dem i arbeidslivet.

– I boka kommer de unges erfaringer fram, og disse erfaringene blir videre analysert og drøftet ut fra de ulike teorier studentene får kjennskap til i studiet, sier Hovland.

Ungdommen som er med i studien håper også barn og ungdom som er i kontakt med barnevernet kan ha nytte av å lese om andre i lignende situasjoner.

– Selv om man føler man sitter fast, kan det komme endring og man kan finne et sted hvor man kan falle til ro. Vi vil vise at dette er normale reaksjoner på unormale hendelser, sier Giske Andersen.

Referanse:
Hovland,W. og Andersen L.I.: Er du hjemme? Hvordan ungdom opplever å bli plassert i nye hjem. Fagbokforlaget, 2016.