Nathalie Cabrol går inn for å riste løs tankene når vi nå kan ta i bruk nye og avanserte teknologier som kunstig intelligens for å oppdage signaler fra fjerne kloder.

Disse signalene kan være radiosignaler fra stjernene, som SETI – Search for Extra-Terrestial Intelligence – allerede lenge har saumfart med radioteleskop.

• Les også: Mr. SETI gir ikke opp

Kunstig intelligens leter etter fremmed intelligens

Med nye kraftige nevrale nettverk – dataprogrammer som etterligner menneskehjernen –  kan vi nå lete etter mønstre i store mengder data med kunstig intelligens og dyp maskinlæring.

Likevel – kanskje leter vi bare etter mønstre slik vi selv ville laget dem.

– For å finne ET må vi utvide hjernene våre bortenfor et dypt rotfestet jordsentrisk perspektiv og revurdere begreper som tas for gitt, skriver Cabrol i en kommentar i tidsskriftet Astrobiology.

– ET er trolig svært forskjellige fra oss og helt fremmed for vår evolusjon og våre tankeprosesser, som kan være dypt forbundet med hverandre, fortsetter hun.

Modellere fremmede evolusjoner

Hun ser for seg at vi bruker de nye kunstige intelligensene til å modellere helt fremmede evolusjoner. Hva slags liv vil de frambringe?

Resultatene fra slike eksperimenter kan lede oss mot helt nye kommunikasjonsformer, håper Cabrol, uten å bli mer konkret.

Utvide søket

Kommentaren hennes er mer av en kritisk gjennomgang av forsøkene til nå enn en oppskriftsbok for å finne ET. Hun foreslår en ny start med åpent sinn i jakten på ET.

– Slik det nå er, leter ikke SETI etter alt liv eller alt intelligent liv. Det søker utelukkende etter teknologisk avansert liv, skriver hun.

Derfor vil Cabrol at vi skal utvide søket. Hun vil at vi skal lete etter tegn i fjerne planetatmosfærer som tyder på en forstyrret kjemisk likevekt.

Forstyrrede likevekter

Ett eksempel på en slik forstyrret likevekt er oksygenet vi puster inn her på jorda. Uten fotosyntesen fra plantene ville det ikke gå mange millioner år før mesteparten av dette oksygenet hadde reagert med stein og gjort jorda like rustrød som planeten Mars.

– Leting etter systemiske ulikevekter i planetarisk målestokk er for tida en av de mest lovende metodene for å lete etter liv utenfor jorden, skriver Cabrol.

Fargesignaturer av livets gasser

For å lete etter slike forstyrrede likevekter trenger du å se hvilke gasser det er i atmosfæren til planeter rundt andre stjerner.

Dette kan astronomer se med spektroskoper. Når en slik planet glir foran moderstjernen sin, vil noe av lyset fra moderstjernen gå gjennom atmosfæren.

Da kan spektroskopet bryte opp dette lyset i forskjellige farger, omtrent som et prisme. Slik kan astronomene se fargesignaturen til oksygen, vanndamp og andre stoffer som kan tyde på liv.

• Les også: Ser farger fra planet i annet solsystem

Karbonsjåvinisme

Men Cabrol går lenger enn dette. Hun stiller det grunnleggende spørsmålet: Hva er liv?

Kanskje er ikke liv bygget opp av de samme grunnstoffene som på jorda? Noen forskere tenker seg for eksempel at silisium kan erstatte karbon som livets viktigste byggestein.

Astronomen Carl Sagan – kjent fra TV-serien Cosmos på 1970-tallet – kalte det karbonsjåvinisme å tro at karbon var den eneste mulige byggesteinen.

Eksotisk biokjemi

I 2010 slo NASA på stortromma og annonserte at liv bygget på grunnstoffet arsen istedenfor fosfor var funnet i en saltsjø i California. Dette var ikke like grunnleggende som om karbon var byttet ut, men likevel sensasjonelt.

Oppdagelsen viste seg å være falsk. Likevel – slike livsformer med eksotisk biokjemi kan finnes andre steder i universet.

• Les også: Slakter påstander om ny livsform

Oksygen også på døde planeter

Problemet med å lete etter oksygen eller vanndamp er at de ikke nødvendigvis betyr liv. Også døde kjemiske prosesser kan lage dem.

For eksempel kan reaksjoner mellom vann og titanoksid lage oksygen, ifølge en japansk studie i tidsskriftet Nature fra 2015.

Eksoplanet blir eksosplanet

Cabrol ser derfor også for seg at vi kan lete etter ulikevekter på høyere nivå – for eksempel radioaktive stoffer fra atomkraftverk på eksoplaneter eller kjemisk forurensning fra det man da kanskje mer passende kunne kalle eksosplaneter.

• Les også: Vil se etter forurensning på fjerne planeter

På den andre siden kan sivilisasjoner være så avanserte at de klarer å skjule alle kjemiske spor av av seg selv, spekulerer hun videre.

Nye og kraftigere teleskop, for eksempel romteleskopet James Webb og det enorme European Extremely Large Telescope i Chiles ørken, kan gi oss flere slike kjemiske spor av liv i atmosfærene til fjerne planeter.

Det samme kan romteleskopet Wide Field Infrared Survey Telescope (WFIRST), som også skal ta bilder av eksoplaneter ved å skygge for den fjerne solen de går rundt.

Video fra NASA Goddard presenterer romteleskopet WFIRST.

Dysonkuler og annen science fiction

Cabrol nevner ikke letingen etter gigantiske konstruksjoner bygget av avanserte sivilisasjoner, for eksempel Dysonkuler.

Slike kuler er tenkt å omslutte en sol slik at all energi fra strålingen fanges opp. En slik megastruktur ble første gang foreslått av science-fictionforfatteren Olaf Stapledon i romanen Star Maker fra 1937.

Cabrol nevner også science fiction i kommentaren sin. Science fiction forsøker å gi oss bilder av fremmede verdener og sivilisasjoner, men lykkes ikke alltid.

Ut av våre egne hjerner

– Ikke overraskende fører denne prosessen til mer eller mindre detaljerte versjoner av oss selv, siden disse bildene blir laget av nervesystemer som er formet av miljøet på vår egen planet, ifølge henne.

– For å danne begreper om en annerledes livsform, må vi ta steget ut av våre egne hjerner, skriver Cabrol.

Lenke:

SETI Institute Calls for New Tools in Search for ET, artikkel på nettsidene til SETI med lenke til artikkelen i tidsskriftet Astrobiology.