Godteri og søppelmat er lettere å skaffe en noensinne. Men i tallene forskerne har over folks spisevaner er det lite som tyder på at den kraftige vektøkningen fra 1980-tallet kan forklares av at maten vår har mer kalorier i seg.  (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix )
Godteri og søppelmat er lettere å skaffe en noensinne. Men i tallene forskerne har over folks spisevaner er det lite som tyder på at den kraftige vektøkningen fra 1980-tallet kan forklares av at maten vår har mer kalorier i seg. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix )

Spiser vi mer enn før?

Amerikanere spiser mer i dag enn for 30 år siden. Her i Norge er det ingenting som tyder på det samme, men vi blir likevel fetere.

Published

Fedmeepidemien

Hele verden blir tyngre. Særlig siden 1980-tallet har gjennomsnittsvekta i befolkningen økt i nesten alle land, fra Sudan til Sverige, Nauru til Norge.

I noen nasjoner har den såkalte fedmeepidemien rammet hardt. Over halvparten av alle menn på Tonga og kvinner i Kuwait har fedme. Noen steder er spesielt hardt rammet, som Karibia, øystater i Stillehavet og flere land i Midtøsten og Sentral-Amerika.

Blant de vestlige landene er USA ille ute: Hver tredje voksne innbygger har fedme, og under én av tre har normal vekt.

Andre steder, som i Norge, er folk i gjennomsnitt lettere. Her hadde én av fem voksne fedme i 2014. 

Selv i land som fortsatt sliter med underernæring, øker antallet mennesker med overvekt og fedme. Ingen land i verden har lykkes med å redusere andelen med fedme i løpet av de siste 33 årene. 

Mye tyder på at alle grupper i samfunnet øker i vekt.

Studier både fra USA, Sverige og Norge konkluderer med det samme: Folk med lite utdanning veier oftere for mye enn de med høy utdanning, men generelt rammer fedmeepidemien i alle samfunnslag.

Hva var det som endret seg rundt 1980, og som gjør at hele verden blir tykkere?

Nordmenn er blitt tykkere. I likhet med nesten alle verdens land, har gjennomsnittsvekta i Norge økt betydelig, særlig siden 1980-tallet.

Men hvorfor?

De fleste som prøver å forklare fedmeepidemien, oppgir flere årsaker. Men ofte utpekes kostholdet som en hovedsynder.

Serena Tonstad, overlege ved Oslo universitetssykehus forklarer for eksempel i KK:

– Det er hovedsakelig kostholdet som setter kjepper i hjulene for oss, da en altfor liten andel av befolkningen spiser tilstrekkelig med grønnsaker, frukt, belgfrukter og kornvarer.

– Bare ta en titt på matvarene som tilbys på Narvesen, 7-Eleven og andre lignende kjeder – pølser, boller, pizzastykker og muffins.

Norsk helseinformatikk skriver:

– Matvanene har også endret seg. Vi var flinkere før til å spise sunn mat i form av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter.

Det er ikke vanskelig å være enig. Mange av oss husker tida da godteri var forbeholdt lørdagene og brus stort sett opptrådte på julaften og 17. mai.

Men hvilket bilde tegner seg når vi begynner å kikke på statistikkene over hva det norske folket spiser? Det finnes nemlig tall for dette, helt tilbake til 1950-åra.

Disse tallene peker slett ikke mot at dagens nordmenn har et dårligere kosthold enn før. 

Vi spiser mindre

Maten som hver av oss har tilgjengelig i dag, inneholder betydelig færre kalorier enn maten vi hadde både på 1950-tallet og 1980-tallet, ifølge Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2015

Antall kalorier i kosten har faktisk sunket jevnt siden 1980. Denne utviklingen er altså stikk motsatt av hva vi kunne forvente ved å se på nasjonens gjennomsnittsvekt.

Kan det være tilfelle at vi ikke spiser mer?

Det er viktig å huske at det registrerte matforbruket ikke er noe nøyaktig mål på hva vi faktisk spiser.

Tallene stammer fra matforsyningsstatistikk som viser hvor mye av ulike typer mat som er tilgjengelig på engrosnivå – altså hva vi kjøper i butikken og på restauranter og hva som serveres på skoler og gamlehjem, forteller professor Knut-Inge Klepp fra Folkehelseinstituttet.

Men svenskehandel og bær vi selv plukker i skogen er ikke registrert. Og siden 1999 teller heller ikke frukt og bær fra hagen med.

En annen svakhet er at tallene ikke sier hvor mye vi faktisk spiser av maten som er tilgjengelig for oss. Vi vet for eksempel at mye mat ender i søpla. Men ikke hvor mye og hva.

Det er imidlertid et faktum at mengden søppel vi produserer har økt de siste tiåra. Dermed er det lite sannsynlig at vi kastet mer mat på 1980-tallet enn nå, og at et slik svinn forklarer hvorfor vi tilsynelatende forbruker mindre i dag.

Flere undersøkelser peker i samme retning

I tillegg til matforsyningsstatistikkene finnes det også andre undersøkelser av hva vi putter i oss. For eksempel forbrukerundersøkelser hvor et utvalg familier samler på kvitteringene fra matbutikken i et par uker, forklarer Klepp.

Slike studier gir et innblikk i matvanene til folk flest. Svakhetene her er at vi ikke kan vite noe om hva familien spiser utenfor hjemmet. Det kan også tenkes at deltagerne velger litt annerledes i butikken, i ukene undersøkelsen varer.

Uansett stemmer resultatene fra disse studiene relativt godt overens med matforsyningsstatistikken: Antall kalorier i kosten sank klart fra 1980 til midten av 1990-tallet. Siden da har vi sett en svak stigning igjen, men vi spiser fortsatt færre kalorier enn i 1980.

En tredje måte å studere kosten vår, er kostholdsundersøkelser – spørreundersøkelser hvor hver deltager oppgir hva han eller hun spiser.

– Dessverre har vi ikke nok av den typen undersøkelser til å kunne beskrive energiinntaket over tid i Norge, skriver Lars Johansson, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, i en epost til forskning.no.

Disse undersøkelsene har dessuten også sine svakheter. De studiene som er gjort før 1990 er små ofte utført på spesielle utvalg av mennesker. Dermed er det vanskelig å sammenligne slike resultater med nye data.

Dessuten har folk en tendens til å underrapportere hvor mye de spiser. Og mennesker med overvekt og fedme underrapporterer ofte mer enn normalvektige. Dermed kan det hende det er mer underrapportering i nye undersøkelser enn gamle.

Når det er sagt, er det likevel ikke noe i selve undersøkelsene som indikerer at vi spiser mer. Tvert imot stemmer også disse resultatene overens med de andre tallene over hva vi spiser i Norge.

– Undersøkelsene kan gi inntrykk av at energiinntaket var høyere i 1960-årene enn i 1980/1990-årene, skriver Johansson.

– De nasjonale kostholdsundersøkelsene blant voksne fra 1993-94 og 1997 (…) viste en nedgang i gjennomsnittlig energiinntak blant menn og en ikke signifikant økning blant kvinner.

Mindre sukker og fett – mer frukt og grønt

I de dataene vi har over folks spisevaner er det lite som tyder på at den skarpe vektøkningen fra 1980-tallet kan forklares av en markant økning i kaloriinnholdet i maten.

Men hva med matens sammensetning? Spiser vi mer usunt i dag, selv om vi kanskje ikke spiser flere kalorier enn før? 

Igjen peker statistikkene i motsatt retning.

Fra 1980-tallet har forbruket av fett vært vesentlig lavere enn før.

Ingrid Espelid Hovig - programleder på NRKs Fjernsynskjøkkenet og selve symbolet for sunt og nøkternt norsk kosthold. Har vi byttet ut 70-tallsrettene hennes med moderne søppelmat?  (Foto: Jan Dahl, NTB scanpix)
Ingrid Espelid Hovig - programleder på NRKs Fjernsynskjøkkenet og selve symbolet for sunt og nøkternt norsk kosthold. Har vi byttet ut 70-tallsrettene hennes med moderne søppelmat? (Foto: Jan Dahl, NTB scanpix)

Bruken av tilsatt sukker og sukkervarer er også rekordlav i dag. Vi spiste mye fram mot 2000, men etter det har sukkeret silt ut av norsk kosthold. Og det til tross for at forbruket av snop og sjokolade har økt betydelig.

I stedet har vi fått inn mye frukt og grønnsaker. Forbruket av grønnsaker er nesten doblet siden 1979. Og vi spiser også mer frukt og bær. Det er i tillegg mer kostfiber i maten vår nå enn før.

Det er knyttet usikkerhet også til disse tallene. Likevel står dokumentasjonen på norske kostvaner i skarp kontrast til utsagn som antyder at befolkningen blir tykkere fordi vi spiser mer usunt.  

Professor Jørn V. Sagen ved Haukeland Universitetssykehus er enig i at statistikkene over matforbruk ikke gir noen gode svar på hvorfor gjennomsnittsvekta vår har økt i de siste tiåra.

– Vi burde sett at forbruket fulgte vektkurvene bedre, sier han. 

Ser bort ifra dataene

I diskusjonen rundt overvekt og fedme i Norge, blir det sjelden nevnt at dataene vi har antyder at vi spiser mindre og sunnere enn før. Noen er åpenbart ikke kjent med hva tallene sier. Som forfatterne som altså skrev følgende om fedme hos Norsk helseinformatikk:

– Vi var flinkere før til å spise sunn mat i form av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. (NHI)

Andre kilder anerkjenner dataene som sier at vi ikke spiser mer. 

Men få tillegger den motstridende informasjonen noen særlig vekt.

– Ut fra en samlet vurdering av de opplysninger som er tilgjengelige om kosthold og fysisk aktivitet i befolkningen synes det rimelig å anta at mekanisering av hverdagen sammen med ufullstendig tilpasning av energiinntaket til et lavere energiforbruk er en sannsynlig årsak til den vektøkningen vi har sett i hele befolkningen over mange tiår, skriver Johanssen fra Helsedirektoratet i eposten.

I rapporten Utvikling i norsk kosthold 2015 skriver Helsedirektoratet:

– Vi har ikke gode nok data til å kunne slå fast om det er endringer i energiforbruket eller energiinntaket i befolkningen som har forårsaket økningen i fedme i senere år.

Slankeselskapet Grete Roede argumenterer til og med for at virkeligheten er stikk motsatt av det dataene antyder:

– Kostholdsundersøkelser i befolkningen viser at energiinntaket har vært forholdsvis stabilt fra midten av 1970 årene og frem til i dag. Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til slike undersøkelser. (…) Det er derfor sannsynlig at energiinntaket har økt selv om det ikke fanges opp i kostholdsundersøkelser.

I så fall må det være noe galt med de nasjonale kostholdsdataene fra flere land.

Ned også i Danmark og England

Storbritannia er et av landene der fedmeepidemien har rammet hardest. Men statistikkene deres over matforbruk ligner våre:

Mengden energi i kosten har minket i løpet av de siste tiåra.

En rapport fra britiske helsemyndigheter viser at forbruket har gått stadig nedover siden 1960-tallet, og at det gjennomsnittlige energiinntaket var over 30 prosent lavere i 2012 enn det var i 1974. 

Det ser også ut til at britene spiser sunnere enn før. 

Tall fra Danmark peker i samme retning.

To rapporter viser at forbruket falt fra 1985 til 2000. Deretter har det holdt seg relativt stabilt.

Forskerne bak rapportene understreker at det er usikkerhet knyttet til tallene, men at trenden likevel er tydelig. Igjen stemmer dokumentasjonen dårlig overens med kurvene for fedme.

Men i andre land er situasjonen motsatt.

Økende forbruk i Sverige og USA

I både USA – som har store problemer med fedme – og i Sverige viser statistikkene at matforbruket per person har økt. I USA viser også spørreundersøkelser om kosthold at folk spiser mer enn før.  

I 2009 konkluderte to forskere med at økningen i matforbruket i USA er mer enn nok til å forklare den amerikanske fedmeepidemien. 

En av disse forskerne var senere med i et team som undersøkte tall for mat og fedme i verden for Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Konklusjonen ble at de fleste lands vektøkning kunne forklares av større tilgang på mat, inkludert både Norge, Danmark og Storbritannia, til tross for at de respektive landenes egne kostdata altså ikke viser noen økning i mattilgangen.

Kan spise for mye likevel

Dokumentasjonen som finnes om endringene i kostholdet de siste tiåra, er langt fra komplett. Men ser vi på de dataene vi har, er det lite som tyder på at den norske befolkningen er blitt tyngre fordi vi får i oss flere kalorier enn før.

Likevel kan det hende at for mye mat er en del av forklaringa på fedmeepidemien.

For selv om vi faktisk spiser mindre, kan det fortsatt hende at vi spiser for mye. Det har med energiforbruk å gjøre.

Kanskje har vi begynt å bevege oss så lite at nedgangen i matforbruk måtte ha sunket enda mer for å kompensere?

Dette spørsmålet tar vi for oss i neste artikkel.