Det er fortsatt ikke enighet om hvorvidt melk øker risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer eller tidlig død. Forskerne mener det er behov for mer omfattende og mer standardiserte studier. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Forskerne aner ikke om melk er usunt
En stor evaluering av sammenhengen mellom melk og sykdom har vært resultatløs. Studiene gir ikke grunnlag for å kunne konkludere med noe som helst.
Hva er årsaken til disse risikoene?
Karl Michaëlsson mener det store inntaket av melk i Sverige kan bidra til å forklare den høye risikoen for tidlig død som har blitt observert. Men Sverige har samtidig et lavt inntak av frukt og grønnsaker sammenlignet med andre land.
– Kanskje er mekanismen mer oksidativ stress og inflammasjon, noe som kan være delvis forårsaket av et lavt inntak av frukt og grønnsaker. Men vi må forske mer på dette før vi kan konkludere, uttaler Michaëlsson.
Melkesukker – laktose – er assosiert med oksidativt stress og inflammasjon, som igjen har blitt omtalt som årsaken til kroniske sykdommer og for tidligere biologisk aldring.
– Disse undersøkelsene var basert på dyr, men hvis vi skalerer det opp til et dyr på størrelse med et menneske, svarer det til ett til to glass melk om dagen, forklarer Michaëlsson.
Fordeler og ulemper ved inntaket av melk
Hvis inntaket av melk skal reduseres, er det viktig å vurdere hva folk erstatter det med.
– Det kan ha en gunstig effekt på helsen hvis meieriproduktene blir erstattet med matvarer som er rike på flerumettede fettsyrer, som fisk, nøtter, frø og vegetabilske oljer. Det er vanlig der folk hovedsakelig spiser middelhavskost, forklarer Marcia C. de Oliveira Otto.
Hun understreker at det ikke er noe som tyder på noen positiv effekt ved å erstatte meieriprodukter med karbohydrater – noe som er typisk for et vestlig kosthold.
Raffinerte karbohydrater – som brus, desserter og bearbeidede brød- eller kjøttprodukter – kan være skadelig for både hjerte- og karsystemet og det metabolske systemet.
Kan melk øke risikoen for å utvikle kreft, hjerte- og karsykdommer og for tidlig død? Forskerne vet ikke.
I den hittil største metastudien – som undersøkte alle tidligere studier av sammenheng mellom melk og helserisiko – kunne forskerne ikke trekke meningsfulle konklusjoner.
Det at forskningen var utført på så mange måter, og med så store forskjeller i mengden av melk, får skylden.
– Det er som å sammenligne epler med appelsiner, forteller Karl Michaëlsson, som er professor ved Uppsala Universitet og medforfatter for studien.
– I slike studier ender vi normalt med en samlet vurdering av risikoen for død eller sykdommer, men det var ikke mulig her. De tilgjengelige studiene var rett og slett for forskjellige.
– I land med et stort inntak av melk, er vi fortsatt bekymret for risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og tidlig død. De medisinske anbefalingene har ikke endret seg – men vi trenger større studier før vi kan mene noe risiko for melkeprodukter, forklarer Michaëlsson.
Den nye studien er utgitt i open access-tidsskrift Nutrients.
Ingen standardiserte metoder
Melk, ost og yoghurt blir normalt betraktet som sunt, siden de er kilder til protein og kalsium. Men når det gjelder risikoen for visse sykdommer, er bildet mer uklart.
Noen studier rapporterer færre tilfeller av endetarms- og tykktarmskreft, mens andre rapporterer om en økt risiko for prostatakreft.
Det finnes sprikende evidens for økt risiko for hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes, og nylig ble det stilt spørsmålstegn ved om melk forebygger hoftebrudd.
Hvorfor er det så mye forvirring?
Ifølge Michaëlsson skyldes det at inntaket av melk varierer så mye fra land til land, og det gjør det vanskelig å sammenligne funnene.
I Japan er inntaket omkring en desiliter om dagen, i Sverige er det to glass.
– Forskjellen gjør det umulig å sammenligne de to landene, uttaler Michaëlsson.
En ytterligere komplikasjon er at forskningen gjøres på så ulike måter.
– I noen studier bruker de fem nivåer for forbruket av melk, i andre bruker de ni. I noen studier blir det bare stilt noe få spørsmål, og i andre flere hundre, forklarer Michaëlsson.
Trenger ny forskning
Dagfinn Aune, som er vitenskapelig assistent ved Imperial College i London og doktorgradsstudent ved det medisinske fakultetet ved NTNU, er enig. Han skriver følgende i en e-post:
«Problemet med undersøkelsen at koblingen mellom inntaket av melk og dødelighet og hjerte- og karsykdommer er forskjellig fra studie til studie.»
Aune var ikke involvert i den nye forskningen, men har selv gjort studier om helseeffekter knyttet til melkeprodukter.
Marcia C. de Oliveira Otto, som er førsteamanuensis i epidemiologi ved University of Texas Health Science Centre ved Houston School of Public Health, er enig.
Hun stiller spørsmål ved bruken av selvrapportering for å måle inntaket av melk. Selvrapportering er kjent for å inneholde mange feil og skjevheter.
Mange andre viktige faktorer forbundet med meieriprodukter – som høyt blodtrykk, fysisk aktivitet, BMI, diabetes og hjerte- og karsykdommer – har også blitt utelatt i mange av studiene som er med i evalueringen, påpeker Otto.
«Det viser behovet for felles utforming og sammenheng blant studiene av denne forbindelsen, samt omhyggelig overveielse av relevante faktorer og bedre tiltak for målingen av inntaket. Før det kommer på plass, kan vi ikke trekke meningsfylte konklusjoner basert på en større mengde evidens», skriver hun i en e-post.
Hva er forsvarlig inntak?
Ifølge Dagfinn Aune kan man ikke si noe sikkert om hvor mye som er sunt.
«Jeg tror det blir vanskelig å utforme en anbefaling med hensyn til inntaket av melk når nå resultatene er så avvikende. Normalt må studiene ende med noenlunde samme resultat før man kan utforme anbefalinger for kosthold.»
Det er Marcia C. de Oliveira Otto enig i. Hun skriver:
«Det er foreløpig ikke evidens for at inntaket av melk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det finnes visse studier som tyder på at meieriprodukter kan bedre den metabolske helsetilstanden.»
Men Karl Michaëlsson er uenig. Han påpeker at et relativt stort inntak av melk – opptil to glass om dagen – har blitt koblet til en økt risiko for tidlig død blant både kvinner og menn i kohortstudier i Sverige.
– I vår svenske studie ser vi en tydelig sammenheng mellom et stort inntak av melk og hjerte- og karsykdommer, kreft og dødelighet. Likevel trenger vi flere, mer omfattende og standardiserte studier før vi kan komme med ytterligere anbefalinger, avslutter Michaëlsson.
Referanse:
Susanna Larsson m.fl: Milk Consumption and Mortality from All Causes, Cardiovascular Disease, and Cancer: A Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients, september 2015. DOI: 10.3390/nu7095363. Sammendrag.
Denne artikkelen er opprinnelig utgitt hos ScienceNordic.
Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard
