Elbilene vil bli større, og rekkevidden øke. Rundt 2020 kan alle elbiler ha nådd opp på Tesla-nivå med rundt 300 kilometer. Innen 2025 kan rekkevidden ha kommet opp i 500 kilometer, sa Arne Sigbjørnsen, produktsjef for hurtiglading i ABB.

• Les også: Elbil i klimaspagat

Han er en av innlederne her på Zero-konferansen i Oslo som prøver å svare på spørsmålet: Hva vil den nye grønne bølgen av elbiler, elbusser og elferger kreve av strømnettet vårt?

Solid ryggrad

Disse store familiebilene med 500 kilometers rekkevidde vil kreve tilsvarende mer strøm. Utålmodige bilister på landeveien vil kreve kortere ladetid. Mer strøm på kortere tid – det er mer effekt. Kan framtidas hurtigladestasjoner levere?

– Vi mener at vi har et solid nett som gjør det mulig å elektrifisere transportsektoren, sa Bente Monica Haaland, konserndirektør i Statnett.

Statnett er ryggraden i elkraft-Norge. De skal levere strømmen, men ikke ladestasjonene. Det er en oppgave for private firmaer, støttet av statlige ENOVA.

Men til tross for en sterk ryggrad kan det bli små prolapser i systemet. Forsterkninger trengs, ifølge Haaland.

– Spesielt borettslag i byer kan få problemer, sa Johan Christian Hovland fra strømleverandøren Hafslund.

Big data i strømnettet

Tre viktige verktøy kan gjøre det lettere å få strømmen inn i batteriene: smarte strømnett, smart strømprising og – hydrogen.

Det første først: Strøm fra flere små leverandører, fra vind og sol, vil i framtida kreve avanserte dataløsninger for å holde styr på alt.

Dette vil påvirke det nordiske energisamarbeidet, som er veldig tett.

– Det nordiske strømnettet er synkront. Strømmen går på samme puls. Endringer i ett land påvirker hele systemet, sa Haaland.

– Det viktigste tror jeg blir digitaliseringen av neste generasjon kraftsystem. Når så mange ressurser spiller inn, må vi binde dem sammen, styre dem, håndtere dem som ”big data”, sa Haaland.

• Les også: Smartere strømnett med nytt materiale

Timetilbud på strøm

Smart strømprising vil si at du, som forbruker, vet fra time til time når strømprisen er lavest og kan lade da. 

Smart strømprising er også avhengig av avanserte dataløsninger. Og de kommer.

– De neste årene skal vi bruke 2,4 milliarder kroner på å kjøpe inn 7000 nye strømmålere, fortalte Hovland fra Hafslund.

Disse målerne gjør det mulig for strømleverandøren å se rett inn i sikringsskapet ditt, hvor mye du bruker fra time til time døgnet gjennom.

– Da kan vi lage priser som er basert på forbruket, time for time. Det blir gunstig for folk å lade bilen om natta istedenfor når du setter den inn om ettermiddagen i garasjen, sa Hovland.

Alt i alt var han lite bekymret for hva elbilene kunne lage av ugreie for strømnettet. Det norske strømnettet er godt dimensjonert. Det ble bygget for elektrisk oppvarming i hjemmene.

– Det er ikke sånn at folk trenger en egen hurtiglader hjemme. En elbil på hjemmelading bruker ikke mer strøm enn en varmtvannsbereder. Dette vil gå fint, sa Hovland.

Fra ferskvare til lagervare

En spennende joker i strømkabalen er hydrogen. Hydrogen kan løse et viktig problem: Behovet for strøm er ikke alltid i takt med produksjonen.

– Elektrisitet er ferskvare. Den må brukes når den produseres. Hydrogen kan brukes til strømlagring. Holdbarhetsdatoen for strømmen kan utvides. Strømmen kan brukes et annet sted, til et annet tidspunkt, sa Bjørn Simonsen fra NEL Hydrogen.

Hydrogenproduksjon fra strøm har lange tradisjoner i Norge. Allerede i 1927 bygget Norsk Hydro verdens største hydrogenfabrikk – faktisk to av dem – på Rjukan. De brukte strøm fra kraftverket og laget tre tonn hydrogengass i timen, fortalte Simonsen.

Det samme kan vi gjøre i dag. Fornybar energi fra sol og vind kan lagres som hydrogen for seinere bruk, for eksempel i brenselceller i hydrogenbiler.

• Les også: Slik virker en brenselcelle

Hydrogenbiler faller i pris

Hydrogenbiler er tilgjengelige nå. Hyundai og Toyota har allerede modeller ute. Honda kommer i 2016. Brenselceller faller kraftig i pris.

– Hydrogenbilen blir like billig som vanlige biler, sa Simonsen fra NEL.

Investor Øystein Stray Spetalen snakket også varmt for hydrogen på Zero-konferansens første dag. Han står bak selskapet NEL, og investerer tungt i hydrogen.

Ifølge nettavisen E24 har han kjøpt det danske hydrogendrivstoff-selskapet H2 Logic, som lager fyllestasjoner for hydrogenbiler.

Blid bunnlinje

– Det er et stort energioverskudd. Solparker i Tyskland blir ikke kvitt energien. Energien er nesten gratis, sa Spetalen.

Med nesten gratis overskuddsenergi blir bunnlinja blid for hydrogenlagring. Og ikke bare til hydrogenbiler. Hydrogen kan også brukes til å ta toppene på hurtigladestasjoner.

Hurtiglading + hydrogen = sant

– Drømmen er hydrogen og hurtigladestasjon samme sted, sa Simonsen.

Når det er ledig kapasitet på ladestasjonen, brukes overskuddsstrømmen til å lage hydrogen.

Dette hydrogenet kan fylles på hydrogenbiler, eller det kan lage strøm til hurtigladerne og ta strømtoppene når mange batteribiler skal hurtiglades samtidig.

– Å se elektrisitet for framtidas bilpark og hydrogen sammen, er raskeste vei til målet, og best for de store investeringene som skal gjøres i strømnettet, sa Simonsen.