Tidligere studier har vist at personer som veier for mye er mer utsatt for å få visse krefttyper. Men hittil har det skortet på systematiske studier i stor skala som har avdekket risikomønsteret for de vanligste kreftformene. 

I en stor studie har nå britiske forskere studert forekomsten av 22 ulike krefttyper blant over fem millioner innbyggere i forhold til kroppsmasseindeksen deres. Overvektige var mer utsatt enn normalvektige for å få 13 ulike former for kreft. Undervektige hadde økt risiko for fire kreftformer og redusert risiko for to kreftformer. 

Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i slutten av august. 

Overvekt øker risikoen for 13 krefttyper

Voksne blir regnet som overvektige når de har en kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 29. Personer med BMI på 30 eller mer, regnes for å ha fedme. En person på 70 kg som er 1,70 meter høy, har en BMI på 24,2.

For tretten av krefttypene fant forskerne en sammenheng med overvekt eller fedme hos de som ble rammet. Personer med kroppsmasseindeks over 25 hadde høyere risiko for å utvikle en av disse kreftformene, sammenlignet med normalvektige. 

- Overvekt er en sikker årsak til kreft som det er mulig å unngå, påpeker forskerne i artikkelen.

Men de poengterer samtidig at årsakene og konsekvensene av overvekt og fedme er alt annet enn enkle. Tidligere studier har vist at det ikke bare er kosthold og mosjon som avgjør om man blir overvektig. Også genene spiller en rolle.

Fire krefttyper klart koblet til overvekt

Hvor mye større risikoen var, varierte for de ulike kreftformene. Forskerne fant at en markant økning av BMI over normalt vekt, ga en kraftig forhøyet risiko for kreft i livmor, galleblære, nyre og lever.

- Det var sterkest økning i risiko for overvektige for å utvikle disse fire kreftformene, med mellom 20 og 60 prosent økning, sier Trude Eid Robsahm, forsker ved Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning.

Overvektige hadde 60 prosent økt risiko for å få kreft i livmoren. Det vil si at for hver tiende normalvektige som får livmorkreft, er det 16 overvektige som får sykdommen. 

Overvektige hadde 31 prosent økt risiko for kreft i galleblæren, 25 prosent økt risiko for nyrekreft og 19 prosent økt risiko for leverkreft.

- For de andre kreftformene er den økte risikoen mer beskjeden, fra fire til ti prosent, sier Robsahm.

Tidligere studier har vist at de som har vært rammet av kreft tidligere, oftere rammes av samme og andre krefttyper.

Åtte krefttyper med moderat økt risiko

Overvektige hadde også en viss økt risiko for å utvikle kreft i følgende organer: Tarmen, livmorhalsen, skjoldbruskkjertelen, eggstokkene, bukspyttkjertelen, endetarmen, brystkreft etter overgangsalderen. Det samme gjaldt leukemi.

- Risikoen hos overvektige økte med 10 prosent for å utvikle tarmkreft og livmorhalskreft. Risikoen var ni prosent høyere for å få skjoldbruskjertelkreft, kreft i eggstokkene og leukemi. Bukspyttkjertelkreft og brystkreft etter overgangsalderen økte med fem prosent, og endetarmskreft med fire prosent.

- Selv om dette er ganske små endringer i risiko, så vil det på populasjonsnivå bety mange nye krefttilfeller med økende BMI, sier Robsahm ved Kreftregisteret. 

Økningen i risiko steg jevnt for hver økning på fem på BMI-sakalen, for eksempel fra 25 til 30. I antall kilo vil det variere etter høyden.

For en person som er 1,80 m høy, vil dette tilsvare en vektøkning på rundt 16 kilo. En person på 1,70 vil gå opp fem på BMI-sakalen med en vektøktning på rundt 14 kilo. Og er du 1,60 meter høy, vil 12 ekstra kilo være nok til å gå opp fem i BMI.

Stor studie med god styrke

Ifølge Kreftregisteret gir ikke studien revolusjonerende nye resultater, men bekrefter hva man har sett i tidligere studier.

- Det som er fordelen her er at man har en svært stor studie med god styrke, fordi man har målt kroppsvekt og høyde, sier Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret. 

Den økte risikoen varierte etter underliggende BMI, det vil si om utgangspunktet var 20 eller 25 i BMI. Den varierer også for ulike undergrupper med samme BMI. 

Risikoen ved overvekt var også forhøyet for spiserørskreft. Men nærmere analyse av undergruppene viste at dette hadde sammenheng med røyking. 

Tidligere har forskning også vist at dårlig selvfølelse som barn, kan gi økt risiko for overvekt i voksen alder.

Overvekt kan beskytte

For noen kreftsykdommer blir risikoen noe redusert med økende BMI. Dette gjelder for brystkreft før overgangsalderen, hvor risikoen synker med 11 prosent per økning på fem i BMI. 

- Dette har man også sett i tidligere studier, sier Robsahm. 

Blant menn som aldri har røykt, fant de en redusert risiko for prostatakreft med en økende vekt pr økning på fem i BMI. 

En tidligere studie har vist at overvekt kan gi økt risiko for hjerte-karsykdommer, selv uten andre varselsignaler om sykdommen. 

Undervekt ga økt risiko for fire kreftformer

De som var undervektige så ut til å ha økt risiko for kreft i munnhulen, spiserørskreft, magekreft og lungekreft.

Men når forskerne fjernet de som aldri hadde røyket, forsvant den økte risikoen hos undervektige for å få lungekreft og kreft i munnhulen. 

Liten økning i BMI gir mange flere krefttilfeller

Ifølge forskernes beregninger, vil selv en liten økning i BMI i hele befolkningen gi en stor økning i antall kreftdiagnoser. 

En gjennomsnittlig økning på én på BMI-skalaen for hele befolkningen i Storbritannia, vil gi 3790 ekstra kreftdiagnoser, ifølge forskerne.

Kilde: 

Krishnan Bhaskaran m.fl.: Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5·24 million UK adults. The Lancet