Løgn, forbannet løgn og statistikk. Og som det sies på engelsk: “Figures lie and liars figure.”

Dette burde gjøre brukere av statistiske argumenter og beviser i rettsvesenet ydmyke og skeptiske. Flere og flere viktige juridiske avgjørelser tas basert på statistiske argumenter.

En rekke problemstillinger blir i så fall relevante: Er slike statistiske beviser korrekt beregnet og presentert? Er slike statistiske argumenter korrekt formulert? Er det mulig å dømme en person bare basert på statistiske bevis? Hvem skal ta ansvar for den vitenskapelige holdbarheten av statistiske argumenter og bevis brukt i rettssaker?

Statistisk sakkyndig

I Norge har vi en tradisjon der statistikere har vært sakkyndig i rettssaker. I Storbritannia har de ikke en tilsvarende tradisjon. Der har det i det siste blitt omgjort en rekke dommer fordi statistiske bevis har blir misbrukt i rettssalen.

Et fellestrekk ved disse dommene er at de gjaldt mødre som hadde blitt dømt for å ha drept sine barn etter å ha hevdet at barna deres har dødd av krybbedød.

Et annet fellestrekk var at dommene var basert på vitnemål fra et ekspertvitne, barnelegen professor Sir Roy Meadow, som generelt hevdet at sannsynligheten for mer enn ett dødsfall forårsaket av krybbedød i en familie, er så lav at to slike dødsfall er mistenkelig og tre slike dødsfall er å regne som drap.

Skilt fra sine barn

Basert på slike vitnemål og dette feilaktige argumentet, har mange foreldre blitt skilt fra sine barn, og mange mødre blitt sendt i fengsel.

I 1997 døde Sally Clarks 11 uker gamle spedbarn, Christopher, mens han sov. Dødsårsaken ble oppgitt å være naturlig død. Ett år senere døde Sally Clarks andre baby, Harry, i en alder av åtte uker.

Fire uker etter Harrys død ble ekteparet Clark arrestert, og Sally Clark ble siktet for å ha drept sine to barn. Hun ble i 1999 stilt for retten og dømt til livsvarig fengsel.

Dommen omgjort

Sally Clarks dom ble i 2003 omgjort til frifinnelse etter at det ble uttrykt tvil om holdbarheten til påstandene fra ekspertvitnet under rettsaken. Denne frifinnelsen åpnet for en offentlig debatt om misbruk av statistiske bevis i rettsapparatet, og flere frifinnelser fulgte.

I desember 2003 ble Angela Cannings frifunnet etter anke for drap på sine to sønner. Den siste av slike frifinnelser var av Donna Anthony, som ble frifunnet i april 2005.

Hun hadde blitt dømt til livsvarig fengsel i 1998 for å ha drept sin 11 måneder gamle datter i 1996 og sin fire måneder gamle sønn i 1997.

Lynet slår ikke ned samme sted to ganger

De kriminaltekniske bevisene i Sally Clarks rettssak var tynne og inkonsistente. Aktoratet synes også å ha vært uenig internt om hvordan barna døde.

Først uttalte de at barna var ristet, deretter at de var kvalt. Det er ganske pussig i og med de kriminaltekniske indikasjonene på disse to årsakene er svært forskjellige.

Til tross for manglende kriminaltekniske bevis ble Sally Clark dømt til livsvarig fengsel. Aktor argumenterte i rettssaken overbevisende for at “lynet ikke slår ned samme sted to ganger”, og juryen aksepterte denne argumentasjonen.

Beryktet argument

Domfellelsen av Sally Clark var utelukkende basert på et (nå) beryktet statistisk argument fremført av Sir Roy Meadow.

Han påstod at sannsynligheten for at begge barn i samme familie dør av krybbedød er 1:73 millioner. Gitt fødselsraten i Storbritannia, tilsier argumentet at en slik “dobbel” krybbedød rent statistisk vil skje én gang hvert hundreår.

Dette estimatet av sannsynligheten for en “dobbel” krybbedød ble regnet ut som kvadratet av sannsynligheten for krybbedød i en velstående, ikke-røykende familie, lik familien Clark, som igjen ble estimert til 1:8543.

Feil utregning

Kilden til det siste estimatet var Confidential Enquiry for Stillbirths and Deaths at Infany (CESDI), en anerkjent og detaljert studie av spedbarnsdødsfall i fem regioner i England mellom 1993 og 1996. Sannsynligheten for at et tilfeldig spedbarn dør av krybbedød ble av CESDI estimert til 1:1303.

Dersom det ikke var noen forbindelse mellom at to søsken dør av krybbedød, ville denne utregningen vært korrekt. Men det er nå anerkjent at det kan være medisinske faktorer som øker sannsynligheten for krybbedød i en familie, slik at antakelsen om ingen slik forbindelse, er feil.

Professor Ray Hill, fra Salford Universitet, gjennomførte en analyse av datamaterialet til CESDI og kom til at slike dødsfall ikke kan betraktes som uavhengige hendelser.

Større sannsynlighet

Han estimerte at en bror eller søster til et barn som har dødd av krybbedød, har mellom ti og 22 ganger større sannsynlighet enn gjennomsnittet til å dø på samme måte.

Hvis sannsynligheten for å dø av krybbedød er 1:1303 for første barn, vil sannsynligheten for at et senere barn dør av samme årsak ligge i området 1:130 til 1:60.

For å forenkle diskusjonen, la oss anta at denne sannsynligheten er 1:100. Dette vil gjøre at sannsynligheten for to tilfeller av krybbedød i en familie er 1:130 000.

Det fødes ca. 650 000 barn i Storbritannia hvert år og vi kan anta at det er ca. 200 000 familier som får sitt andre barn hvert år. Det betyr at vi kan forvente at én til to familier vil oppleve det andre tilfellet av krybbedød hvert år. Dette tallet er et helt annet tall enn det som ble oppgitt under rettssakene.

Hvor mye skyldig?

La oss anta at aktor har samlet bevis og har fått en ekspert til å si i sitt vitnemål at sannsynligheten for å finne slikt bevis er svært liten. Hvis denne sannsynligheten tas for å være sannsynligheten for at en tiltalt er uskyldig, oppstår en feilslutning.

For å si det enkelt; sannsynligheten for at en sjelden situasjon oppstår er forskjellig fra sannsynligheten for at tiltalte er uskyldig.

Dette illustreres lettest ved Lotto-spill. For hver enkelt spiller er det meget lite sannsynlig at man får hovedgevinsten, men samtidig er det meget sannsynlig at en eller flere av spillerne får hovedgevinsten.

DNA-bevis

La oss for eksempel anta at en DNA-profil er brukt som bevis, basert på funn av DNA på åstedet. DNA-profilen til personen som er tiltalt for forbrytelsen som er begått på åstedet, er også bestemt, og de to profilene stemmer overens.

Det er også beregnet at sannsynligheten for at sannsynligheten for slik DNA-profil er én til en million. Gitt en slik overensstemmelse, hva er sannsynligheten for at tiltalte er uskyldig?

Statistikk og sannsynlighetslære kan bidra til å koble sannsynligheten for at tiltalte er skyldig med sannsynligheten for slik DNA-profil, men vi vil også se at det er nødvendig med juridiske eller spesialistvurderinger også.

La: P(IS | B) være sannsynligheten for at tiltalte ikke er skyldig, gitt de presenterte bevisene. Det er sannsynligheten som vi ønsker å finne.

P(B | S) være sannsynligheten for de foreliggende bevis, gitt at tiltalte er skyldig. Denne sannsynligheten er trivielt lik 1.

P(B | IS) = b være sannsynligheten for å observere de foreliggende bevis, gitt at tiltalte ikke er skyldig. Dette kan for eksempel være sannsynligheten for overensstemmende DNA-profiler.

P(S) = s være a sannsynligheten for at tiltalte er skyldig hvis man ser bort i fra de foreliggende bevisene. Denne kan være vanskelig å estimere, og krever bistand fra spesialister.

I så fall, og i henhold til formelen for betinget sannsynlighet, får vi:

P(IS | B) = 1 - s/(s + b ? (1 - s))

Feilslutningen oppstår ved å si at sannsynligheten for å være skyldig er lik sannsynligheten for det foreliggende beviset, dvs. P(B | IS) settes lik P(IS | B). Det er nødvendig å ta hensyn til sannsynligheten for at tiltalte er skyldig.

Statistisk utregning

Dette kan illustreres ved å se på hvor mange mennesker som er registrert I DNA-registeret. Anta at dette registeret har henholdsvis ti, 1 000 og 1 000 000 personer registrert.

La oss for illustrasjonens skyld anta at sannsynligheten for å ha registrert den skyldige i registeret er 0,5 uavhengig av hvor stort registeret er. I et virkelig tilfelle vil dette ofte ikke være en riktig antagelse.

I dette tilfellet er sannsynligheten for skyld uten å se på bevisene lik henholdsvis s=0,05, 0,000 05 og 0,000 000 05. Sannsynligheten for det foreliggende bevis er b=0,000 001.

Da gir formelen for betinget sannsynlighet at sannsynligheten for skyldig gitt bevisene er henholdsvis 0,000 02, 0,02 og 0,95.

Skyld avhengig av antall i register

Vi ser dermed at sannsynligheten for skyld avhenger meget sterkt av antall mennesker i DNA-registeret. Det viser hvor viktig det er å ta hensyn til sannsynligheten for skyld uavhengig av bevisene.

La oss gjøre noen utregninger om sannsynligheten for at Sally Clark er skyldig, gitt at det eneste beviset som foreligger er at to av hennes babyer er døde. Legg merke til at det ikke foreligger noe kriminaltekniske bevis eller andre typer bevis i tillegg til det faktum at to av hennes babyer er døde.

Likevel må sannsynligheten for skyld uavhengig av bevisene om henne bestemmes. I dette tilfellet kan man estimere sannsynligheten ut fra sannsynligheten for at to tilfeldige søsken begge vil bli myrdet av sin mor.

Liten sannsynlighet

Det foreligger data om at ca. 30 barn drepes hvert år av sine mødre i Storbritannia. Et meget forsiktig anslag er at det hvert år er to mødre som for andre gang dreper et av sine barn.

Ut fra at det er ca. 200 000 familier som får sitt barn nummer to hvert år, så kan vi anslå sannsynligheten for at en mor dreper to av sine barn, s, til betydelig mindre enn 0,00001.

Det er tidligere argumentert for at sannsynligheten for at to tilfeldig trukne søsken dør av krybbedød er b= 1/130 000. I så fall er sannsynligheten for at Sally Clark ikke er skyldig, P(IS | B) > 1/2.

Korrekt bruk i rettsystemet

Sally Clarks dom ble anket i oktober 2000 med grunnlag i bruken av statistiske bevis under rettssaken. Den høyere rettsinstansen forkastet påstanden om at juryen kunne ha vært overveldet av Meadows statistiske påstander, men aksepterte at påstandene kunne ha vært unøyaktige.

Ankesak nummer to ble påbegynt i januar 2003, med nye statistiske og medisinske bevis. Retten aksepterte da at de opprinnelige statistiske bevisene kunne ha hatt en signifikant påvirkning på juryens beslutninger, og kom til at tiltalte måtte frifinnes.

I januar 2002 skrev presidenten i Royal Statistical Society et brev til presidenten i det britiske overhuset, som er ansvarlig for rettssystemet i Storbritannia, hvor han uttrykte bekymring for bruken av statistiske bevis i rettsystemet og oppfordret til en gjennomgang av bruken av slike bevis.

Det ble i brevet sagt at:

“Saken mot Sally Clark er et eksempel på at et medisinsk ekspertvitne gjør en alvorlig statistisk feil. Til tross for at dommen i høyere rettsinstans medfører det syn at denne feilen ikke hadde signifikant effekt på utfallet av saken, hadde det vært bedre om feilen ikke hadde blitt gjort i det hele tatt.

Selv om mange vitenskapsmenn og -kvinner er kjente med statistiske metoder, forblir statistikk et spesialisert område. Royal Statistical Society oppfordrer deg til å sette i verk tiltak som sikrer at statistiske bevis kun presenteres av kvalifiserte statistiske eksperter på lik linje presentasjon av andre former for ekspertbevis.”

Uenige?

I forbindelse med ankesaken til Cannings i desember 2003, sa dommeren at ingen rettsforfølgelse skulle finne sted i tilfeller hvor anerkjente medisinske eksperter var uenige om dødsårsaken og det ikke var andre overbevisende bevis mot moren.

Konsekvensene av misbruk av statistikk i rettssystemet kan være svært alvorlige for de impliserte personene. Trupti Patel ble for eksempel, til tross for å ha blitt frikjent i retten og aldri blitt dømt, pålagt av retten å ikke leke med sin overlevende datter med mindre hun er overvåket.

Hun ble anklaget for trippeldrap etter at hennes to sønner og ene datter, alle mindre enn tre måneder gamle, døde mellom 1997 og 2001.

Flere frikjent

Sir Roy Meadow påstod under rettsaken kategorisk at “plutselig, uventet død ikke skjer gjentatte ganger i samme familie.” Fru Patels bestemor var uenig; hun fortalte at hun hadde opplevd tilsvarende dødsfall for fem av hennes 12 barn.

Patel ble frikjent i juni 2003. At flere beslektede familier opplever krybbedød underbygger at det er økt hyppighet for krybbedød i noen familier og ikke bare tilfeldigheter.

Etter rettssaken sa hun:

“For tiden må en av besteforeldrene bo hos oss på grunn av situasjonen. Jeg får ikke lov til å lage mat til min datter, servere henne mat eller gi henne noe å drikke. De tror kanskje at jeg kan forgifte henne. Jeg får heller ikke lov til å bade henne eller ta henne med for å svømme, uten at det er noen andre til stede.”

Hun sa også at hun betvilte at hun noen gang kunne returnere til arbeid på grunn av det stigma hun ble påført gjennom rettssaken.

I mars 2005 anbefalte Underhusets komité for vitenskap og teknologi at “rettssaker uten jury bør vurderes i saker med komplekse vitenskapelige bevis.”

Denne anbefalingen fulgte etter oppfordringer for dommere om ikke å gjøre bruk av juryer i kompliserte saker, og etter at en korrupsjonssak om 60 millioner GBP falt sammen.

Feil bruk av eksperter

Komiteen vurderte at et ekspertvitnes karisma kan påvirke avgjørelsen til en jury. Komiteen anbefalte også at det settes opp en granskingskomité for å identifisere tilfeller hvor urett har blitt begått på grunn av ukorrekt bruk av ekspertvitner slik at disse kan ankes til høyere rettsinstans.

Den anbefalte til slutt at det settes sammen et Forum for vitenskap og juss, for å lette granskingen av ekspertbevis og forbedre samspillet mellom vitenskapsmenn og -kvinner, advokater og dommere.

13. juli 2005 fant den britiske legeforeningen Sir Roy Meadow skyldig i å fremlegge feilaktige og misledende beviser i Sally Clark-saken. De diskuterer nå om de skal ta fra ham legelisensen.