Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Fra ingen datamaskin til datamaskin

Den så ut som et klesskap, men bidro til å sende Norge inn i dataalderen.
24.11 2012 05:00


GIER så mer ut som et klesskap enn en datamaskin, men representert en teknologisk revolusjon. Olav Blindheim Brusdal hadde ansvaret for å holde GIER i kjørbar stand.

21. november for 50 år siden kom den første digitale datamaskinen til Trondheim. Den var liten i forhold til datidens enorme datamaskiner, men gjorde jobben sin.

Enda viktigere var det at den – og datamaskinene som fulgte etter – inspirerte en hel generasjon forskere og ingeniører.

Resultatet er synlig i selskaper og produkter over hele verden, i alt fra mobiletelefonteknologi  til det svarte gull som pumpes opp fra Nordsjøen.

Et paradigmeskifte

– Spranget fra ingen datamaskin til datamaskin er en av de største endringene noensinne. Det er vanskelig for oss i dag å forstå hva dette betydde for ingeniører – og for samfunnet, sier Ola Nordal

Han er historiker og stipendiat ved NTNU. I boken Verktøy og vitenskap har Nordal beskrevet utviklingen av dataalderen i Trondheim.

Forskere og ingeniører har alltid behov for verktøy som kan gjøre komplekse beregninger, men inntil datamaskinen kom, måtte de bruke andre midler for å finne svarene de trengte.

De brukte blant annet regnestav og mekanisk regnemaskin, men til slutt var antall beregninger begrenset av den fysiske evnen til å gjennomføre dem.

En mekanisk regnemaskin, som betjenes for hånd, gjør 5000 beregninger per dag. Trondheims første digitale datamaskin – kalt GIER, kort for Geodætisk Instituts Elektroniske Regnemaskine – kunne gjøre 100 av disse operasjonene hvert sekund.

– Det forandret helt praksisen innen vitenskap og ingeniørarbeid, sier Nordal.

Veien til EDB-alderen

Datamaskiner på 1950- og 60 tallet var dyre, og Norge slet fortsatt med å komme ut av etterkrigstidens trange kår. Prioriteringer var nødvendig, og det var Universitetet i Oslo som ble tildelt den første digitale datamaskin i Norge i 1954.

Den ble kalt NUSSE - Norsk universell siffermaskin selvstyrt elektronisk.

Ingeniørene ved NTH valgte en annen arbeidsmetode, ledet av dynamiske Jens Glad Balchen, professor i Institutt for reguleringsteknikk. I 1950 bygde ingeniørene sin egen analoge maskin, kalt DIANA.

Men det var tydelig at digital databehandling var veien framover, så etter mye debatt og ikke så lite politisk manøvrering, fant man en løsning for å få den første digitale EDB-maskinen til NTH.

Maskinen ble bestilt hos Regnecentralen i København, og for å kutte kostnader ble ingeniører fra Trondheim sendt til Danmark for å bistå med å sette maskinen sammen.

21. november i 1962 ankom GIER Trondheim.

Steg nr. 1: Åpne vinduet

Selv om GIERs ankomst både var etterlengtet og forventet, var plasseringsstedet i 3. etasje i Sentralbygget ennå ikke klargjort. Maskinen måtte derfor plasseres i 9. etasje, hvor det ikke fantes noe kjøleanlegg.

Men maskinen måtte nedkjøles, og ingeniører fant en enkel og effektiv løsning: De plasserte maskinen foran et åpent vindu.

Faktisk begynt oppstartinstruksen til GIER med dette: Steg nr. 1: Åpne vinduet.

Ved en tilfeldighet og litt flaks klarte NTHs datasenter å hyre inn Norman Sanders som leder for senteret i 1963. Sanders var britisk, og kom fra Boeing i Seattle, hvor han hadde ansvaret for fire store IBM 7090-maskiner, og en stab på 150 ansatte.

Da han kom til sin nye arbeidsplass i Trondheim, trodde han GIER-maskinen var ”et klesskap hvor jeg skulle henge frakken min.”

Ivrige studenter

Til tross for sin uanselige framtoning, var GIER i stand til å gjøre det som trengtes, og responsen på maskinen var nesten overveldende.

– Jeg hadde ingen forestilling om hvor etterspurt GIER skulle bli, sier ingeniør Knut Skog som jobbet med starten av GIER-prosjektet. 


VILJE er NTNUs nyeste supercomputer. Den nye maskinen er så kraftig at den ble rangert blant de 100 raskeste superdatamaskiner i verden i november 2012. NTNU eier VILJE sammen med Meteorologisk institutt.

Studentene forsto umiddelbart betydningen av maskinen og hvor viktig det var å lære seg å bruke den. Da Sanders skulle gi et kurs om bruk av GIER, var det ingen ledige timer i NTHs timeplan. Han satte derfor opp frivillige kurs fra 14 til 16 på fredager, men tvilte sterkt på at særlig mange ville melde seg på.

– Han tok feil. I løpet av et år brukte nærmere 1000 studenter av sin fritid for å lære å programmere, sier Nordal.

På slutten av 1963 hadde NTHs datasenter, som på den tiden var tilknyttet SINTEF, 19 ansatte. I 1970 hadde datasenteret vokst voldsomt, hadde 71 ansatte og en stor UNIVAC 1109-regnemaskin som kostet flere millioner kroner og fylte et helt rom.

Antallet datamaskiner var nå 13, hvorav syv hadde kommet i de siste to årene. Dataalderen var definitivt i gang.

Datateknologi ga innovasjon

Databehandlingens muligheter var motoren bak mange av de teknologiske innovasjoner som har kommet fra universitetsmiljøet i Trondheim.

Kunnskap om databehandling spilte en viktig rolle i utviklingen av ideer og teknologi bak for eksempel dynamisk posisjonering, verktøyet for å holde skip på ett sted, uansett bølgehøyde og røft vær.

I 1986 tok databehandlingen et sprang fremover i Trondheim, gjennom kjøpet av superdatamaskinen CRAY X-MP. Universitetet hadde nå den kraftigste datamaskin i hele Norden.

Det var et stort sprang framover; denne maskinen var 100 millioner ganger raskere enn GIER.  «Noe nær et mirakel,» ifølge Norman Sanders.

CRAY-en var et nytt paradigmeskifte, fordi den bidro til å manifestere datamaskins plass i alle delene av vitenskapene og ingeniørarbeidet. 

Den enorme hastigheten på CRAY betydde at noen av de største tekniske utfordringene kunne overvinnes, som mer nøyaktige værmeldinger og utvinning av olje fra det utilgjengelige dypet i Nordsjøen.

Utviklet del av GSM-standarden

Forskerne brukte CRAYs rå drivkraft til å regne ut hvordan mobilteknologi kan finjusteres for å håndtere forstyrrelser skapt av bygninger og topografi.

De utviklet en viktig del av GSM-systemet, den digitale mobile standarden som brukes av mer enn en tredjedel av verdens befolkning, og i omtrent 90 prosent av alle mobiltelefoner.

CRAY ble etterfulgt av mange andre tungregningsmaskiner. Superdatamaskinene var sterkt medvirkende i beregningene som var nødvendig for å bygge enorme oljeplattformer.

Petroleumsingeniørene brukte tungregningskapasitet for å utvikle flerfaseteknologi, som innebærer at olje, gass og vann kan transporteres samtidig i rørledninger.

Denne teknologien gjorde det mulig å utvinne olje og gass fra Nordsjøen enklere, billigere og mer effektivt.

Andre ingeniører og forskere har funnet opp søkemotorer til nye mikroprosessorer som brukes i mange ulike applikasjoner fra biler til mobiltelefoner.

Den nyeste maskinen, VILJE, er en av de 100 største tungregningsmaskiner i verden. Mye har skjedd på de 50 årene siden GIER ankom Trondheim.

Bakgrunn:

NTNU markerer jubileet med stor fest den 27. november som er åpen for alle. Mer info finnes på www.iTovation.org

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse