Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Prøvekjører Mars på Svalbard

Bakgrunn:Hver sommer tester AMASE utstyr og forskning som skal til Mars på Svalbard. Det hele begynte med et forskningsskip og en merkelig meteoritt.
25.7 2012 05:00


Den golde naturen og det krevende miljøet på Svalbard kan brukes til å trene astronauter som skal til andre planeter.

Siden 2003 har AMASE, Arctic Mars Analog Svalbard Expedition, prøvd ut utstyr, teknologi og forskningsmetoder som skal til Mars. Forskere fra både NASA og ESA er med på ekspedisjonene, som foregår i et av de miljøene på jorda som er aller mest likt vår røde naboplanet.

AMASE har blant annet testet et røntgenapparat og en kjemisensor for organiske molekyler på NASAs nye rover Curiosity, som lander på Mars 6. august 2012. Også en norsk radar som kan se ned i jordsmonnet og som skal sitte på den europeiske roveren ExoMars er utprøvd på Svalbard av AMASE.

Svalbards barske klima og mektige natur gir også helt unike opplevelser for de rundt 30 forskerne som er med på AMASE hvert år. Det legger grunn laget for teambygging og samarbeid på tvers av faglige disipliner og landegrenser, noe som er en stor fordel innen moderne romforskning

Fikk hjelp av mystisk meteoritt fra mars

Det hele begynte med at Hans Amundsen fikk sommerjobb som feltassistent i geologi på Svalbard og dro med Norsk Polarinstitutts forskningsskip Lance på jomfruturen fra Bodø til øygruppen i Arktis i 1981.

- Jeg fikk «polarfeber», ble helt for tapt i friheten og den rå naturen på Svalbard og holdt ikke ut tanken på ikke å komme dit mer, sier Amundsen.

Dermed ble det studier i geologi, flere forskningsturer til Svalbard og doktorgrad på vulkanene i Bokkfjorden nord i øygruppen. Etter studiene gikk Amundsen inn i oljeindustrien.

- Da fikk jeg ikke noe utløp for polarfeberen min, og det likte jeg dårlig, sier Amundsen. Men hjelp var på vei, fra vår røde naboplanet.

Ble kontaktet av NASA

I 1996 oppdaget forskere ved NASA at en meteoritt ved navn ALH84001 stammet fra Mars, det er den aller første meteoritten fra vår røde nabo planet som har blitt funnet på jorda. Meteoritten inneholdt uvanlige karbonatmineraler, som noen forskere mente var bevis på at der fantes liv på Mars.

Etter at en medielekkasje førte til en omstridt pressekonferanse hos NASA, begynte en omfattende vitenskapelig debatt rundt ALH84001. Hvordan oppstod de merkelige mineralene i Mars-meteoritten? Fantes det liknende mineraler noe sted på jorda?

Så, i 1997, fikk Amundsen en epost fra NASA som sa at en av hans artikler om geologien rundt Sverrefjell-vulkanen på Svalbard beskrev liknende mineraler som var i meteoritten fra Mars. NASA-forskerne spurte om de kunne få se på prøvene som Amundsen hadde fra området og om han var interessert i å delta i studier på Mars-meteoritter.

- Jeg trodde først det var en spøk, men sjekket rundt og sendte så bilder og prøver til NASA, sier Amundsen. Det førte til at han ble invitert til romorganisasjonen for å holde foredrag og presentere forskningen sin.

Startet egen bedrift med ekspedisjoner

Kontakten med forskerne ved NASA, og ønsket om å dra tilbake til Svalbard, gjorde at Amundsen startet bedriften Earth and Planetary Exploration Services i 1999. Ved hjelp av støtte fra blant annet Norsk Romsenter og Universitetet i Oslo, leide han isbryteren Polarsyssel, og solgte plasser til NASA og andre forskningsinstitusjoner for å studere den Marsliknende geologien på Svalbard.

Den første AMASE-ekspedisjonen gikk av stabelen sommeren 2003. Amundsen møtte en fargerik gjeng på 16 personer i Longyearbyen, så gikk turen til Bokkfjorden. Det ble en mildt sagt minneverdig ferd.

- Vi hadde et fantastisk vær, 20 grader i skyggen, skyfritt, vindstille og midnattssol, deltakerne ble helt lamslåtte av den utrolige naturen. Polarfeberen bet seg fast og de måtte bare tilbake, sier Amundsen.

Presenterte AMASE i Det hvite hus

Neste sommer ordnet han med logistikk og mannskap for en ny ekspedisjon og formidlet flere plasser. Etter hvert fikk Mars-ekspedisjonene til Svalbard mye oppmerksomhet fra media og forskningsverdenen.

Gjennom den norske ambassaden i Washington ble Amundsen invitert til Det hvite hus for å presentere AMASE for staben til president George Bush og flere av forskningssjefene i NASA. Svalbard-bilder tatt av AMASEs faste ekspedisjonsfotograf, Kjell Ove Storvik, spredte seg raskt gjennom NASA og ESA.

Ekspedisjonen vokste stadig. Fra 2006 gikk turen til Svalbard med Norsk Polarinstitutts forskningsfartøy Lance, båten det hele startet på. Gjennom Norsk Romsenter fikk ekspedisjonen støtte fra ESA, og snart var forskere fra både ESA og NASA med på turen. I 2010 var NRK også en del av AMASE og laget en times dokumentarfilm som ble videresolgt til flere land.

Forandrer ekspedisjonsdeltakerne

Etter 10 års drift stiller AMASE i særklasse i utprøving av vitenskap og teknologi for Mars-ferder. Det er også et av de få prosjektene der forskere og ingeniører fra ESA og NASA sveises sammen i tverrfaglige team.

Det å være leder for en ekspedisjon med 30 forskere fra hele verden, noen av dem uten tidligere erfaring i friluftsliv, i et arktisk miljø med isbjørn, våpen, breer og andre utfordringer, har gitt mange fantastiske opplevelser og historier.

- Forskningen som gjøres på AMASE-ekspedisjonene er kjempespennende i seg selv, men det å se hvordan ekspedisjonslivet, opplevelsene og naturen på Svalbard forandrer folk og gir et enormt samhold og team-følelse, har vært det aller mest givende, sier Amundsen.

Perfekt for trening også av astronauter

Siden den golde og kalde naturen på Svalbard er perfekt til å teste utstyr og forskning som skal til andre planeter, ønsker Amundsen å ha med seg teknologi og metoder som for eksempel skal til månen i fremtiden.

I tillegg kan kombinasjonen av feltarbeid, vitenskap, teknologi og fysiske utfordringer på AMASE være ideell for å trene astronauter for fremtidige romferder.

18. august 2012 er det 50 år siden den første forskningsraketten ble skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt.

Les mer:

Last ned en pdf-versjon av magasinet Norge - 50 år som romnasjon.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.