Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Sliter med kroniske smerter

Nærmere halvparten av de som har gått på sosialhjelp over lang tid har kroniske smerter. Det gjør det vanskelig å komme i jobb.
26.2 2011 05:00

Norge ligger på verdenstoppen i andel av befolkningen som sliter med kroniske smerter.

Spesielt ille er det for langtidsmottakere av sosialhjelp, hvor 44 prosent har kroniske smerter, mot 23 prosent ellers i befolkningen, viser forskning.

Nærmere 60 prosent av sosialhjelpsmottakerne har også psykiske plager.

– Langtidsmottaker av sosialhjelp har, som vi antok, dårligere helse enn resten av befolkningen, sier Borghild Løyland, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo.

Hun er en av forskerne bak en studie som har kartlagt kroniske smerter og psykiske plager hos langtidsmottakere av sosialhjelp i 14 kommuner i Norge.

– Alarmerende

– Det er alarmerende at så mange av dem har problemer i ung alder, sier hun.

Det kan være mange årsaker til at denne gruppen er hardt rammet, men en forklaring kan være at kroniske smerter og psykiske plager er nært knyttet sammen.

– I denne studien vet vi ikke om det er de kroniske smertene som har ført til de psykiske plagene eller de psykiske plagene som har ført til kroniske smerter, sier Løyland

Smertene og de psykiske plagene kan også være et resultat av en vanskelig livssituasjon.

Dette kan føre til at disse menneskene havner i en ond sirkel, hvor det ene tar det andre.

Viktige funn

Studien viser blant annet at:

  • Utviklingen av kroniske lidelser begynner fra midten av 20-årene og opp til tidlig i 30-årene. Det er tidligere enn i resten av befolkningen.
  • En tredjedel av de med slike lidelser har aldri vært i jobb.
  • 50 prosent har bare fullført grunnskolen.
  • Flere menn enn kvinner rapporter om kroniske smerter. Ellers i befolkningen er det flere kvinner som rapporter om kroniske smerter
  • Mange får heller ikke behandling for sine smerter. 39 prosent av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer at de ikke får behandling.

Ut i arbeid

En viktig målsetning for regjeringen er å få sosialhjelpsmottakere til å bli økonomisk selvhjulpne og å få dem ut i arbeid, den såkalte arbeidslinja.

I tillegg til at mange av langtidsmottakerne av sosialhjelp rapporterer om kroniske smerter og psykiske plager, har halvparten bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

– Da kan det bli vanskelig å få seg jobb i dagens spesialiserte arbeidsliv, sier Løyland.

Selv om hovedutfordringen for denne gruppen er arbeidsledighet og sosiale forhold, så påvirker ubehandlede medisinske problemer som kronisk smerter både evnen til å arbeide og behovene for sosial støtte.

Dårlig livskvalitet

Livskvaliteten er også jevnt over dårlig. Forskerne skiller mellom mental og fysisk livskvalitet.

Langtidsmottakere av sosialhjelp både med og uten kroniske smerter skårer lavere enn resten av befolkningen på mental livskvalitet.


Det er ensomhet som påvirker denne livskvaliteten mest.

Fysisk livskvalitet

Når det gjelder den fysiske livskvaliteten, er bildet annerledes.

Langtidsmottakere av sosialhjelp som ikke har kroniske smerter, rapporterer at de har bedre fysisk livskvalitet enn resten av befolkningen.

– Det kan skyldes at denne gruppen er unge. Snittalderen er 31 år, sier Løyland.

Men sosialhjelpsmottakere som har kroniske smerter derimot, skårer dårligere på den fysiske livskvaliteten enn befolkningen ellers.

– De rapporterer lavere livskvalitet enn folk med leddgikt og kreft.


Halvparten av langtidsmottakere av sosialhjelp har bare grunnskolen som høyeste fullførte utdanning, viser forskningen til Borghild Løyland og hennes kolleger ved Høgskolen i Oslo.

Referanser:

Løyland, Miaskowski, Wahl, Rustøen: Prevalence and characteristics of chronic pain among long term social assistance recipients compared to the general population in Norway, The Clinical Journal of Pain, 2010; Sep 26(7):624-630, doi: 10.1097/AJP.0b013e3181e0de43.

Løyland, Miaskowski, Paul, Dahl, Rustøen: The relationship between chronic pain and health-related quality of life in long-term social assistance recipients in Norway, Quality of Life Research, Volume 19, Number 10, 1457-1465, DOI: 10.1007/s11136-010-9707-4.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse