- Jeg vet ikke om det var morsomt eller tragisk, sier førsteamanuensis Anne Golden ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo.

Hun tenker tilbake på en episode fra den innledende fasen av sitt arbeid med doktoravhandlingen “Å gripe poenget. Forståelse av metaforiske uttrykk fra lærebøker i samfunnskunnskap hos minoritetselever i ungdomsskolen”.

Umulig å luke vekk metaforer

- Da jeg ringte et forlag for å be om lærebøker og fortalte at jeg forsket på metaforer, sa damen i den andre enden at de ikke hadde noen i bøkene sine. “Dem har vi lukt vekk,” sa hun. Det hadde de selvsagt ikke. Det hadde neppe vært mulig.

For metaforer er overalt, og de brukes så ofte og så selvsagt at vi sjelden merker det. Tenk bare på uttrykk som “føle seg tråkket på”, “medaljens bakside”, “et tungt argument”, “komme i havn” og så videre i det uendelige.

- Min fascinasjon for temaet ble født da jeg leste boka “Metaphors We Live By” (1980) av George Lakoff og Mark Johnson. Da jeg siden begynte å kikke i samfunnsfagsbøker, ble jeg slått av hvor omfattende bruken er.

Annet morsmål

Golden har jobbet mye med språklæring, og ville studere i hvor stor grad elever med annet morsmål enn norsk oppfatter og forstår ulike typer metaforer. Til doktoravhandlingen har hun blant annet intervjuet 400 elever fra tiende klasse, hvorav 170 med et annet morsmål enn norsk.

- En ikke altfor oppsiktsvekkende konklusjon var at elevene med minoritetsbakgrunn slet mer med å forstå metaforer enn elever med norsk som morsmål, men det hele blir mer interessant når vi tar inn flere variabler, forteller Golden.

- Hvilket klassetrinn elevene begynte i norsk skole hadde for eksempel mye å si, mens hvorvidt det ble snakket hovedsakelig norsk eller ikke i hjemmet hadde ingen betydning.

Metaforiske uttrykk

I sin undersøkelse så Golden også på ulike typer av språklige bilder.

- Lakoff og Johnson skiller mellom (begreps)metaforer og metaforiske uttrykk. Det at vi bruker synssansen som bilde på forståelse er en metafor, mens selve det språklige uttrykket, slik som “få klarhet i” eller “øyne en løsning” er avledede metaforiske uttrykk.

- Mange språk har de samme begrepsmetaforene, mens de språklige uttrykkene er ulike. I England brenner man gjerne sine båter der vi brenner alle broer, for eksempel, mens i Tunis dreper de sine kameler. Dersom man først blir seg bevisst begrepsmetaforen blir det enklere å forstå de språklige uttrykkene.

Golden fant også at det hjalp mye på elevenes forståelse dersom metaforene ble satt inn i en kontekst som var gjenkjennelig for dem. “Å vrake kjæresten” er for eksempel lettere å forstå enn “å vrake en styreleder”.

Uunnværlige grep

- Også billedstyrken i en metafor har mye å si. “Å gi grønt lys” var en metafor alle i undersøkelsen skjønte. Det er svært lett å se for seg og å skjønne betydningen av, selv om du aldri før har hørt det brukt annet enn i sin konkrete betydning.

Selv om bøkene hun studerte var fulle av mer eller mindre intuitivt forståelige metaforer, vil ikke Golden oppfordre lærebokforfattere til å dempe seg i dette henseendet.

- Metaforer er uunnværlige og hjelpsomme språklige grep, som blant annet gjør det enklere å beskrive abstrakte forhold. Det vi heller må bli flinkere til, er å dra inn metaforforståelse i undervisningen, mener Golden.

Til slutt: Løste du bildegåten øverst? Tips: trafikk + kork.

Les mer…

Om avhandlingen

Anne Goldens hjemmeside