Menneskebarnet har en evne som er fundamentalt annerledes enn andre nyfødte skapninger, nemlig en enorm kapasitet til å lære språk. Lingvister i Tromsø håper å komme nærmere en forståelse av dette livets under, etter å ha partert og analysert lyder og ord i setninger i en tiårsperiode.
Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL)
Målsetting: Senteret skal gjennomføre komparative studier for å utforske hva som kjennetegner språklig variasjon, og se langs hvilke parametere språk skiller seg fra hverandre.
Deltakere: Universitetet i Tromsø samarbeider med Universitetet i Addis Abeba, Universitetet i Cape Town, Universitetet i Botswana, Universitetet i Venezia, Universitetet i Durham, Universitetet i Ohio.
Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 6 millioner kroner.
- Ja, det er rett og slett et under at babyens hjerne kan oppfatte så kompliserte strukturer som grammatikk, på et tidspunkt da barnet er kommet svært kort i utviklingen i andre sammenhenger, mener lingvisten Curt Rice, som er senterleder for Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) ved Universitetet i Tromsø (UiTø).
- Tenk deg, et menneskebarn lærer seg å snakke et språk på samme tid i utviklingen, uansett hvor i verden det befinner seg og uansett hvilket språk det blir presentert for. Er det ikke fantastisk? spør lingvisten fascinert.
Fascinasjon trenger han så visst for å gå i gang med denne forskningsoppgaven. Han og kollegene skal nemlig gi seg i kast med å sammenlikne hundrevis av språk. Komparativ lingvistikk kalles dette, og er en av hovedaktivitetene ved senteret.
- Et møysommelig arbeid som krever mer enn vanlig tålmodighet, innrømmer professoren. Men iveren etter å forstå mer av «det store bildet» driver dem fram, forklarer han.
- Et barn er genetisk anlagt for å lære hvilket som helst språk. Håpet er å kunne beskrive hva dette innebærer, men her finnes det ingen snarveier. For å få en dypere forståelse av fenomenet må vi rett og slett vite mer om hva språk er . Hvordan er verdens språk bygd opp? Hva er likhetene og forskjellene mellom dem?
Språkforskeren synes forskjellene mellom språk er spennende, men mest fascinert er han egentlig over de mange likhetene. For eksempel mellom japansk og tyrkisk. - Det er ingen historiske bånd mellom disse språkene, men ordstillingsmåten er forbløffende lik, forteller han.
Når språkforskerne finner slike likheter, begynner brikkene å falle på plass.
- Hvis vi ser for oss et barns hjerne som en «black box», så har barnet kanskje et svært lite antall «brytere» det kan velge å slå på når det skal lære seg å snakke. Det er rett og slett begrenset hvor mange valg barnet har, sier Rice, som tror at språkforskningen deres kan ha mye å tilføre psykologisk forskning.
Om penger og jenter
Senterlederen går ydmykt til oppgaven.
- Statusen som Senter for fremragende forskning gir oss en anledning til å begrave oss i det vi er aller mest interessert i over mange år. Det er behagelig, men samtidig vet vi at vi blir holdt nøye øye med og at det forventes mye av oss.
Rett etter at senteret var offentliggjort, kom det en e-post fra språkguruen Noam Chomsky. Det gjorde forskerne oppmerksomme på hvor unik denne forskningen er i verdenssammenheng. Den anerkjente språkforskeren gratulerte. Han skrev: «Jeg kan ikke se at det finnes tilsvarende prosjekter andre steder i verden. Men tenk på det ansvaret dere nå har for fremtiden til dette forskningsfeltet.»
At et av verdens beste lingvistikkmiljøer er plassert i Tromsø, mener Rice er tilfeldig. Professoren fra Minneapolis er selv klar på hvordan han havnet der:
- Det handler vel mest om jenter og penger, som det meste annet her i livet, sier han med et smil, før han forklarer videre:
- Min norskfødte kjæreste tok meg med til Norge etter at vi begge var ferdig med å studere i USA. Vi skulle ha et tenkeår, ett års opphold ved nåværende Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Men dette oppholdet førte oss videre til to akademiske stillinger ved UiTø. Der har vi vært i snart ti år allerede, sier amerikaneren forbløffet over seg selv, på det vi vil kalle perfekt tromsøværing. Selv er Rice beskjeden på egne vegne når det gjelder mestring av språk.
- En lingvist skal være forsiktig med å si at han kan et språk, mener han.
Dypdykk i språket
Annonse
Sammen med de fire andre forskerne som står bak senteret, Peter Svenonius, Knut Tarald Taraldsen, Ove Lorentz og Anders Holmberg, har Curt Rice oppskriften på hvordan det gode faglige miljøet har utviklet seg i Tromsø: dypdykk.
- Vi har alle satset på å gå i dybden med det vi holder på med. Når du jobber med et såpass smalt forskningsfelt som vi gjør, er det faktisk unikt å ha flere samtalepartnere.
Da de fem søkerne leverte sin søknad om SFF-status, var de ett av fire forskningsmiljøer fra Tromsø som søkte, av til sammen 129 søkere i landet. To av de fire fra Tromsø gikk videre etter prekvalifiseringen. Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) var det eneste som passerte nåløyet i finalen.
- Vi føler oss privilegerte. Bevilgningene vil være et springbrett til nye søknader, for eksempel med sikte på å danne et senternettverk i Europa. Vi har forhåpentligvis et tiårig liv som SFF fremfor oss nå. Men når disse årene er over, vil vi leve mye, mye lenger, lover professoren. Han pleier allerede nære kontakter med europeerne fra sin midlertidige base ved Universitetet i Leiden, Nederland, dette året.
Rices kollega, Peter Svenonius, er på sin side leder for et stort EU-finansiert prosjekt som omhandler læring på Internett. I IGLO-prosjektet (Intercomprehension in German Languages Online) er målet å lære seg et fremmedspråk gjennom å ta utgangspunkt i sitt eget morsmål. En person i Leiden og en i Tromsø som vil lære seg tysk, vil bli tilbudt forskjellig læring og forskjellige utfordringer.
- Dette er et bra eksempel på hvordan teoretisk lingvistikk kan brukes i praksis, sier senterlederen, som håper at også CASTL-prosjektet kan brukes til et tilsvarende opplegg.
Statusen som SFF betyr mye for forskerne i Tromsø, men det gjør også pengene, innrømmer Rice. For mens mange andre sentre har stor ekstern finansiering, gjelder ikke dette for humanistene. SFF-pengene rekker til å ansette rundt 15 personer som stipendiater og post.doc. Dyrt og avansert utstyr trenger de ikke.
Språk dør - og fødes
CASTL-forskerne kan ikke klare å sammenlikne hundrevis av språk helt alene. Derfor vil senteret knytte til seg medhjelpere.
- Foreløpig har vi et samarbeid med Universitetet i Addis Abeba, hvor studenter går ut til lokalbefolkningen og lærer dem å registrere sitt eget språk. I Etiopia er det ca. 90 forskjellige språk, og ifølge nasjonal lovgivning har alle barn krav på opplæring i sitt eget. Regjeringen, som må bruke mye penger på å trykke undervisningsmateriell på alle disse språkene, er interessert i å få dokumentert hva som kan kalles språk og hva som er dialekter. Dette skal forskerne hjelpe til med. Men lingvistene og politikerne har forskjellig agenda her, fordi en standardisering kan bidra til at språk forsvinner, innrømmer Rice. - Mens regjeringen synes det er problematisk med alle de forskjellige språkene, synes vi at språklig variasjon er berikende.
Situasjonen for verdens språk er dramatisk. Rundt 50 prosent av de nåværende 6000 språkene kan bli borte i løpet av det kommende århundret. Og lingvister kan ikke gjøre noe som helst med det, annet enn å registrere dem.
- Etter at dette senteret ble etablert, har vi fått flere henvendelser fra mennesker som er opptatt av å bevare språk. Vi kan støtte dem, men ikke noe mer. Språk dør når folk slutter å bruke dem. Det har ingenting med språk i seg selv å gjøre, men med politikk. Når et språk blir dominerende gjennom å bli undervisningsspråk, dør andre i kjølvannet. I motsetning til hva mange tror, påvirkes språkbruken svært lite av medier.
Annonse
"Menneskebarn lærer seg å snakke et språk på samme tid i utviklingen, uansett hvor i verden det befinner seg og uansett hvilket språk det blir presentert for. Noen uttrykksformer er imidlertid universale, som demonstrert av Gustav Vigelands «Sinnataggen». (Foto: Samfoto)"
- Språk er hele tiden i endring og disse endringene skjer først og fremst i dialogen mellom mennesker. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være.
Men fremtiden for språklig mangfold er ikke bare negativ, sier lingvisten optimistisk.
- Det dukker jo opp mange nye språk hele tiden, og det er jo kjempespennende!
