Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norsk institutt for skog og landskap

Hvilket fylke har mest skog?

Jo, det er Finnmark som har mest skog - per innbygger.
19.1 2013 05:00

Norge er et karrig land med mye fjell, is og vann. Likevel er hele 44 prosent av landet dekket av skog i en eller annen form. Men hvordan fordeler denne skogen seg over vårt langstrakte og grisgrendte land?

Svaret finnes i den årlige vareopptellingen fra Norsk institutt for skog og landskap og Landsskogtakseringen.

Befolkningen i Finnmark er vinnerne. Hver enkelt innbygger trenger bare å dele en kvadratkilometer skog med seks andre innbyggere. Og, som ventet, havner Oslo nederst på listen. Her må 2050 personer dele den samme kvadratkilometeren.

Hvis vi derimot velger kubikkmasse trevirke som utgangspunkt for rangeringen, så blir bildet annerledes.

Da er det Hedmark som topper listen med 879 kubikkmeter per innbygger, med Oppland på 2. plass. Finnmark er på 10. plass med 236 kubikkmeter, og Oslo er fortsatt på bunn med sine 9 kubikkmeter trevirke per innbygger.

Skogen i Norge - fylke for fylke
Rangert etter skog per innbygger
  Fylke Skogareal
(1000 km2)
Dekar pr.
innbygger
Innbyggere
pr. km2 skog
Trevirke
(m3) pr. innbygger
1 Finnmark 10,5 141,5 7 236
2 Hedmark 17,2 89,0 11 879
3 Nord-Trøndelag 9,6 71,8 14 525
4 Oppland 10,0 53,4 19 549
5 Nordland 11,6 48,7 21 217
6 Telemark 8,1 47,9 21 493
7 Troms 7,5 47,5 21 171
8 Aust-Agder 4,9 43,7 23 463
9 Sogn og Fjordane 4,3 40,1 25 362
10 Buskerud 7,8 9,3 34 321
11 Sør-Trøndelag 6,9 23,2 43 175
12 Vest-Agder 4,0 23,2 43 258
13 Møre og Romsdal 4,5 17,5 57 155
14 Østfold 2,7 9,9 101 155
15 Hordaland 4,5 9,2 108 90
16 Vestfold 1,4 6,1 165 86
17 Rogaland 2,6 5,8 173 57
18 Akershus 3,2 5,7 175 96
19 Oslo 0,3 0,5 2050 9
  Hele Norge 121,6 24,4 41 206

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskaper er en slags skogens vareopptellilng eller statistisk sentralbyrå, og leverer skogstatistikk til skognæringen, forvaltningen, frivillige organisasjoner og andre interesserte brukere.

Skogtakseringen startet i 1919 og de siste tallene fra Landsskogtakseringen viser at vi har cirka ti milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 26 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.

Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.

Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.

Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.

Emneord
Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Mengden av døde trær i norske skoger har økt med 45 prosent i løpet av 16 år. Naturvernere jubler over økningen som kan være med på å sikre større artsmangfold.

I dag kjenner vi til omtrent 1000 sopper som lever av og på død ved i Norge, men det virkelige artsantallet kan være dobbelt så høyt.