Historiker Anne Irene Riisøy er den første som har forsket på norsk seksuallovgivning og rettspraksis i en periode som strekker seg helt fra middelalderen til etter reformasjonen, nærmere bestemt perioden 1100-1600.

I sin doktoravhandling Sex, rett og reformasjon, som hun forsvarer ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo den 8. desember, viser hun at deler av rettshistorien bør skrives om igjen.

Kom med kristendommen

- Til nå har vi ment at reformasjonen og overgangen til protestantisme har representert et brudd med tidligere lovgivning og rettspraksis. En sterkere stat og en ny tid skulle ha ført til at flere handlinger ble straffet og at særlig kvinnenes rettsstilling ble forverret.

- Min forskning viser at dette ikke stemmer, sier Riisøy.

- Jurisdiksjonen og rettsutøvelsen på seksualitetens område, også lenge etter reformasjonen, baserer seg på rettsprinsipper og moralbegreper som gradvis ble introdusert med kristendommen. Middelalderen var derfor mer betydningsfull enn man har trodd.

Nyskapende lover

- Det var ikke noe stats- og rettsløst samfunn, understreker forskeren. Reformasjonen og tidlig ny tid bærer altså med seg mange prinsipper som ble knesatt flere hundre år tidligere. Reformasjonen ble derfor ikke et brudd med fortiden, men bygger på kontinuitet.

Et betydelig antall nyskapende lover ble utstedt i perioden fra slutten av 1100-tallet til slutten av 1200-tallet.

- Rettsprinsippene som ble knesatt her, fortsatte etter reformasjonen, forklarer Riisøy.

- Det ble innført flere lover om seksualitet etter reformasjonen, men det er viktig å påpeke at dette altså gjaldt forbud mot handlinger som allerede var blitt kriminalisert i middelalderen.

Dyresex ga dødsstraff

Sex mellom to ugifte personer og utroskap, gjerne kalt hor, var de klart vanligste bruddene på seksuallovgivningen både i middelalderen og senere.

Her ble det som regel ilagt straffer som bøter. Men før retten til hevndrap ble endelig opphevet av Magnus Lagabøtes landslov av 1274, kunne den bedratte ektemannen hevne utroskap ved å drepe sin kones elsker.

Det er derfor en myte at det var fritt fram for løssluppen seksualmoral i for eksempel vikingtiden.

- Lovbrudd som voldtekt, homofili og sex mellom nære slektninger, såkalt blodskam, ga strengere straffer enn sex mellom ugifte og utroskap. Et svært alvorlig lovbrudd var bestialitet, altså sex med dyr, forteller historikeren.

Hun har kun funnet to slike saker, en fra middelalderen og en fra midten av 1500-tallet. Begge tilfeller var menn som hadde hatt omgang med kuer, og begge måtte bøte med livet.

Få detaljer

Studier fra 1600- og 1700-tallets Norge samt fra Sverige antyder at kuer var det foretrukne dyret for bestialitet, men at også andre dyr ble mishandlet. Men fra Norge finnes det altså svært lite dokumentasjon fra før 1600-tallet.

Anne Irene Riisøy har blant annet funnet sine kilder i Riksarkivet, hvor hun har fordypet seg i diplomer og andre overleverte rettsdokumenter. Kildene byr på få detaljer om følelser og sex, og er heller usexy og knappe i sine beskrivelser.

- Jeg er ikke blitt noen ekspert på seksuell atferd i middelalderen, ler Riisøy.

Men en og annen kuriositetet har hun kommet over, som i Absalon Perderssøn Beyers dagbok for Bergen år 1571: “En gamel kal ved 80 aar gamel afløst for horerj”.

Les mer:

Diplomatarium Norvegicum - søk i arkivene etter alt fra eiendomstransaksjoner til kriminalitet som drap, tyveri og sex

Pressemelding om doktoravhandlingen.