Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Peppermøenes renessanse

Mytene spunnet rundt peppermøene er mange. De karikeres og latterliggjøres som knusktørre, tantete, ofte bitre og definitivt aseksuelle. - Slik er det ikke, sier forsker, og spør hvorfor kulturen har konstruert slike forestillinger om enslige kvinner.
1.6 2000 12:00

Får du assosiasjoner til en litt støvete, jomfrunalsk lærerinne med knute i nakken når det er tale om peppermøer? Da bør du revurdere, iallfall ifølge etnolog og stipendiat ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen, Tone Hellesund. Hun forsker nemlig på fenomenet peppermøer, og har sett nærmere på enslige kvinner fra århundreskiftet og fram til 1960-70 tallet.

- Menn og kvinners enslighet er blitt oppfattet svært ulikt. Mens enslige menn i teorien har levd gode liv som ungkarer og spelemenn, har enslige kvinner i langt større grad måttet forsvare sin sivilstand for omverdenen og blitt utsatt for medfølelse og latterliggjøring, sier Tone Hellesund. - Man kan spørre seg hvorfor kulturen har konstruert slike forestillinger omkring enslige kvinner, fortsetter hun. - Enslige kvinner rundt århundreskiftet ble voksne i en tid der nye muligheter åpnet seg, utdanning og yrke var innenfor rekkevidde og en tilværelse som unyttig familietante var ikke lenger det eneste alternativet. De enslige kvinnene gikk ikke den opptråkkede veien inn i ekteskapet, men måtte skape seg en selvstendig identitet uten at det var klare modeller å se etter. De ble tvunget til selvrefleksjon i en helt annen grad enn sine medsøstre.

Overoppfyller kulturen

- Peppermøen er det mest viktorianske av det viktorianske. Hun er moralsk, aseksuell og prektig. På mange måter er hun overoppfyllelsen av kulturen i 1880-årene, en tid da menn og kvinner beveget seg i forskjellige sosiale sfærer og hadde en såkalt homososial omgangsform, sier Hellesund. For mange av peppermøene passet det veldig bra å hovedsakelig bevege seg i en kvinnesfære. De kunne dyrke frihet og selvstendighet, og hadde på mange måter et kulturelt spillerom til å utforske og utfordre kvinnelighetsbegrepet. Ugifte kvinner kunne skape seg et liv og skaffe seg et hjem sammen, og dette var sosialt akseptert. Noen av disse kvinneparene kunne bo sammen i kanskje 40 år, og inngikk helt naturlig som par i f.eks. familiesammenhenger.

- De levde i en homososial sfære hvor de kunne dyrke relasjonen til andre kvinner både fordi det var praktisk og økonomisk, men også fordi mange av disse borgerskapskvinnene anså seg som moralsk overlegne menn. Venninner var på en måte de mest verdige partnerne fordi de fremstod som overlegne menn både når det gjaldt moral og kultur.

Verden forandrer seg

Aseksualitet hos kvinner var legitimt og relativt allment aksepteret rundt århundreskiftet, ifølge Hellesund. Dette begynte imidlertid å forandre seg på 1920-30 tallet.

- Det ble mer eller mindre sett på som usunt og abnormt å leve aseksuelt, sier Hellesund. Det var nærmest uhygienisk. Familielivet og kjernefamilien ble stadig viktigere, og i 1950-60 var forholdet mellom mann og kvinne veldig endret. De typiske kulturelle kvinnegruppene i form av kvinneklubber eller egne kvinneforeninger på universitetet hadde mistet mye av sin kraft og legitimitetsgrunnlag. Det å dyrke homososialiteten ble nå kulturelt uakseptabelt og mann-kvinne-relasjonen fikk all oppmerksomhet.

- Det er klart at det var veldig mye frykt for hva disse nye kvinnene ville ha å si for samfunnet. De gikk ut i offentligheten, tok seg jobber, kom seg inn på universitetene og krevde stemmerett. Det ble snakket mye om at dette destabiliserte samfunnet. Mange medisinere ble opptatt av hvor skadelig utdanning kunne være for kvinner. De mente at den kvinnelige anatomi og den kvinnelige psyke var uegenet til harde studier. For mye lesing kunne forstyrre både menstruasjonssyklus og reproduksjonsorganer.

Vanskeligere i dag

I dag er situasjonen ganske annerledes, tror Hellesund. Mens det tidligere var kvinnelig enslighet som var avvikende, er det i dag kanskje minst like kulturelt problematisk med enslige menn. Men selv om det på enkelte områder er mer akseptabelt å være enslig kvinne i dag, er det vanskeligere for dagens kvinner å “velge å bli peppermø” enn det var for kvinnene rundt århundreskiftet. Da var det ofte et valg mellom moderskap eller karriere.

- Karriere er ikke lenger den type kall det var. Det ikke å ha tid til noe annet i livet enn karriere i dag virker suspekt. Det er forventet at man skal være karrierekvinne, men også elskerinne og vellykket mor. Det er ingen unnskyldning å slippe unna det ene selv om man velger det andre. Hvis man som kvinne ved århundreskiftet valgte å studere ved universitetet og bli akademiker, var det ingen som satte spørsmålstegn ved at man lot være å gifte seg.

- Peppermøene er blitt hånet og latterliggjort, men vi skal ikke glemme at for en del av dem innebar et ugift liv en mulighet til en type selvstendighet, og selvrealisering gjennom utdanning og yrkesliv, som få ekteskap i perioden kunne tilby, avslutter Hellesund.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

Bare én av tre menneskehandelsaker starter med at politiet selv tar initiativet. Forsker ved Politihøgskolen frykter at politiet velger vekk vanskelige saker.

– Hvis vi hele tiden søker etter det vi oppfatter som det perfekte, kan vi få en forvridd oppfatning av hva det vil si å være «normal», mener forsker Lars Grue.