Redaksjonen i forskning.no. Fra venstre, øvre rekke: Bjørnar Kjensli, Marianne Nordahl, Nina Kristiansen, Ingrid Spilde, Siw Jakobsen. Fra venstre, midtre rekke: Lasse Biørnstad, Ulla Gjeset Schjølberg, Arnfinn Christensen, Anne Lise Stranden, Bård Amundsen. Fra venstre, nedre rekke: Preben Forberg, Eivind Torgersen, Hege Breen Bakken, Marte Dæhlen, Ida Kvittingen.

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis for norske og internasjonale forskningsnyheter.

1.2 2016 06:00

forskning.no består av nyheter, bakgrunnsstoff, debattspalte og blogg. Vi dekker de fleste fagfelt i norsk og internasjonal forskning.

forskning.no skal bringe nyheter om forskning, være engasjerende og nysgjerrighetsvekkende, fungere som en ressursbank for leserne, og gi ny innsikt og forståelse. Gjennomsnittlig antall besøk per dag er 33 000.

forskning.no blir drevet etter Redaktørplakaten og andre journalistiske prinsipper.

forskning.no består av en sentral redaksjon på fjorten ansatte i Oslo.

forskning.no eies av Foreningen for drift av forskning.no, som drives på non-profit basis. I foreningen er 80 norske forskningsinstitusjoner medlemmer.

Medlemmene av foreningen kan sende inn artikler som blir vurdert for publisert og redigert av en egen medlemsdesk. Slike bidrag skrives av kommunikasjonsmedarbeidere. Artikler innsendt av medlemmene er tydelig merket med avsenderinstitusjon, både i byline, i topp og bunn av artikkelen og på forsiden.

Ansvarlig redaktør og daglig leder for forskning.no er Nina Kristiansen (nina@forskning.no / 41 45 55 13). 

Styreleder i forskning.no er Karoline Ski, kommunikasjonssjef i SINTEF Fiskeri og havbruk. Nestleder i styret er Morgan Lillegård, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Nofima. 

Historie

forskning.no ble startet i 2002. Initiativet var Norges forskningsråd sitt, men ialt 12 forskningsinstitusjoner var med på etableringen:

Agderforskning, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger, Nordlandsforskning,Norges forskningsråd, UMB (dengang Norges landbrukshøgskole), NTNU, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen, Oslo og Tromsø. 

Ideen var enkel: å etablere et informasjonstiltak for forskningsformidling, og deretter gi fra seg kontrollen til en uavhengig redaksjon, som jobber under Redaktørplakaten og etter vanlige journalistiske prinsipper.

I dag er det 80 forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er med i samarbeidet (se liste på nederst på forsiden). Disse kan også sende inn stoff, som vurderes og redigeres, og som merkes tydelig med institusjonen som avsender.

En redaksjon på tre, senere fem, personer ble etablert i et lite gult hus ved Mølla i Oslo, blant dem var Erik Tunstad, med mangeårig erfaring fra forskningsformidling i NRK. Ingrid Spilde, Kristin S. Grønli og Arnfinn Christensen, var også med fra begynnelsen, Ingrid og Arnfinn jobber fortsatt i forskning.no i dag.

I dag er redaksjonen på 14 personer: journalister, redaktør, redaksjonssjef, redigerere og redaksjonssekretær.

Allerede fra første stund kom leserne. Besøkstallene var gode - og stigende. Idag har vi 711 000 besøk og 467 000 unike lesere i en måned. 25 prosent av leserne våre er under 29 år, men den typiske leseren er i midten av trettiårene og høyt utdannet, og det er fler menn enn kvinner.

Også andre medier ser forskning.no, og vi siteres daglig. Vi har inngått et fast samarbeid om stoffutveksling med VG, Schibsted Riks, Nationen, NRK Viten og med vår danske søsteravis Videnskab.dk.

I 2014 ble forskning.no relansert, med nytt utseende og ny redaksjonell satsning. Vi jobber for bredde, gjennom kortere nyhetssaker om fersk forskning, og vi går i dybden med lengre saker og kritiske vinklinger. I tillegg integreres bloggen bedre, og meningsstoffet har fått en oppussing.

forskning.no har en engelsk versjon, som er et samarbeid med danskene: ScienceNordic.com

Annonse

Gjenbruk

Det er ikke tillatt å kopiere og/eller gjenbruke artikler eller annet materiale uten avtale med forskning.no, utover det sitatretten gir anledning til.

Emneord
Fremtidens foreldre er på farten, om mulig enda mer enn de er idag, og vil skjøtte sin foreldregjerning som et holografisk bilde på en flatskjerm i husets kommandosentral. Om 50 år vil vi sikkert le av denne visjonen, men idag planlegger Telenor og prosjektleder Arnfinn Nyseth vårt fremtidshus ut fra ideer som disse.
Australske forskere har utviklet et apparat som de håper kan redde mange mennesker fra å dø av hudkreft.

Nettavisen forskning.no og NTB innleder et tettere samarbeid. Forskningsstoffet skal nå distribueres og selges til andre medier via nyhetsbyråets kanaler.

forskning.nos redaksjon.