I NMBUs varslingsrutiner for kritikkverdige forhold, ber de varsleren være ekstra varsomme hvis de vurderer å ta klagene sine til eksterne, fordi skatepotensialet til NMBU er større. Uthevingen er gjort av forskning.no.

Flere universiteter ber studentene være forsiktig med å varsle media

Men bare NMBU skriver fortsatt at det er fordi offentlig varsling har større potensiale til å skade universitetet. 

13.7 2017 04:00

Forrige uke skrev forskning.no om hvordan Universitetet i Stavangers (UiS) retningslinjer for varsling ba studentene sine tenke seg om før de gikk til media med sine historier, da medieoppslagene kunne skade universitetet unødig.

Saken kom etter at en rekke kvinner delte meldinger de hadde fått fra professor Nils Rune Langeland ved UiS. Det var nettavisen Khrono som først omtalte saken. Professoren har i etterkant bedt om unnskyldning for meldingene i en tekstmelding til NRK. Universitetet har fjernet formuleringen om at varsling til media kan gjøre skade, og rektor Marit Boyeson sier nå at de vil forbedre varslingsrutinene sine ytterligere. 

– Slike beskjeder gjør at folk ikke varsler om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Fokuset bør heller være på at de burde varsle, uansett hvordan de gjør det, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Men UiS er ikke de eneste som ber studenter og ansatte tenke seg om før de snakker med media om kritikkverdige forhold. Bare ett av de andre universitetene gjør et eget poeng ut av at institusjonen kan bli skadelidende i sine nåværende retningslinjer, men mange av dem er tydelige på at varsleren bør være ekstra varsom når det vurderer å ta historien sin til media. 

«Skadepotensialet for NMBU er større»

Når studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) vil finne ut hvordan de skal varsle om kritikkverdige forhold, finner de en nettside som blant annet forteller at varsling til allmennheten «stiller strengere krav til din aktsomhet, fordi skadepotensialet for NMBU er større».

– NMBU fraråder ikke varsling til allmennheten om det oppdages kritikkverdige forhold. For ansatte har vi etablert interne rutiner for varsling med flere alternative mottakere av varselet, skriver ledelsen i NMBU i en e-post til forskning.no. 

De skriver også at de arbeider med å få på plass en tilsvarende ordning for studentene, men at de i dag kan benytte seg av kontaktpersoner i personal- og organisasjonsavdelingen. 

Universitetet ber også varsleren om tenke gjennom forholdene før de deles med allmennheten, og skriver at dette er for å hindre at enkeltpersoner eller grupper blir utsatt for urettmessige beskyldninger. 

– Skjer det i det offentlige rom, er skadepotensialet for den eller de ansatte ved NMBU langt større enn ved varsling internt, skriver ledelsen. 

Mener omdømmetap er et dårlig argument

– Det er lurt å referere til loven, som jo stiller strengere krav når du varsler til media enn når du varsler internt. Men jeg synes det er et dårlig argument å vise til at ekstern varsling kan skade virksomhetens omdømme, sier Sissel C. Trygstad, forskningssjef ved Fafo.

Hun forsker på varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv. Hun har ikke forsket på studenter som vil varsle, men uttaler seg om varsling sett fra et arbeidstakerperspektiv. 


- Jeg synes det er et dårlig argument å vise til at ekstern varsling kan skade virksomhetens omdømme, sier Sissel Trygstad.  (Foto: Fafo)

Arbeidsmiljøloven stiller krav til den som varsler. Hvis du vil si ifra om noe kritikkverdig, og vil være helt sikker på at arbeidsgiveren din ikke kan ta igjen, må du forsøke å følge reglene for forsvarlig varsling. Hvis du går frem på riktig måte blir det ulovlig for sjefene dine å ta fra deg arbeidsoppgaver, gi deg sparken eller ødelegge for deg på andre måter etter at du har sagt ifra.

Men det betyr ikke at du kun kan si ifra om seksuell trakassering til nærmeste leder.

– Det er alltid forsvarlig å varsle til Arbeidstilsynet. Men dette fremgår ikke alltid av virksomhetens varslingsrutiner. Der står det gjerne at du kan varsle internt og gå tjenestelinja, men det blir ikke alltid opplyst om at du blir beskyttet av loven hvis du går til tillitsvalgte, verneombud eller varsler til tilsynsmyndighetene, forklarer Trygstad.

Hvis du vil gå ut i media med varsel om kritikkverdige forhold, er det noen krav som må oppfylles for at det skal regnes som forsvarlig varsling. Enten må du kunne vise at det er fare for liv og helse, fare for bevisforspillelse eller at du har grunn til å forvente represalier hvis du varsler internt. Loven gir deg også dekning hvis du har forsøkt å varsle internt uten at det har skjedd noe, før du tar saken til pressen.

– Men norsk og internasjonal forskning viser at det er svært sjeldent at arbeidstakere varsler eksternt først, sier Trygstad.

Universitetet i Agder endret på retningslinjene 

På Universitetet i Agders (UiA) nettsider om varsling, står det nå at de ønsker åpenhet om forholdene ved universitetet. De nye retningslinjene slår fast at de aksepterer at ansatte og studenter, om nødvendig, velger å varsle til allmennheten.

Forrige uke var ordlyden annerledes. Da skrev universitetet at «muligheten for å påføre Universitetet i Agder og/eller ansatte skade er vanligvis mye større ved varsling til allmennheten.» 


Slik så omtalte Universitetet i Agder varsling til allmennheten og media tidligere. Uthevingen er gjort av forskning.no. (Skjermbilde fra Universitetet i Agders nettsider)

– Etter debatten om disse rutinene ble reist i forrige uke, ønsket vi å se gjennom de formuleringene vi hadde på våre sider. Vi mener denne nye formuleringen er mer dekkende for intensjonene til UiA, sier Paal Pedersen, kommunikasjonsdirektør ved UiA til forskning.no. Pedersen er også styremedlem i Foreningen for drift av forskning.no.

Han sier at UiA har jobbet mye med disse nettsidene de siste månedene, og det planlegges også en kampanje for å synliggjøre mulighetene for å varsle til høsten. Kampanjen kommer delvis som et resultat av en forskningsrapport fra professor Ingrid Lund ved UiA som viser at mobbing i høyere utdanning trolig er mer omfattende enn man tidligere har vært klar over.

– Vil ikke hindre noen i å varsle

Universitetet i Agder ønsker ikke å hindre noen i å varsle media når de blir utsatt for uønsket oppførsel på UiA, men at det er nødvendig å tenke seg nøye om før man tar en sak til offentligheten, ifølge Pedersen.

– Vi er som offentlig institusjon forpliktet til å fortelle studenter og ansatte at loven stiller krav for at en varsling skal bli sett på som forsvarlig. De kravene blir strengere hvis man varsler gjennom aviser, blogger eller sosiale medier, sier Pedersen.

Pedersen mener også at det ofte blir vanskeligere å løse konfliktene når de blir tatt opp utenfor studiestedet.

– Utgangspunktet vårt at varslinger skal håndteres internt på lavest mulig nivå av hensyn til de involverte. Dette er ikke av hensyn til universitets rykte, men for å løse konflikten på best mulig måte. Når ting eskalerer, blir løsningsmulighetene færre, sier Pedersen.

– Men vi har forståelse for at noen saker må gå gjennom media, spesielt hvis det oppleves som at det å varsle internt ikke har fungert.

NTNU ber varslerne være forsiktige

På NTNUs nettsider står det at varsleren «bør være forsiktig med å bruke media for å få oppmerksomhet om kritikkverdige forhold.  For å være beskyttet av Arbeidsmiljølovens regler om vern av ansatte som varsler, er det en forutsetning at varsling skjer på en forsvarlig måte».

I de eldre, interne varslingsrutinene fra 2013 står det også at «muligheten for å påføre NTNU som institusjon og/eller ansatte skade, er vanligvis mye større ved varsling til allmennheten». Disse er ldet enket til på nettsiden hvor studenter og ansatte kan lære mer om varslingsrutinene ved NTNU.

– Det har vært en utvikling her siden de første retningslinjene ble laget, sier Ida Munkeby, organisasjonsdirektør ved NTNU.

Hun er tydelig på at NTNU ikke ønsker å hindre studenter og ansatte å gå til media, men sier at de har et ansvar for å gjøre varsleren klar over hvordan de bør gå frem for å bli best mulig beskyttet av loven.

–  Det viktigste for oss er ikke omdømmet til universitetet i slike saker. Det viktigste er at vi har gode varslingsrutiner som gjør at vi kan gå inn i saken og sjekke den på en ordentlig måte, forklarer Munkeby. 

– Varslingsrutiner kan ha en oppdragende effekt

Norsk og internasjonal forskning på varsling fra arbeidstakere forskning viser at det å ha et sett med rutiner for varsling kan ha en effekt, ifølge forskeren Sissel Trygstad. 

– Fra norsk og internasjonal forskning ser vi at det er en klar sammenheng mellom varslingsrutiner og et positiv utfall av varsling, sier Trygstad.

Bare det å ha et sett med rutiner, kan gjøre at flere varsler. Selv om innholdet i varslingsrutinene er viktige, viser forskningen at de som jobber i virksomheter med slike rutiner i mindre grad mottar represalier når de varsler. 

– Akkurat det kan handle vel så mye om de som mottar varslene som de som varsler. Varslingsrutiner kan ha en oppdragende effekt på de som tar imot varslene. Der står det som oftest at man ikke har lov til å straffe arbeidstakeren som varsler, forklarer Trygstad.

UiS vil forbedre rutinene

Etter at forskning.no skrev om varslingsrutinene for studenter ved UiS, har de fjernet hele avsnittet som omhandlet å varsle til media. 

–  Universitetet i Stavanger ser svært alvorlig på mobbing og seksuell trakassering av studenter, og UiS gir studentene mange muligheter til å varsle om kritikkverdige forhold, skriver rektor Marit Boyesen i en e-post til forskning.no.

På nettsidene får studentene vite hvilke rettigheter de har som varsler, og hvordan de kan gå frem for å si ifra på en god måte. 

– Det er likevel betimelig å stille spørsmålet om det er enkelt nok for studenter å melde fra om mobbing og seksuell trakassering. Vi går nå gjennom informasjonen som ligger på nettsidene og varslingsmulighetene for våre studenter, for å forbedre rutinene ytterligere, skriver Boysen.

Hun forteller videre at universitetet ser på alle muligheter for å gjøre det enklere å varsle, og at studentene skal være trygge på at henvendelsen blir håndtert på en skikkelig måte.

De andre universitetene nevner ikke omdømmetap

Universitetet i Oslo advarer heller ikke mot å varsle eksternt på sine sider, som inneholder detaljert informasjon om hvordan man kan gå frem for å varsle og hvordan varsleren vil bli fulgt opp i etterkant. De presiserer at ansatte ikke har lov til å utsette studentene for gjengjeldelse etter varsling av en sak

Universitetet i Bergen skriver kun at det stilles strengere krav til en forsvarlig fremgangsmåte når man varsler til allmennheten i sine retningslinjer for varsling, men skriver ingenting om  at det kan skade omdømmet til universitetet. 

UiT - Norges arktiske universitetet understreker at arbeidsmiljøloven ikke gir ansatt en rett til varsling til media i sine retningslinjer for ansatte fra 2008. Men på nettsidene som er laget for studenter, blir de bare oppfordret til å si ifra internt. 

Nord universitet har ikke offentlig tilgjengelige nettsider som forteller studenter om hvordan de kan varsle. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.