Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Store utfordringer for ingeniørfagene

Internasjonale fageksperter har for første gang evaluert ingeniørfagene ved norske universiteter og høgskoler. De finner mange gode forskningsmiljøer, men spredningen er stor.
14.9 2004 05:00

Norge mangler ingeniørfagmiljøer som kan føre grunnforskning videre til teknologiske anvendelser. Nyskaping har generelt ikke den oppmerksomhet i fagmiljøene som man kunne forvente.

For fremtiden bør det satses mer på grunnleggende forskning og strategisk viktige forskningsgrupper. Å styrke rekrutteringen til ingeniørfagene er en hovedutfordring.

Evalueringen av ingeniørvitenskapelige fag er gjenomført på oppdrag fra Norges forskningsråd, og ble offentliggjort 13. september.

Investering og fonyelse

Rapportene anbefaler at det satses mer på grunnleggende forskning, investering i forskningsgrupper som er strategisk viktige for utviklingen av Norge, og nødvendig fornyelse for å fange opp teknologiområder som er i rask utvikling internasjonalt.

Det vil kreves en aktiv innsats hvis den posisjonen norske fagmiljøer har i dag skal opprettholdes. Det må også settes inn tiltak for å styrke rekrutteringen til ingeniørfagene.

Hendrik Van Brussel ved Catholic University Leuven i Belgia har ledet den overordnede komiteen som har sett på ingeniørvitenskapen samlet, og han ledet også det ene evalueringspanelet. De andre to panelene ble ledet av professor og tidligere rektor Janne Carlsson ved Kungliga tekniske høgskolan i Stockholm og professor Phil Hutchinson ved Cranfield University i England.

Bred evaluering

Fire norske læresteder som tilbyr ingeniørvitenskapelig utdanning på mastergradsnivå er evaluert. Det er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Stavanger, Norges landbrukshøgskole på Ås og Høgskolen i Narvik.

Man har evaluert både vitenskapelig kvalitet, hvilken betydning forskningen har for samfunnet, samt strategisk planlegging, organisering og samarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Den 19. oktober blir evalueringsrapportene diskutert på et seminar i Trondheim. Seminaret er et samarbeid mellom Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norges forskningsråd. Deretter vil Forskningsrådet følge opp evalueringen.

Grunnleggende forskning har for svak plass

- Mange av de norske forskningsgruppene i ingeniørvitenskapelige fag ligger på et høyt faglig nivå. Gjennomsnittlig ligger de langt over middels målt etter internasjonal karakterskala. Det største miljøet er ved NTNU, der 11 av forskningsgruppene er meget gode. Seks av dem ligger svært nær å fortjene betegnelsen fremragende, sier professor Hendrik Van Brussel.

Fagmiljøene publiserer gjennomgående lite i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Samtidig finner de at svært mye av forskningen er knyttet til industrielle prosjekter og har en anvendt karakter.

Finansieringen av grunnleggende forskning fra Forskningsrådet ligger meget lavt og bør styrkes vesentlig, anbefaler den overordnede komiteen.

Behov for satsing

Det bør investeres mer i forskergrupper som vurderes som strategisk viktige for utviklingen av Norge. Komiteen nevner som eksempler energisystemer, teknologi for olje- og gassutvinning, produktdesign, produktutvikling og produksjonsteknikk, driftsteknikk, og materialteknologi.

Det er også viktig med fornyelse for å fange opp teknologiområder som er i rask utvikling internasjonalt, men som i dag ikke dekkes av de ingeniørfaglige miljøene. Komiteen nevner mekatronikk, teknologi for mikrosystemer og nanoteknologi. Dette er teknologier hvor et tverrfaglig samspill er viktig.

Komiteen påpeker også at Norge mangler fagmiljøer som kan føre grunnforskning videre til teknologiske anvendelser. Nyskaping har generelt ikke den oppmerksomhet i fagmiljøene som man kunne forvente, og interessen for oppstart av ny virksomhet bør stimuleres.

Rekruttering på alle nivåer

Det er stort behov for å styrke innslaget av forskere med internasjonal erfaring. Det omfatter både å få utenlandske forskere hit til landet for kortere og lengre tid, og å gi norske forskere internasjonal erfaring.

Komiteen mener at de totale arbeidsbetingelser, inkludert lønn, som de norske universitetene og høgskolene tilbyr i dag, ikke er konkurransedyktige når det gjelder å trekke til seg de beste forskerne til vitenskapelige stillinger.

Rekrutteringen til ingeniørfagene bør også vektlegges. Særlig gjelder dette rekruttering av kvinner. På linje med mange andre vestlige industriland har Norge problemer med å motivere ungdom til å studere teknologiske fag.

Mange fag har dessuten meget lav kvinneandel. Norge er ikke tjent med kun å rekrutttere fra halvparten av ungdomskullene. Komiteen mener Norge bør satse sterkere på rekrutteringstiltak som har fungert bra i andre land.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse