Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Med droner på oljejakt

Nett-TV:Flygende droner med kamera er geologenes nyeste våpen i jakten på olje.
3.5 2013 05:00

For å finne olje bruker geologer alt fra seismikkskudd på havbunnen til dynamittkasting fra snøscootere for å analysere lydbølgene nedover i berggrunnen.

Det nyeste våpenet i jakten på olje er kartlegging fra luften med droner.

– Dronene er egentlig et avansert kamerastativ som hjelper geologer til å kartlegge utilgjengelige landområder på en rask måte. Den kan lette arbeidet med å karakterisere geologien og finne olje, sier forsker Aleksandra Sima ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni CIPR).

Forskere ved senteret har nylig skaffet seg en drone. Et kamera festet til dronen kan ta luftfoto av stein og fjellflater.

Virtuelt feltarbeid

Sima er droneansvarlig i forskergruppen Virtual Outcrop Geology (VOG), som lager digitale 3D-kart av terrenget. Ved hjelp av laserskannere, infrarøde sensorer og digitale kamera gjenskaper forskerne realistiske, virtuelle kartmodeller.

Hvert minste piksel i bildet kan lagres med informasjon om mineraler og bergarter.

Med disse høyteknologiske modellene kan geologene foreta realistiske reiser over landskapet, à la Google Earth. På sitt virtuelle feltarbeid kan forskerne innhente informasjon om alt fra bergtype til sedimenttykkelse med et par museklikk.


Forsker Aleksandra Sima.

– Terrengets overflate gjenspeiler ofte det som befinner seg under bakken, og samsvarer med bergartene under havbunnen.

– Når vi har oversikt over bergartene og mineralene i ett område, er det lettere å beregne hvor det finnes olje, og hvordan den strømmer gjennom et annet område, sier seniorforsker Simon Buckley, leder for VOG.

Raskt og rimelig

Til nå har forskerne brukt bakke- baserte laserskannere (LIDAR), infrarøde sensorer og kameraer til å gjenskape terrenget. Men det å sette instrumenter rundt omkring på bakken er tidkrevende og begrenser seg til lavereliggende områder.

I høyereliggende landskap som faller i skyggen av sensorene, for eksempel bak knauser og høye fjellsider, har forskerne måtte feste kamera og lasersensorer på innleide helikoptre.


Forsker Simon Buckley.

– Fordelen med droner er at de er mye billigere i bruk. Man kommer til overalt i løpet av kort tid og kan fotografere vanskelig tilgjengelige områder, forteller Buckley.

Dronebildene utfyller bildene fra lavereliggende terreng og utfyller bildene forskerne allerede har. Resultatet er mer nøyaktige og komplette 3D-modeller.

– Poenget er å samle alle modellene for å få et best mulig kart over det geologiske området, sier Buckley.

I tillegg til oljerelaterte prosjekter er teknikken blitt brukt i Sveits og Tyskland for å lete etter mineraler. Modellene kan også brukes i arbeidet med CO2-lagring, som Uni CIPR og UiB er involvert i.

– Det er ikke så vanskelig å samle en punktsky av lasermålinger og presentere disse. Det vanskelige er å bruke disse til geologisk analyse, mener Buckley.
Helikopter på kontoret

Dronen flys fra bakken som et radiostyrt fly og tar bilder av jorden fra luften. Fra bakken kan piloten også kontrollere kamera.

For å få tillatelse til å fly droner i forskningsøyemed må man bevise overfor norske luftfartsmyndigheter at man kan fly. Sima har øvd i en flysimulator og flydd minihelikoptre på kontoret.

Forskerne må også gjennom en omfattende søknadsprosess. Sima holder på å levere fra seg en 70 siders søknad, som beskriver alt fra forskningsprosjekter til institusjonens sikkerhetsrutiner.

– Det verste som kan skje er at vi styrter og treffer folk. Men vi kommer ikke til å fly i befolkede områder, forsikrer Sima.

Dronen har dessuten innebygde sikkerhetskomponenter. I tilfelle trøbbel kan piloten trykke på en nødknapp som gjør at dronen umiddelbart lander på egenhånd.

Med andre ord, ingen grunn til alarm om du skulle befinne deg i et område der oljedroner er på jakt. Det er uansett ikke deg de er ute etter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Virtual Outcrop Geology (VOG)

Forskningsgruppe ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni CIPR). Etablert i 2005.

Gruppen har utviklet metoder for bruk av laser og hyperspektrale kameraer. Disse lager 3D-bilder av steinflater og gjengir bergtype og mineral, ut fra hvordan solen reflekteres på overflaten.

Roterende laserskannere (LIDAR) måler mer enn 10 000 punkter 
i sekundet for å lage 3D-punktskyer. Når man legger digitale foto over en 3D-modell får man realistiske, virtuelle 3D-kart som geologer kan foreta virtuelle feltarbeid med.

Ved etableringen var VOG og Uni CIPR blant de første i verden innen geologifaget som drev med laserskanning. Siden har gruppen ligget i forkant av utviklingen på dette området.