Som lavkostland var Kina og andre asiatiske land svært attraktive å produsere i.

– Det var fordi de var lavkostland og billige å investere i. Dermed ble de vekstøkonomier, sier førsteamanuensis Thomas Laudal ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Sammenhengen er enkel, ifølge forskeren: Jo høyere levestandard, desto lavere andel vareproduksjon. Norge har for eksempel veldig høy levestandard og veldig lav vareproduksjon.

Vi snakker her om vareproduksjon og ikke råvarer som aluminium og olje.

Konkurransen brøt løs

Kina har vært en sentral aktør på varemarkedet i mer enn 30 år.

I Norge var det lenge importforbud på en rekke kinesiske varer av hensyn til valutareguleringen og etterkrigsøkonomien. Men da importforbudene ble opphevet, brøt konkurransen løs og svært mange innenlandske produsenter kastet inn håndkleet.

Situasjonen ble enda verre for vestlige produsenter da Kina i 1978 vedtok å modernisere den gamle sentralstyrte planøkonomien. Dermed ble landet enda mer interessant å investere og produsere i.

Kompetansen er borte

Resultatet av den asiatiske dominansen er at Europa nå står nesten uten produksjonskompetanse- og kapasitet.

– Spørsmålet er: Hvordan skal vi skaffe oss varer i framtiden? spør Thomas Laudal.

Allerede i dag ser vi at mer og mer av produksjonen flyttes fra Kina til Vietnam, Laos og andre billigere land.

– Men hva hvis vi går tomme for lavkostland? undrer forskeren.

To scenarier

Laudal mener vi står foran to scenarier:

Det ene er at vekstøkonomiene i Asia blir mer og mer dominante i verdensøkonomien og overtar den økonomiske makten i verden.

– Vi er nok på vei dit. De gamle rike landene har fortsatt et utviklings- og designmessig forsprang, men det er bare et spørsmål om tid før dette er spist opp, tror Laudal.

Det andre scenarioet er at vestlige land begynner å produsere igjen ved hjelp av ny teknologi og at vi får helt nye verdikjeder og forretningsmodeller som tillater småskalaproduksjon i tett integrerte nettverk.

Stikkordene her er crowdsourcing, det såkalte tingenes Internett, smart homes, smart cities, big data, robotics, 3d-printing, physical internet.

Dette åpner for mange spennende muligheter, mener Laudal.

– Den teknologiske utviklingen vil radikalt endre både forretningsmodellene våre, altså modellene for hvordan vi skaper merverdi for kunder og avkastning for eiere, og verdikjedene våre. Det vil si forholdet mellom hvem som leverer hva til hvem, tror Thomas Laudal.

Kina investerer nå i Afrika

Samtidig vil Kina innta stadig flere av Vestens gamle roller.

Som Vesten gjorde, investerer Kina nå mye i produksjon i utlandet. Nærmere bestemt i afrikanske land. Afrika er nemlig det siste kontinentet som står igjen når det gjelder industriell produksjon.

Vesten og Kina er i dag på mange måter motsatser: Økonomiene i Asia er kjennetegnet av sterk vekst i nasjonaløkonomien, stigende levestandard og høy andel unge. Land som Kina og India har i dag tyngdepunktet av verdens befolkning.

De gamle rike landene har på den annen side knapt noen vekst i nasjonaløkonomien, nullvekst i levestandard og lav andel unge.

Multinasjonale selskap

Dermed er situasjonen i Europa slik at en liten andel av befolkningen må finansiere en stor og krevende gruppe eldre i en økonomi som ikke vokser. 

Verden blir også mer og mer dominert av multinasjonale selskaper, og stadig flere av dem er kinesiske.

– Mens amerikanske selskap dominerte oversikten over multinasjonale selskap i 2004, var det kinesiske selskap som inntok de øverste plassene ti år senere, sier Laudal.